Debatt ● Trond Amundsen

Plagiat er tyveri og grensen er enkel

Vi som forsker, enten vi er professorer eller studenter, er helt avhengige av tillit. Derfor er det forsknings­institusjonenes ansvar å fremme normer og verdier som motvirker juks, og at vi er enige om tydelige og lettforståelige kjøreregler for hva som er juks.

Det kan ikke være slik at vi aksepterer «litt juks» men ikke «mye juks», mener Trond Amundsen. — Går man over den grensen har man begått tyveri av andres åndsverk. Da har man plagiert. Altså jukset, eller fusket.
Trond Amundsen
Professor, NTNU Trond Amundsen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I kjølvannet av underkjenningen av Kjerkols masteroppgave pågår nå en diskusjon om hva som er plagiat, og hvor mye tekstlikhet som skal til for å være et problem. Og Kjerkol selv bestrider nemndas konklusjon om at hun har jukset med forsett.

Men utgangspunktet er enkelt og klart: tar man andres tekst og framstiller den som sin egen, så plagierer man. Da stjeler man åndsverket til den som opprinnelig har skrevet teksten. Det er tyveri av tekst — av noe en annen har gjort sitt beste for å formulere.

Tekst-tyveri er plagiat enten det er en liten setning man stjeler, eller større tekstbiter. Klipper man fra andres tekst og limer inn i sin egen plagierer man. Det er ingen som klipper og limer uten å vite at de gjør det. Sånt er ikke slurv. Det er aktive handlinger — det er tyveri av tekst enten det skjer i stort eller lite omfang. 

Unntaket er selvsagt når man siterer andre. Da skal det opplagt gjengis ordrett, markeres med anførselstegn, og det skal oppgis kilde — både for å hedre den som hedres bør, og for at leseren skal kunne sjekke kilden. At sitater skal stå i anførselstegn er grunnleggende kunnskap i akademisk skriving. Det er universitetenes og høyskolenes ansvar å formidle dette til sine studenter. 

Jeg har vanskelig for å forstå at noen kan ha som mål å gjengi et sitat, og så glemme både anførselstegn og kilde. Men det er trolig mulig — og da kan man med et snilt ord kalle det slurv. Skjer det mange ganger er det ikke slurv lenger — da er det systematisk feil, og plagiat. Da framstår det som om man har tenkt og formulert disse tankene selv.

I noen omtaler av Kjerkol-saken virker det som sitater med manglende anførselstegn og kilde er hovedproblemet. Men basert på massemedias gjennomganger av Kjerkols oppgave er det klart at dette bare utgjør en liten del av tekstlikheten. I svært mange tilfeller — trolig de fleste — har tekstbiter fra andres verk blitt innarbeidet i egen tekst på en måte som får det til å se ut som Kjerkols eget arbeid, med innskutte egne ord og setningsdeler, og uten noen tegn på at det siteres. Dette er åpenbart klipp- og lim-plagiat. 

Klipp-og-lim er like mye tekstlig tyveri — plagiat — på alle deler av en oppgave eller artikkel.

Trond Amundsen

Vi vet ikke hvorfor Kjerkol og medstudenten hennes har gjort dette igjen og igjen. Det kan nesten virke som de har tenkt «det var godt sagt, det bruker vi». Men man skriver verken masteroppgaver eller forskningsartikler ved å klippe sammen andres gode tanker og formuleringer. Man skriver selv. Å formulere setninger og argumenter er en sentral del av den vitenskapelige prosessen.

I et nylig innlegg ble det hevdet at det er forskjell på plagiat i teori og metode-delen av en oppgave, og plagiat i diskusjonsdelen. Dette er et forståelig argument, for det er særlig i analysene og diskusjonsdelen av arbeidet at studenter og forskere viser sine forskningsferdigheter og sin selvstendighet. Men en viktig del av forskningsprosessen er også å formulere en god bakgrunn og motivasjon for forskningsprosjektet, og å motivere og beskrive relevante metoder. Klipp-og-lim er like mye tekstlig tyveri — plagiat — på alle deler av en oppgave eller artikkel.

Ingen av oss vet om Kjerkol og medstudenten trodde det var greit å klippe og lime smått og stort fra andres oppgaver, bøker og forskningsartikler, og sette det sammen med egne formuleringer og ord. Dette har Kjerkol meg bekjent ikke uttrykt seg klart om. 

Det svært store omfanget kan tyde på at de kan ha trodd det var greit. Men det er altså ikke greit, som de fleste vet og forstår. Har ikke Kjerkol og medstudenten skjønt dette kan man spørre om Nord universitet kunne gjort mer i opplæringen om vitenskapelig forfatterskap. Hvis Kjerkol og medstudenten ikke har skjønt at de jukset er det mindre moralsk forkastelig. Men det er fortsatt like vitenskapelig forkastelig, det er fortsatt forsettlig i juridisk forstand, og det er fortsatt juks.

Vitenskapen og vi som forsker, enten vi er professorer eller studenter, er helt avhengig av tillit — i forskersamfunnet, hos beslutningstakere og næringsliv, og blant folk flest.

Trond Amundsen

Vitenskapen og vi som forsker, enten vi er professorer eller studenter, er helt avhengige av tillit — i forskersamfunnet, hos beslutningstakere og næringsliv, og blant folk flest. Det er lett å jukse i forskning hvis man vil. Derfor er det forskningsinstitusjonenes ansvar å fremme normer og verdier som motvirker juks, og det er viktig at studenter og forskere har tydelige og lettforståelige kjøreregler for hva som er juks. Reglene bør sette klare grenser mellom rett og galt. 

Det kan ikke være slik at vi aksepterer «litt juks» men ikke «mye juks». Mengden av tekstlikhet bør ikke være vesentlig for om en tekst dømmes for «juks», og heller ikke hvilke deler av oppgaven det gjelder. Det vesentlige er om man har utgitt andres tekst som sin egen, i smått eller stort. Går man over den grensen har man begått tyveri av andres åndsverk. Da har man plagiert. Altså jukset, eller fusket.

trond amundsen debatt fusk juks masteroppgave meninger ntnu plagiat
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS