publisering
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse
Førsteamanuensis Ingar Haaland ved Norges Handelshøyskole fikk 64.000 kroner i publiseringsbonus for å publisere to artikler i topptidsskrifter. Flere andre høgskoler og forskningsinstitutter har lignende ordninger.
— Det var mye jobb. Det var en stor revisjon av artikkelen, de har ganske høye krav. Men det var veldig gøy å publisere i QJE, sier førsteamanuensis Ingar Haaland ved Norges Handelshøgskole (NHH).
Tidsskriftet QJE (Quarterly Journal of Economics) regnes blant de aller beste innen økonomifaget. Haaland har prøvd å publisere her tidligere, uten å nå opp.
Men i fjor fikk han, sammen med fire medforfattere, inn en artikkel. Den handler om hvordan ulike narrativer kan endre samfunnsdebatten ved å gjøre folk mer villige til å uttrykke kontroversielle synspunkter.
20 000 for én artikkel
Høgskolen vil
veldig gjerne at deres ansatte skal publisere i slike tidsskrifter. Derfor
betalte de i fjor 120.000 i kroner i lønnsbonus til ansatte for en
artikkel som når gjennom nåløyet til QJE og andre utvalgte tidsskrifter. Fordelt på fem forfattere, ble det
24.000 kroner til Haaland.
I fjor fikk han dessuten, sammen en annen forsker, inn en annen artikkel i topptidsskriftet The Review of Economics and Statistics.
Det utløste 40.000 kroner i lønnsbonus.
I alt altså 64.000 kroner.
Som lønn eller forskningsmidler
Norges Handelshøgskole er blant flere høgskoler og forskningsinstitutter som utbetaler bonuser til sine ansatte når de får publisert artikler, viser informasjon Khrono har innhentet. Noen gir det som lønn, mens andre som forskningsmidler. Enkelte belønner alle artikler i godkjente kanaler, andre kun artikler i topptidsskifter.
Flere er skeptiske til å gi lønnsbonus for å publisere.
— Jeg tenker at det er en litt uheldig retning, sier biologiprofessor Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo
Det er primært private institusjoner som har slike ordninger. I tillegg til NHH, gjelder det Handelshøyskolen BI, NLA Høgskolen, MF vitenskapelig høgskole, forskningsinstituttene PRIO, FNI og NUPI, og i noen grad NTNU og Høgskolen Kristiania, opplyser de (se faktaboks).
Ikke bonus for nivå 1-artikler
Her er noen eksempler:
- Handelshøyskolen BI opplyser at de belønner en artikkel som ligger på nivå 2 i det norske systemet, med 27.000 kroner i ekstra lønn. En monografi på nivå 2 gir 72.000 kroner, mens høgskolen normalt ikke gir bonus for nivå 1-artikler.
- Forskningsinstituttet NUPI gir 10.000 kroner i lønnsbonus for hvert «bonuspoeng», som vektes i forhold til blant annet tidsskrift, forlag og antall forfattere.
- MF vitenskapelig høgskole har mer beskjedne summer, og pengene legges til forskernes driftsmidler. Der gir for eksempel en tidsskriftsartikkel på norsk en bonus 2000 kroner, mens en artikkel på engelsk gir 4000 kroner.
— Blir ikke mer interessert i å forske
Førsteamanuensis Ingar Haaland ved NHH sier at pengene i seg selv ikke er så viktige, men synes det er en god anerkjennelse.
— Jeg tror det i større grad handler om å gi et signal om at skolen verdsetter forskning av høy kvalitet, enn at ansatte er veldig motivert for å få publikasjonsbonus. For min del er det veldig fint å få en publikasjonsbonus, det er en fin anerkjennelse fra skolen. Men det ikke sånn at jeg blir mer interessert i å forske fordi jeg kan få penger privat, sier han.
Det er ikke mange NHH-ansatte som får bonus, i fjor gjaldt det 14 forskere, ifølge nettsiden deres.
Høgskolen har to lister med tidsskrifter som gir bonus (se faktaboks).
— Jeg liker at de har valgt ut en del gode tidsskrifter, som støtter opp under skolens strategi om å levere forskning av høy kvalitet. Så det er ikke sånn at bonusene deles ut over en lav sko. Jeg tror bonuslista er viktig for å bygge en kultur på skolen, og vise at dette er noe skolen verdsetter, sier Haaland.
I dag utløser riktignok publisering i tidsskrifter penger fra staten.
Men staten gir pengene til institusjonene, ikke til den enkelte forsker. Denne ordningen har dessuten regjeringen vedtatt å avskaffe fra neste år.
— Det aller beste
NHH har sin egen bonusliste med i underkant av 60 tidsskrifter, som baserer seg handelshøgskole-rangeringen Academic Journal Guide. Satsene ble oppjustert i år. Å publisere her gir 100.000 kroner i lønnsbonus, delt på antall forfattere. Medforfattere som ikke er ansatt ved NHH, får ikke penger.
Den andre er topp-50 listen til avisen Financial Times. Å publisere her gir 80.000 i bonus for NHH-ansatte.
Hvis tidsskriftet står på begge disse listene, gir det 200.000 kroner i bonus.
— Dette er «top of the crop». Dette er det aller beste du kan publisere i innenfor våre fagområder, sier prorektor for forskning Malin Arve.
— Hvorfor gjør dere dette?
— For oss er det for å sende signal om at vi setter pris på at de publiserer i denne typen publikasjoner, at det er viktig for oss at våre forskere når opp i konkurransen om å publisere i disse tidsskriftene.
Hun fortsetter:
— Jeg tror ikke dette endrer hvor langt forskerne strekker seg, for dette er karrieremessig bra for dem, uansett om de blir hos oss eller ikke.
Hun sier at det også er viktig i rekrutteringsarbeidet.
— Det er viktig når vi skal rekruttere på det internasjonale arbeidsmarkedet at vi kan vise til at vi har samme type ordninger, og setter pris på ambisiøs forskning, på samme måte som andre ambisiøse handelshøgskoler.
— Kan det ikke være urettferdig overfor dem som for eksempel underviser mer?
— Ja, det kan du si. Det kan selvfølgelig føles som urettferdig fra mange sider. Det er også veldig mye god forskning som ikke når opp, for det er snakk om ekstremt få publikasjoner. Men vi har også andre ordninger der vi løfter fram andre ting, sier hun og nevner undervisnings- og forskningspriser.
Kritisk til lønnsbonus
Å gi lønnsbonus for publisering er ikke ukontroversielt.
NTNU-professor Aksel Tjora, som har markert seg som en kritisk stemme til markedsretting av akademia, er skeptisk til ideen.
— Å ha privatøkonomiske insentiver for å gjøre jobben sin, kan trekke oppmerksomheten litt mye mot «produksjonen», i industriaktig forstand, sier han.
— Hva kan det føre til?
— For eksempel kan noen si at i stedet for å ha med en kollega, vil jeg skrive min artikkel alene, med tap av kollegialitet og kvalitet. Eller at flere vil redusere tid brukt på undervisning, veiledning og formidling, siden man ikke får ekstra lønn for dette, illustrerer han.
Den profilerte biologiprofessoren Dag O. Hessen sier:
— Et slikt økonomisk insitament tenker jeg at burde vært unødvendig. De fleste av oss får prestisje, skulderklapp og vennlige ord, og for så vidt også mulighet for stillingsopprykk, for å publisere. Den personlige tilfredsheten ved å bidra med noe, bør ligge i bunn. Jeg synes det er litt rart hvis alt her i samfunnet skal belønnes og premieres med penger på kontoen.
8000 kr per publiseringspoeng
Også instituttet til Tjora belønner enkeltforskere for publisering. Dette gis imidlertid som driftsmidler, og ikke som lønn. En lignende ordning hadde tidligere også instituttet til Hessen. Dette synes de to er greit.
— Da kommer pengene konkret til nytte. Det har også noe med at vi ofte betaler for å få disse artiklene publisert, og det er ikke alltid så lett å finne de midlene, sier Hessen.
Arve Hjelseth, som er Tjoras kollega ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, synes også dette er en fin ordning. Ved instituttet utløser ett publiseringspoeng 8000 kroner.
— Jeg kan for eksempel reise på konferanser uten å søke om midler, fordi systemet tildeler driftsmidler til meg. Så det er veldig ubyråkratisk, man slipper å ha en komite som sitter og behandler søknader, sier Hjelseth. Også han er skeptisk til at pengene skal utbetales som lønn.
— Vitenskapelig publisering er ofte et mer kollektivt prosjekt enn det som framgår på forfatterlista. Noen er for eksempel flinke til å skaffe midler, mens andre er flinke på å få det publisert, sier han.
Kina: Millionbonus for én artikkel
Dag O. Hessen trekker fram Kina som eksempel på et land som har dratt belønningssystemet langt.
Ifølge en studie fra 2017 kunne en kinesisk forsker tjene over 100.000 amerikanske dollar for én artikkel, altså over én million norske kroner etter dagens kurs. Publisering i topp-tidsskriftene Science og Nature ga i snitt 44.000 dollar.
I 2020 instruerte imidlertid kinesiske myndigheter institusjonene om å slutte med publiseringsbonuser. Bakgrunnen var blant annet at de mente at systemet bidro til vitenskapelig uredelighet og at kvantitet ble prioritert over kvalitet.