Khrono - nyheter om universiteter, høgskoler og forskning

På et allmøte ved Høyskolen Kristiania torsdag ble det kjent hvilke faglige ledere som skal inn i den nye høgskoleledelsen.

Den nye faglige organiseringen med tre fakulteter ble bestemt tidligere i måneden: Fakultet for næring og organisasjon, Fakultet for teknologi og helse og Fakultet for kultur og samfunn. Fakultetsnavnene er tentative, opplyser høgskolen.

Ny prorektor blir professor Tor-Morten Grønli, dekan for Kultur og samfunn blir Kristin Arnesen, dekan for teknologi og helse blir Hans Christian Åsheim, mens dekan for næring og handel blir Casper Claudi Rasmussen.

Tidligere er det blitt informert om at Tine Widerøe blir ny konserndirektør for Divisjon for studentopplevelser, Aleksander Nikolic blir konserndirektør for Divisjon for strategi, økonomi og virksomhet, og Jyoti Sharma trer inn som konserndirektør for divisjon for marked og forretning.

– Prosessen med å finne konserndirektør for Divisjon for digitalisering og teknologi pågår fremdeles, men vi satser på å lande dette i løpet av april, sier administrerende direktør Solfrid Lind.

Lind overtar selv som rektor ved høgskolen i august, og vil da være både administrerende direktør og rektor.

Forskningsrådet blir med i det europeiske samarbeidet om den åpne avgiftsfrie publiseringsplattformen Open Research Europe (ORE).

Dermed får norske forskere tilgang til gratis åpen publisering, skriver regjeringen i en pressemelding.

— Gjennom denne plattformen blir det både gratis for alle å lese forskningsartikler og gratis for forskere å publisere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Open Research Europe ble etablert av Europakommisjonen i 2021 for å gi EU‑finansierte forskere en kostnadsfri åpen publiseringsplattform. Plattformen har vokst jevnt, med over 1200 publiserte artikler og mer enn 6300 forfattere fra over 3000 institusjoner verden over.

— Jeg er veldig glad for at vi nå er en del av dette europeiske samarbeidet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

I fjor søkte 27 prosjekter om støtte til tiltak for kjønnsbalanse, mangfold og inkludering. Nå har Forskningsrådet fordelt 23 millioner kroner til 23 søkere. Det skriver Kifinfo i en pressemelding.

Ett av prosjektene som fikk gjennomslag er UiT Norges arktiske universitets «Comics for Organizational Meaning-making and Inclusive Academic Arena (COMICA)» – et initiativ som bruker humor for å skape nye samtaler mellom studenter og undervisere om mangfold og arbeidsmiljø.

– Prosjektet COMICA er innovativt fordi det kombinerer humor og tegneserier i studier av kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademiske arbeidsmiljøer, sier prosjektleder Giovanna Bertella, professor ved UiT, til Kifinfo.

Nord universitets prosjekt «SAMSAM» er et samarbeid med UiT, NTNU og OsloMet, og skal styrke samiske perspektiver ved breddeuniversitetene.

– Heldigvis er interessen for kunnskap og kompetanse om samiske samfunnsforhold, rettigheter og perspektiver økende. Gjennom SAMSAM er målet å skape ordninger og føringer for det videre arbeidet på et nasjonalt nivå, sier prosjektleder Tove Mentsen Ness.

Også prosjekter ved PRIO (Fredsforskningsinstituttet) og Norges idrettshøgskole har fått støtte.

Australia tar nå grep for å bli med i EUs forskningsprogram Horisont Europa. Statsminister Anthony Albanese kunngjorde nylig at landet vil inn i programmet fra og med 2027, skriver Times Higher Education.

Det er tidligere enn det som fram til nå har blitt kommunisert utad.

Beslutningen kommer parallelt med en ny handelsavtale og et sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom Australia og EU. Den australske regjeringen mener at et medlemskap i Horisont Europa vil gi bedre avkastning på forskningsmidler gjennom samarbeid og tilgang til store internasjonale prosjekter.

De forskningsintensive universitetene i Group of Eight bidrar med opptil halvparten av innmeldingskostnaden. Ifølge direktør Vicki Thomson er prisen for å stå utenfor høyere enn å være med.

Også universitetsorganisasjonen Universities Australia støtter initiativet, og peker på økt innovasjon, produktivitet og konkurransekraft.

Kritikere advarer mot omfattende byråkrati og fragmentert finansiering, men regjeringen mener gevinsten er større, særlig gjennom økt internasjonalt samarbeid og innflytelse på neste rammeprogram etter 2027.

UiT Norges arktiske universitet åpner for å gi studiepoeng for utvalget militære lederutdanninger. Ifølge universitetet har de gjennomført en grundig faglig vurdering av grunnleggende befalsutdanning i Forsvaret og konkludert med at deler av denne utdanningen kan godkjennes som studiepoeng på valgfrie emner på bachelornivå.

– Dette handler om å anerkjenne den kompetansen mange allerede har, og om å unngå dobbeltlæring. Militær befalsutdanning gir omfattende lederkompetanse, beslutningsevne og profesjonsforståelse som er fullt på høyde med kravene på bachelornivå, sier Rikke Gürgens Gjærum, prorektor for utdanning ved UiT, i en pressemelding.

Den nye ordningen omfatter er:

• Grunnleggende befalsutdanning (GBU)/Lagfører fellesutdanning (LFU)
• Videregående befalsutdanning 1 (VBU1)
• Videregående befalsutdanning 2 (VBU2)

UiT anbefaler at studenter med relevant militær utdanning kan få godkjent inntil 30 studiepoeng for GBU/LFU, og inntil 10 studiepoeng for henholdsvis VBU1 og VBU2, som valgfrie emner i bachelorgrader.

Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) roper varsko etter å ha mottatt en tsunami av innovasjonssøknader, skriver Science Business.

Søknadene regelrett flommet inn med 425 søknader til programmet for fysisk KI og 284 til programmet for hvordan man kan erstatte dyreforsøk i vitenskapelige eksperimenter.

De utlyste programmene gir finansiering på mellom 300.000 euro til 2,5 millioner euro til lagene som vinner frem med sine søknader.

— Er det på grunn av KI? Er det fordi medlemsstatene kutter i sine forsknings- og innovasjonsbudsjetter? Jeg vet ikke, sier EIC-president Michiel Scheffer til Science business, men legger til at KI er mye brukt og masseproduserer søknader.

På Linkedin har han tidligere skrevet: KI produserer middelmådige søknader. Likevel må disse vurderes. Dette utgjør en stor byrde for de som skal vurdere søknadene.

Nå vil EIC undersøke hvor stor andel av søknadene som faktisk skyldes KI.

EIC er en del av det europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa.

Mannen i 20-årene er varetektsfengslet og siktet for befatning med 25 kilo kokain.

Det skriver Bergens Tidende.

Mannen er en av tre personer som ble pågrepet 3. desember i fjor etter en større narkotikaetterforskning i Vest politidistrikt.

– Det er en alvorlig sak, der et nettverk i Bergen inngår i et større nasjonalt nettverk, sier politiadvokat Jørgen Henriksen til BT.

Seks personer er siktet i saken. Politiet mener studenten har en hovedrolle i nettverket sammen med en mann i 30-årene, som er bosatt på Østlandet og har en lederstilling i byggebransjen. Sammen skal de to ha kjøpt narkotika for nesten ti millioner kroner.

Politiet knytter ikke saken til noe miljø på NHH, men mener etterforskningen viser at mannen skal ha hatt en ledende rolle i narkotikaomsetning i hele landet.

Ifølge BT skal de siktede ha betalt for leveransene av narkotikaen med blant annet kryptooverføringer.

Den siktede studenten har fengslingsmøte bedt om løslatelse. I retten viste han til at han var student på NHH og ville prioritere eksamen.

Professor ved Universitetet i Bergen, Charalampos Tzoulis, er tildelt Hjernerådets forskningspris 2026. Tzoulis, som også er overlege ved Nevroklinikken, Haukeland universitetssjukehus, får prisen for sin fremragende forskning på Parkinsons sykdom og relaterte hjernesykdommer.

Tzoulis arbeid har vært viktig for å heve kunnskapen om de biologiske mekanismene bak Parkinsons sykdom og andre nevrodegenerative hjernesykdommer.

— Belastningen fra hjernesykdommer er stor både for den som rammes, deres pårørende og ikke minst samfunnet. For at vi skal forebygge og behandle hjernesykdom mer effektivt, er vi helt avhengig av dedikerte forskere som Charalampos Tzoulis. Tzoulis har et imponerende engasjement og står bak fremragende forskning som virkelig utgjør en forskjell», sier Henrik Peersen, som er generalsekretær i Hjernerådet.

Tzoulis sier han er dypt takknemlig for anerkjennelsen.

— Nevrodegenerative sykdommer representerer en enorm belastning for enkeltmennesker og samfunnet, og behovet for nye løsninger er presserende, sier han.

Hjernerådet deler hvert år ut en pris til en forsker som i særlig grad bidrar til hjerneforskningen og til økt bevissthet om hjernesykdommer i Norge.