Tok aldri hensyn til rapporten som viste 43 prosent tekstlikhet

I protokollen og vedtaket fra Nemnda for studentsaker ved Nord universitet i saken som handler om masteroppgaven til Ingvild Kjerkol, beskrives det innledningsvis at man i 2021 fant 19 prosent tekstlikhet. I 2024 fant man 43 prosent.

Tallet blir utdypet noe nede i vedtaket/protokollen, men ingen steder står det at økningen fra 19 til 43 prosent skyldes medieoppslag, og at nemnda derfor ikke har tatt hensyn til den store økningen i tekstlikhet.

Det står forklart at tekstsammenfall ikke nødvendigvis handler om fusk, men at det kan handle om overskrifter, sitater, referanser, litteraturliste og vedlegg.

Det høye tallet for tekstlikhet ble gjenstand for en rekke medieoppslag fredag kveld da protokollen ble kjent for media, deriblant både NTB, Adresseavisen og Khrono.

— Mange treff som ikke er relevante

Nemndas leder Eilif Nordahl sier til Khrono at de ikke har forholdt seg til på 43 prosenttallet.

— Dette forklarer vi godt i vår protokoll. Når man gjennomfører plagiatkontroll i 2024, vil man jo få mange treff som ikke er relevante, sier Nordahl i et intervju med Khrono onsdag, publisert i saken om kommisjonen som er kritisk og overrasket over nemndas håndtering av saken.

Kjerkol-saken

Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda

Khrono spurte ham også om hvorfor tallet da var sitert og kommunisert så tidlig og tydelig i protokollen. Det hadde han ikke noe svar på annet, enn at VG og andre medier hadde misforstått tallet.

Adresseavisen har også omtalt forvirringen rundt tallet på 43 prosent tekstlikhet.

Kjerkol skrev det først på facebook

Dagen etter at hun gikk av som helse- og omsorgsminister, skrev Ingvild Kjerol selv om tallet på 43 prosent tekstlihet i kommentarfeltet hos Mathias Fischer:

«43% i den nyeste rapporten inkluderer treff også på selve oppgaven og alt som er skrevet om oppgaven siden 20 januar, feks VG og andre medier sine artikler. Nemda har tatt sin beslutning på bakgrunn av samme funn på tekstlikhet som også ble kjent i den opprinnelige sensuren, altså tekstlikhet på 19%.» 

Hun la også ved en skjermdump som viste at nettopp omtaler av oppgaven «slår inn» i plagiatkontrollen som er tatt etter at media har begynt å referer fra oppgaven, skriver Adressavisen.

Har ikke lagt til grunn mer tekstlikhet

Overfor Khrono poengterte Kjerkols advokat, Marianne Klausen, i et intervju i helgen at 43 prosent tekstlikhet ikke kunne stemme.

— I saken til mine klienter er det ikke fremkommet mer tekstlikhet nå enn da sensorene foretok undersøkelser etter plagiatkontroll i 2021. Tekstlikheten i seg selv var ifølge sensorene ikke alarmerende. Sensorene brukte sitt forvaltningsskjønn og konkluderte med at det ikke var grunnlag for å mistenke studentene for fuska Kjerkol.

Hun sa også:

— Det er viktig å ha med seg at verken universitetet eller nemnda for studentsaker har lagt til grunn at det er funnet mer tekstsammenfall nå enn det som ble funnet i 2021, sa hun til Khrono i helga.

Khrono har kontaktet Kjerkol sin advokat Marianne Klausen, med spørsmål om måten dette tallet på 43 prosent tekstlikhet har blitt kommunisert. Klausen sier at hennes klienter ikke ønsker å gi noen kommentar.

Kjerkol-saken

Mener universitetet ikke kan annullere masteren.— Retts­sikkerhets­problem

Så bort fra faglige vurderinger

Det var 20. januar at NRK og VG som første medier omtalte flere tekstlikheter mellom masteroppgaven skrevet av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og en medstudent i 2021, og tidligere leverte oppgaver.

Selv uttalte helseminister Kjerkol at hun ikke hadde kopiert, og i hvert fall ikke fusket med vilje slik Nemnda for studentsaker ved Nord universitet nå har konkludert med. Blant annet en redigeringsfeil gjorde at noen formuleringer ble stående igjen, sa hun. Dette er en forklaring hun holder på den dag i dag.

Nemnda valgte å se bort fra vurderingene både til tidligere sensorer, samt den faglige kommisjonen som var nedsatt og som har gått gjennom både oppgave og plagiatrapporter.

Nemndq for studentsaker ved Nord universitet er ledet av Eilif Nordahl. Den konkluderte 11. april med at Kjerkols masteroppgave ble underkjent på grunn av fusk, og at Kjerkol har fusket med vilje. 

Etter denne knusende dommen ga statsminister Jonas Gahr Støre Kjerkol beskjed om at hun måtte gå av.