opptak
Vil lempe på karakterkrav allerede fra høsten. På Vestlandet jubler de
Allerede fra høsten av ønsker regjeringen å fylle opp tomme plasser på sykepleieutdanningene med søkere som ikke oppfyller dagens karakterkrav.
Norge trenger flere sykepleiere. Derfor ønsker regjeringen at tomme studieplasser på sykepleierutdanningen fylles opp med søkere som ikke oppfyller dagens krav om 3 i fagene matematikk og norsk, allerede fra i høst.
Dette går fram av forslag til endringer i opptaksforskriften som ble sendt høring tirsdag 23. april.
Forutsetningen er at Stortinget vedtar å fjerne karakterkravet, eller nivåkravet som det også kalles, når saken skal behandles der før sommeren.
På grunn av søknadsfrister og endringer i opptakssystemene er det ikke mulig å fjerne karakterkravet fullstendig allerede fra høsten av.
I stedet foreslår regjeringen en overgangsordning som innebærer at universiteter og høgskoler som ønsker det kan fylle opp tomme plasser etter at samordna opptak er over. Fra og med 20. juli skal de kunne ta opp søkere som ikke oppfyller dagens karakterkrav gjennom lokalt opptak.
Høringsfristen for forskriftsendringene er 7. juni.
— Veldig gode nyheter
Prorektor for utdanning ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Anne-Grethe Naustdal, er veldig glad for formuleringene i høringsnotatet fra regjeringen. HVL var blant de som i høst søkte om unntak fra karakterkravene blant annet på sykepleie og fikk nei.
— Dette er veldig gode nyheter for oss, og vi er veldig glade for dette, sier Naustdal. Hun poengterer at dette selvsagt er avhengig av at forslagene går gjennom i Stortinget.
Der har SV har opplyst overfor Khrono at de støtter regjeringen i denne saken.
— Vi må anta at situasjonen rundt søkertall og opptak er noenlunde lik til sommeren slik vi hadde det i fjor. Da vil vi få god nytte av å kunne ta opp studenter lokalt etter at hovedopptak er gjennomført, og vi må anta at vi har plasser til noen dem, sier Naustdal.
— Viktig for læreropptak også
Hun legger til at høgskolen fint skal håndtere å gjøre lokale opptak uten nivåkrav etter 20. juli, som er datoen for hovedopptaket.
— Det er kanskje særlig på deltidsutdanningene våre vi har hatt mange ledige plasser. Dette handler ikke bare om karakterer, men at våre flinke kvalifiserte søkere med realkompetanse ikke har hatt nok norsktimer til å komme inn. Nå får vi orden på dette. Det er bra for oss og det er bra for samfunnet, sier Naustdal.
Hun legger til at det som mangler nå er jo også å få til et samme på lærerutdanningene.
— Der sliter man jo langt mer med rekrutteringen, sier Naustdal.
Vil åpne for flere lærersøkere også
I forslaget ligger også muligheter for at lærerutdanningene kan ta opp søkere som ikke oppfyller karakterkravene høsten 2024, hvis de har tomme plasser og utdanningene har søkt og fått dispensasjon fra karakterkravene.
Bakgrunnen er at regjeringen ønsker å gjøre alt man kan for å utdanne flere lærere, går det fram av høringsnotatet. Etter opptaket til grunnskolelærerutdanningene i 2023 var bare 65 prosent av plassene fylt opp.
Regjeringen ønsker ikke å fjerne kravet til karakterer og skolepoeng for å komme inn på lærerutdanningene, men ønsker heller en søknadsbasert dispensasjonsordning, der utdanningene kan få dispensasjon fra noen eller alle disse kravene. Det gikk fram av opptaksmeldingen og profesjonsmeldingen som ble lagt fram 5. april.
Ifølge forskriftsendringen som er på høring nå, kan utdanningene søke dispensasjon mens forslaget er på høring, med frist 29. mai.
Flere endringer etter hvert
Endringene som foreslås nå kommer som en første oppfølging av opptaksmeldingen og profesjonsmeldingen.
Samtidig foreslår regjeringen også å forskriftsfeste endringer i opptaket til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), der en unntaksordning fram mot 2030 skal gjøre det mulig å komme inn på PPU uten master. Videre skal det utvikles en komprimert PPU-master, der man kan få både PPU og master på to år.
Disse endringene får første virkning fra neste opptak. Det var ellers en rekke andre forslag til endringer i opptaksmeldingen.
Det er foreløpig ikke sagt noe om når disse endringene, hvis de blir vedtatt, skal tre i kraft.