Debatt ● svenn-erik mamelund

Internasjonal på- og avstigning

Det koster ikke mye økonomisk å arrangere et godt på- og avstigningsprogram. Det koster derimot en god del egeninnsats og vilje, men jeg vil påstå at man ikke har råd til å la være og at man får mye igjen for arbeidet.

Det er en selvfølge å tilby hjelp til å kjøre dem som slutter tilbake til Gardermoen når de flytter hjem eller til et tredjeland, skriver forsker Svenn-Erik Mamelund om hvordan universitet og høgskoler bør ta imot og avslutte arbeidsperioder for internasjonale forskere.
Svenn-Erik Mamelund
Forsker 1 og professor, Senter for Velferds- og arbeidslivsforskning, OsloMet Svenn-Erik Mamelund
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

 En stor andel av de ansatte i norsk akademia har i dag internasjonal bakgrunn. Jeg har lenge vært opptatt av på- og avstigning («onboarding» og «off-boarding» på engelsk) for våre internasjonale postdoktorer.

Det finnes antagelig forskning på hvordan best ta imot og sørge for gode avslutninger av arbeidsforhold for internasjonalt ansatte, hvorfor dette er viktig for den det gjelder, øvrige ansatte og miljøet, og hvordan man kan lykkes på dette området.

 Jeg har ikke sjekket hva forskningen eventuelt sier, og deler her utelukkende mine personlige synspunkter og erfaringer på feltet. 

Jeg har ikke pratet med tidligere ansatte om vårt på- og avstigningsprogram. Det betyr at jeg ikke vet hva de konkret synes om vårt program, om det virket og var bra for dem. Vi har imidlertid god kontakt med og har fortsatt prosjekter med de fleste som har arbeidet hos oss for kort tid siden. Det kan være et signal om at vi har arbeidet godt på dette området. 

Påstigning starter allerede før utlysning av stillinger. Forhåpentligvis har de som har vært hos oss pratet om at vi har et godt faglig og sosialt miljø hvor nettopp på og avstigningspolitikken har vært god. Her kommer også sosiale medier inn. Det er viktig å dele bilder og saker som ikke bare viser faglige, men også sosiale aktiviteter.

Jeg tror også at det er viktig å vise at man har søkelys på området i jobbutlysning, i intervjusituasjonen og i perioden med innstilling og skriving av kontrakt. I tillegg kan man før første fysiske arbeidsdag invitere nyansatte til faglig og administrative møter digitalt. På den måten blir man tidlig kjent med kulturen og arbeidsmiljøet, og oppstarten kan bli lettere.

Digitale møter før første fysiske arbeidsdag kan også settes opp slik at andre internasjonale ansatte kan dele erfaringer med nyansatte om det å flytte og å bo og leve i Norge.

I tillegg vil digitale møter med internasjonal avdeling lokalt og sentralt kunne avklare spørsmål om visum, skatt, lønn, bolig, om å leve i Norge. Noen ganger kan det være nødvendig med hjelp av eksterne konsulenter på feltet.

Jeg tilbyr alltid å hente våre internasjonale postdoktorer på Gardermoen når de ankommer, og kjører dem til deres nye bosted. Det er nemlig ikke lett å ta buss og flytog og finne frem når man kanskje har reist langt og har med mye bagasje.

Den første uken har vi alltid en middag, gjerne hjemme hos meg selv, eller vi gjør en sosial aktivitet slik at de nyansatte blir kjent med de øvrige ansatte.

God avstigning er like viktig som god påstigning. Det bør ved slutten av ansettelsesperioden lages en felles plan for hva som skal ferdigstilles, skrives ferdig etterpå, hvordan man skal holde kontakt på sosiale medier og fysisk, hvilke faglige digitale møter og seminarer det fortsatt er naturlig å delta på, og planer for blant annet nye samarbeid om studenter, forskning, undervisning og søknadsskriving.

Avslutninger hvor de ansatte blir feiret, hvor man oppsummerer gode prosesser og hva den ansatte har fått til, men hvor man også peker på videre samarbeid, er en selvfølge. Det samme er det å tilby hjelp til å kjøre dem som slutter tilbake til Gardermoen når de flytter hjem eller til et tredjeland.

Det koster ikke mye økonomisk å arrangere et godt på- og avstigningsprogram. Det koster derimot en god del egeninnsats og vilje, men jeg vil påstå at man har ikke råd til å la være og at man får mye igjen for arbeidet.

Som leder synes jeg du bør gå foran, men du bør ikke og kan ikke ta ansvaret alene. Jeg oppfordrer derfor alltid øvrig ansatte å ta del i arbeidet med både på og avstigning. Kanskje ber jeg også en enkeltansatt om å være mentor for en nyansatt.

Jeg har som sagt ikke aktivt oppsøkt og lest eventuell forskning om betydning av på- og avstigning. Min magefølelse sier meg imidlertid at god oppfølging av internasjonale postdoktorer før, under og etter fullførte kontrakter er svært viktig, et gode i seg selv, og noe som bidrar til et godt arbeidsmiljø for alle og til høyere kvalitet i kjerneoppgavene

debatt svenn-erik mamelund internasjonale ansatte meninger postdoktor internasjonalisering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS