Økonomi

Nedbemanning ved NTNU-fakultet går for tregt. Vurderer sluttpakker

Ett år med naturlig avgang har ikke gitt ønsket effekt for medisin- og helseutdanningene ved NTNU. Samtidig er ansatte så bekymret at det har utløst møter mellom fagforeningene og departementet.

Portrett av konstituert rektor Tor Grande
NTNU sliter med økonomien, og ved helse- og medisinfakultetet må de nå til med sterkere skyts for å få ned antall ansatte etter et år med ansettelsesstopp og nedbemanning gjennom naturlig avgang.
Publisert

— Vi har hatt nedbemanning gjennom naturlig avgang i over et år nå, men det går ikke fort nok. Så nå må vi begynne å se på andre metoder, og det vil nok bli tilbudt sluttpakker etter hvert, sier Siri Forsmo.

Dekanen ved NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap har behov for at 70 ansatte takker for seg for at budsjettet skal nås, etter at hun fikk tommel ned fra fakultetsstyret til å styre mot et underskudd på 100 millioner for 2024.

Nå diskuteres og vurderes det opp og ned og i mente hvordan de skal innrette seg for å nå målene. 

Bekymrings­møte med departementet

Opprinnelig skulle det lokale samarbeidsutvalget ha drøftet «Gjennomgang av studieporteføljen med sikte på reduksjon av studieprogram/studieretninger/studiesteder» to ganger denne måneden. Begge gangene ble drøtingene utsatt for å få på plass et bedre beslutningsgrunnlag.

Men kuttes må det, og bekymringen for konsekvensene av kuttene NTNU må gjennom har ført til at toppene i Unio og Norsk sykepleierforbund (NSF) har hatt møter med Kunnskapsdepartementet.

— Møtet med Unio og NSF ble satt opp etter initiativ fra organisasjonene. Statssekretæren og embetsverket lyttet til dem, og temaet var bekymringer som organisasjonene hadde mottatt fra sine medlemmer om sykepleierutdanningene i Gjøvik og Ålesund, opplyser departementet overfor Khrono.

Det var forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i NSF og Unio-leder Ragnhild Lied som møtte departementet.

Larsen har ikke hatt anledning til å svare på våre spørsmål om møtet, men Lied i Unio forteller at bakgrunnen for møtet var den økonomiske situasjonen i sektoren generelt, og de store kuttplanene ved NTNU-fakultetet spesielt.

— Vi ønsket å videreformidle de tilbakemeldingene vi har fått fra våre tillitsvalgte for å synliggjøre konsekvensene av det som skjer ved NTNU nå. Det er lagt opp til en kraftig nedskjæring, og våre tillitsvalgte frykter at dette på sikt vil føre til nedlagte utdanninger innen helse, sier Lied.

— Det var særlig viktig for oss å peke på de mulige konsekvensene for helsefagene ettersom en nedbygging her vil være i strid med det uttalte målet fra regjeringens side om å utdanne flere innen disse fagene.

I etterkant av møtet tok departementet kontakt med NTNU «for å få faktaopplysninger knyttet til sykepleierutdanningene». Departementet understreker at de «fremsatte ingen budskap under samtalen».

— De ringte og var bekymret ettersom de skulle ha hørt at vi skulle legge ned sykepleierutdanningen, men det stemmer jo ikke, sier dekanen.

Sparetiltakene merkes allerede til høsten

Ut fra titlene på sakspapirene, som er unntatt offentlighet, er ergoterapi, radiografi, helsesykepleie, global helse og avansert klinisk allmennsykepleie blant studieprogrammene hvor det kanskje må kuttes.

For ergoterapiens del merkes kuttene allerede denne høsten. Kombinasjonen av ansettelsesstopp og en ansatt som har sagt opp jobben sin, har ført til nullopptak i ergoterapi på Gjøvik.

I Ålesund reageres det på forslag om å legge ned mastergraden i helsesykepleie og samle studentene i Trondheim. Så kraftig var reaksjonene at konstituert rektor Tor Grande, ifølge Universitetsavisa, dro nedover og holdt et allmøte hvor han lovte en «god prosess».

— Jeg har hatt en veldig tett dialog med fakultetet hvor jeg har blitt orientert om arbeidet. Fra mitt ståsted har det vært viktig å se endringene fakultetet jobber med fra et helhetlig perspektiv, sier den konstituerte rektoren til Khrono.

Han sier han har vært spesielt opptatt av konsekvensene som kutt vil kunne få for NTNUs campuser i Ålesund og på Gjøvik ettersom de med færre studenter og studieprogram er mer sårbare når noe kuttes.

— Har prosessen vært god?

— Det har jeg ikke detaljkunnskapen til å kunne svare på. Men jeg vil si at vi generelt er opptatt av å ha gode prosesser, og selv om vi har det travelt med å spare penger, så betyr ikke det at vi kan kjøre dårligere prosesser.

— Dere skal utdanne mer helsepersonell, drive forsvarlig og samtidig kutte 100 millioner på det ene fakultet. Er det mulig?

— De økonomiske rammene er blitt så stramme at det til syvende og sist må gå utover aktivitetsnivået. For å opprettholde kvaliteten er vi nødt til å redusere aktiviteten, og det vil påvirke studietilbudet.

Powered by Labrador CMS