masterundersøkelse

Litt tyngre å få jobb med master. Realister sliter

Det er blitt litt vanskeligere for nyutdannede med master å få jobb. Innen helsefag er det få problemer, mens realister opplever høyere ledighet enn andre.

Innen helse- og sosialfag er arbeidsledigheten for kandidater med master svært lav. Her fra en avslutningsseremoni for sykepleiere som har tatt master.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert Sist oppdatert

Nyutdannede masterkandidater møtte litt større utfordringer i overgangen til arbeidsmarkedet i 2023 enn i 2021, viser kandidatundersøkelsen som Nifu har gjort for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Siden sist undersøkelsen ble gjennomført, har arbeidsledigheten hos de nyutdannede med master økt fra 5,2 prosent i 2021 til 6,4 prosent i 2023. 

Undersøkelsen legges fram mandag på HK-dirs kunnskapsprat, som kan følges direkte her fra kl. 9. Den er gjennomført blant kandidater som tok en mastergrad i vårsemesteret 2023, cirka et halvt år etter fullført utdanning.

Størst er arbeidsledigheten blant realister, her oppgir 13,3 prosent å ikke være i jobb. I helse- og sosialfag er det 3 prosent som ikke er i jobb, mens bare 1,6 prosent av lærerutdannede med master svarer at de er arbeidsledige.

Jobb på kaffebar

Ikke alle får relevant jobb etter avlagt master. 16 prosent av de spurte oppgir at innholdet i jobben de har fått samsvarer dårlig med utdanningen de har tatt. Et eksempel på dette kan være å jobbe på en kaffebar selv om man har en mastergrad i rettsvitenskap.

Videre svarer 7 prosent at de er undersysselsatt, det vil si at de jobber deltid selv om de ønsker heltidsjobb.

Andelen er høyest blant mastere i humanistiske og estetiske fag. I disse fagene sier 14,6 prosent at de ikke har full jobb, noe som er signifikant høyere enn alle andre fagfelt, viser rapporten.

Hoel: Lønner seg å ta master

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel påpeker at et overveiende flertall av de nyutdannede masterkandidatene er i jobb etter et halvt år. 

— Mange av disse har en jobb som samsvarer nokså godt med utdanningen de har tatt, men det er også noen grupper som opplever større utfordringer i overgangen fra utdanning til jobb, sier han i en pressemelding.

— Først og fremst viser denne undersøkelsen tydelig at det lønner seg å ta en mastergrad. Selv om tallet på nyutdannede med mastergrad er mer enn doblet de siste ti årene, er det ikke tegn til at arbeidsmarkedet er mettet eller at de nyutdannede sliter mer enn før med å få jobb, sier han.

Selv om arbeidsledigheten for nyutdannede med master gikk opp fra 2021 til 2023, viser Nifus tall at den likevel ligger under snittet for perioden 2011—2023.

Lettest for lærere og innen helsefag

Størst sjanser for raskt å komme i jobb og få en relevant jobb, har profesjonsutdannede, særlig masterkandidater med lærerutdanning eller helse- og sosialfag. De opplever svært lav arbeidsledighet. Det samme gjelder jurister.

I 2023, som i tidligere undersøkelser, er det kandidater innen natur- og realfag som opplever den høyeste arbeidsledigheten, 13,3 prosent.

Samfunnsvitere og humanister ligger på 10,6 prosent ledighet, en liten økning fra 2021.

Ikke de helt store endringene

Forskningsleder Jannecke Wiers-Jenssen sier at kandidatundersøkelsen for 2023 ikke viser de store endringene siden forrige undersøkelse.

— Det er litt flere arbeidsledige og litt flere som har jobber der innholdet ikke matcher utdanningen. Kandidater innen disiplinfagene har større utfordringer enn andre, men dette har vært bildet lenge, sier hun til Khrono.

Jannecke Wiers-Jenssen

At mastere innen natur- og realfag opplever den største arbeidsledigheten, er noe som kan komme overraskende på mange.

— Av og til blir folk overrasket over at realfag har disse problemene, for man oppfordres jo til å velge slike fag. Men trenden har vært slik lenge, påpeker hun.

Vanskeligere enn forventet

Et nytt spørsmål i denne undersøkelser handler om hvilke forventninger de masterutdannede har til sine sjanser på arbeidsmarkedet. Høyest andel som har opplevd overgangen til arbeidslivet som vanskeligere enn forventet, fant forskerne blant kandidater i realfag, samfunnsfag og humanistiske og estetiske fag. 

— Gitt at trendene har vært slik gjennom mange år, er det litt overraskende at studentene ikke i større grad har tatt innover seg at det kan bli litt vrient å få seg jobb. For en del kommer dette brått på, og hvis de hadde tenkt litt mer på det på forhånd, så kunne man kanskje tatt noen grep som ville gjort overgangen til arbeidslivet lettere, sier Jannecke Wiers-Jenssen.

Må forberedes bedre

Oddmund Hoel mener at det ikke er særlig overraskende at overgangen til arbeidslivet er lettere for de som har utdannet seg til en profesjon.

— Her mener jeg utdanningene har en oppgave i å forberede studentene bedre på oppgaver i arbeidslivet. Jeg tror vi trenger bedre samarbeid mellom arbeidslivet og universiteter og høgskoler. Det kan gi arbeidsgiverne bedre forståelse av hva kandidatene kan, og kan gjøre undervisningen mer arbeidslivsrelevant, sier han.

Han kommer med en oppfordring til arbeidsgiverne:

— Jeg tror mange arbeidsgivere må tørre å ta større sjanser. En del etterspør smale spesialister, som gjør det vanskelig for andre masterkandidater å «treffe». Nå er vi i en periode der det er mangel på arbeidskraft. Da må arbeidsgiverne ta ansvar for å være litt mer nysgjerrige på ulike typer søkere og rekruttere bredere. De må også gjøre seg bedre kjent blant studentene, sier Hoel.

Trengs master?

Ifølge undersøkelsen mener omtrent to av tre kandidater at mastergrad er passende utdanningsnivå for jobben de har. Andelen er høyest blant jurister (83 prosent). Også blant mastere i i teknologiske fag og lærer- og pedagogikkutdanning er andelen som svarer at mastergrad er passende utdanningsnivå, relativt høy. Her svarer tre av fire at mastergrad er passende nivå for jobben, går det fram av rapporten.

I motsatt ende av skalaen finner vi dem som har master i humanistiske og estetiske fag, der drøyt halvparten mener at mastergrad er passende nivå til jobben. 

Noen mener at jobben de har ikke krever høyere utdanning i det hele tatt. Dette gjelder bortimot 22 prosent av kandidatene innen humanistiske og estetiske fag, og 16 prosent innen samfunnsfag.

nifu master karriere kandidatundersøkelse hk-dir arbeidsmarked nyheter masterutdanning
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS