Litt tyngre å få jobb med master. Realister sliter

Nyutdannede masterkandidater møtte litt større utfordringer i overgangen til arbeidsmarkedet i 2023 enn i 2021, viser kandidatundersøkelsen som Nifu har gjort for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Siden sist undersøkelsen ble gjennomført, har arbeidsledigheten hos de nyutdannede med master økt fra 5,2 prosent i 2021 til 6,4 prosent i 2023. 

Undersøkelsen legges fram mandag på HK-dirs kunnskapsprat, som kan følges direkte her fra kl. 9. Den er gjennomført blant kandidater som tok en mastergrad i vårsemesteret 2023, cirka et halvt år etter fullført utdanning.

Størst er arbeidsledigheten blant realister, her oppgir 13,3 prosent å ikke være i jobb. I helse- og sosialfag er det 3 prosent som ikke er i jobb, mens bare 1,6 prosent av lærerutdannede med master svarer at de er arbeidsledige.

Jobb på kaffebar

Ikke alle får relevant jobb etter avlagt master. 16 prosent av de spurte oppgir at innholdet i jobben de har fått samsvarer dårlig med utdanningen de har tatt. Et eksempel på dette kan være å jobbe på en kaffebar selv om man har en mastergrad i rettsvitenskap.

Videre svarer 7 prosent at de er undersysselsatt, det vil si at de jobber deltid selv om de ønsker heltidsjobb.

Andelen er høyest blant mastere i humanistiske og estetiske fag. I disse fagene sier 14,6 prosent at de ikke har full jobb, noe som er signifikant høyere enn alle andre fagfelt, viser rapporten.

kompetanse

Norge lider ikke av «master­syke», ifølge undersøkelse

Hoel: Lønner seg å ta master

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel påpeker at et overveiende flertall av de nyutdannede masterkandidatene er i jobb etter et halvt år. 

— Mange av disse har en jobb som samsvarer nokså godt med utdanningen de har tatt, men det er også noen grupper som opplever større utfordringer i overgangen fra utdanning til jobb, sier han i en pressemelding.

— Først og fremst viser denne undersøkelsen tydelig at det lønner seg å ta en mastergrad. Selv om tallet på nyutdannede med mastergrad er mer enn doblet de siste ti årene, er det ikke tegn til at arbeidsmarkedet er mettet eller at de nyutdannede sliter mer enn før med å få jobb, sier han.

Selv om arbeidsledigheten for nyutdannede med master gikk opp fra 2021 til 2023, viser Nifus tall at den likevel ligger under snittet for perioden 2011—2023.

Lettest for lærere og innen helsefag

Størst sjanser for raskt å komme i jobb og få en relevant jobb, har profesjonsutdannede, særlig masterkandidater med lærerutdanning eller helse- og sosialfag. De opplever svært lav arbeidsledighet. Det samme gjelder jurister.

I 2023, som i tidligere undersøkelser, er det kandidater innen natur- og realfag som opplever den høyeste arbeidsledigheten, 13,3 prosent.

Samfunnsvitere og humanister ligger på 10,6 prosent ledighet, en liten økning fra 2021.

Ikke de helt store endringene

Forskningsleder Jannecke Wiers-Jenssen sier at kandidatundersøkelsen for 2023 ikke viser de store endringene siden forrige undersøkelse.

— Det er litt flere arbeidsledige og litt flere som har jobber der innholdet ikke matcher utdanningen. Kandidater innen disiplinfagene har større utfordringer enn andre, men dette har vært bildet lenge, sier hun til Khrono.

At mastere innen natur- og realfag opplever den største arbeidsledigheten, er noe som kan komme overraskende på mange.

— Av og til blir folk overrasket over at realfag har disse problemene, for man oppfordres jo til å velge slike fag. Men trenden har vært slik lenge, påpeker hun.

kandidatundersøkelse

Realister sliter mest av alle på arbeidsmarkedet

Vanskeligere enn forventet

Et nytt spørsmål i denne undersøkelser handler om hvilke forventninger de masterutdannede har til sine sjanser på arbeidsmarkedet. Høyest andel som har opplevd overgangen til arbeidslivet som vanskeligere enn forventet, fant forskerne blant kandidater i realfag, samfunnsfag og humanistiske og estetiske fag. 

— Gitt at trendene har vært slik gjennom mange år, er det litt overraskende at studentene ikke i større grad har tatt innover seg at det kan bli litt vrient å få seg jobb. For en del kommer dette brått på, og hvis de hadde tenkt litt mer på det på forhånd, så kunne man kanskje tatt noen grep som ville gjort overgangen til arbeidslivet lettere, sier Jannecke Wiers-Jenssen.

Må forberedes bedre

Oddmund Hoel mener at det ikke er særlig overraskende at overgangen til arbeidslivet er lettere for de som har utdannet seg til en profesjon.

— Her mener jeg utdanningene har en oppgave i å forberede studentene bedre på oppgaver i arbeidslivet. Jeg tror vi trenger bedre samarbeid mellom arbeidslivet og universiteter og høgskoler. Det kan gi arbeidsgiverne bedre forståelse av hva kandidatene kan, og kan gjøre undervisningen mer arbeidslivsrelevant, sier han.

Han kommer med en oppfordring til arbeidsgiverne:

— Jeg tror mange arbeidsgivere må tørre å ta større sjanser. En del etterspør smale spesialister, som gjør det vanskelig for andre masterkandidater å «treffe». Nå er vi i en periode der det er mangel på arbeidskraft. Da må arbeidsgiverne ta ansvar for å være litt mer nysgjerrige på ulike typer søkere og rekruttere bredere. De må også gjøre seg bedre kjent blant studentene, sier Hoel.

utdanningsinflasjon

Mener mastergrad gir modnere medarbeidere

Trengs master?

Ifølge undersøkelsen mener omtrent to av tre kandidater at mastergrad er passende utdanningsnivå for jobben de har. Andelen er høyest blant jurister (83 prosent). Også blant mastere i i teknologiske fag og lærer- og pedagogikkutdanning er andelen som svarer at mastergrad er passende utdanningsnivå, relativt høy. Her svarer tre av fire at mastergrad er passende nivå for jobben, går det fram av rapporten.

I motsatt ende av skalaen finner vi dem som har master i humanistiske og estetiske fag, der drøyt halvparten mener at mastergrad er passende nivå til jobben. 

Noen mener at jobben de har ikke krever høyere utdanning i det hele tatt. Dette gjelder bortimot 22 prosent av kandidatene innen humanistiske og estetiske fag, og 16 prosent innen samfunnsfag.