Bernt: — Brudd på grunnleggende krav til rettssikkerhet

Ingvild Kjerkol og hennes medstudent har nå snaue tre uker på seg for å vurdere om de vil klage på vedtaket fra Nemnda for studentsaker ved Nord universitet. Mens de to vurderer dette, ønsker den faglige kommisjonen som ble utpekt for å vurdere masteroppgaven deres, en debatt om plagiat og tekstlikhet, samt straffereaksjoner. 

En av de som tar opp ballen fra kommisjonens medlemmer Lars Klemsdal og Anne Kamilla Lund, er professor emeritus i juss ved Universitetet i Bergen, Jan Fridtjof Bernt. På sin facebookprofil omtaler Bernt skillet mellom ukyndighet og uærlighet.

— Jeg skal stadig være varsom med å ha noen presis mening om de siste to selebre «fuskesakene», men jeg er lite imponert over de vurderingstemaene vi har fått presentert i media som begrunnelse for å hefte betegnelsen «forsettlig fusk» på forholdene som er beskrevet her, skriver Jan Fridtjof Bernt på sin facebook-profil.

Han legger til at med de kravene som stilles, ville det medført at en stor del ikke bare av journalister, men også av forfattere av ulike typer faglitteratur, ville kunne bli dømt for plagiat, og det verken blir de, kan de, eller bør de.

Debatt ● Lars Klemsdal og Anne Kamilla Lund

Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?

Kom til en annen konklusjon 

Den faglige kommisjonen kom til en annen konklusjon enn nemnda. Kommisjonen kom til at det var mistanke om fusk som en følge av plagiat, men i langt mindre omfang og under tvil, og ikke med forsett, slik nemnda konkluderte.

Kommisjonen forklarte sine vurderinger gjennom et innlegg og et intervju med Khrono onsdag. Klemsdal og Lund skriver også at de er overrasket over at nemnda valgte å se helt bort fra deres vurderinger.

De ønsker seg en debatt som kan gi en likebehandling og gi bedre rettssikkerhet for studenter, og de sier at de håper ikke nemnda ved Nord universitets praktisering blir retningsgivende.

Parallelt med dette har Universitets- og høgskolerådet nedsatt en gruppe som jobber med akkurat dette, og i juni skal deres forslag komme. 

fusk

Felles retnings­linjer for fusk kommer i juni

Brudd på grunnleggende krav til rettssikkerhet

Bernt sier seg enig med kommisjonens to medlemmer om hva som er sakens kjerne.

— Man må skille mellom å stjele formuleringer og å stjele data eller originale begrunnelser og analyser, skriver Bernt og legger til:

— I norsk strafferett er det et krav om at straff må ha klar hjemmel i lov, og det samme gjelder andre alvorlige inngrep. Da er det ikke forsvarlig å overlate til det enkelte universitet eller den enkelte høgskole å definere ikke bare hva som skal være godt nok for å stå til eksamen, men også hva som skal kalles «fusk» og dermed gi adgang til utvisning i ett — eller nå også to — år. Dette er et brudd på grunnleggende krav til rettssikkerhet som vi aldri ville akseptert overfor andre.

Kjerkol-saken

Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda

Hjelseth: Faglig versus juridisk vurdering

I Adresseavisen skriver Arve Hjelseth om forskjellene mellom en sensors faglige vurderinger og en nemnds juridiske vurderinger.

Hjelseth, som er professor ved NTNU, omtaler funnet på 19 prosent tekstlikhet, og selv om dette tallet er høyt, skriver han at det nødvendigvis ikke handler om plagiat eller fusk.

Hjelseths poeng er at mens sensoren vurderer oppgaver med faglige øyne, ser nemnda på dem med juridiske briller.

«Nemnda ble ledet av en advokat og hadde åpenbart ikke faglige forutsetninger for å vurdere oppgaven. Det trengte den heller ikke, for det var snakk om en helt annen type vurdering», skriver Hjelseth.

kjerkol-saken

Tok aldri hensyn til rapporten som viste 43 prosent tekstlikhet

Eli Smeplass har på Facebook reagert på at tallet på 43 prosent tekstlikhet funnet i 2024 i det hele tatt er nevnt i vedtaket /protokollen fra nemnda.

— At det nummeret nevnes i rapporten er ikke annet enn latterlig. Å kjøre en ny rapport etter at media har gjengitt tekst, er én ting, men å faktisk gjengi det tallet er helt ulogisk. Det er jo ikke rart media slo det opp siden de ikke fikk tilgang på vedleggene, skriver Smeplass, som er førsteamanuensis ved NTNU.

Mener det er en viktig debatt

Roger Klev trekkerpå Facebook fram at han syns det er mye å lese i det Klemsdal og Lund skriver som han håper blir diskutert videre. 

— For eksempel gjør de et skille mellom «plagiering» av tekst med generelt meningsinnhold og plagiering av tekst med unikt meningsinnhold. Dette er en grensegang nemnda er uenig i, fordi de mener det ikke er rettslig grunnlag for et slikt skille. Det har de sikkert rett i. Jeg mener at det rettslige i så fall bør endres slik at Klemsdal og Lund sin nyansering blir relevant, skriver Klev.

Klev legger også til at latskap og slurv ikke er bra, men at det er noe helt annet enn å stjele faglig og intellektuelt arbeid. 

— Jeg mener vi rett og slett fokuserer for mye på form og for lite på innhold i denne diskusjonen, skriver Klev, som er professor II ved Nord universitet, næringslivsleder og sivilingeniør med doktorgrad fra NTNU.

Like mye juks uansett hvor man finner plagiat

Universitetslektor Anders Ulstein ved NTNU i Ålesund skriver i kommentarfeltet til Khrono at det ikke gir mening å skille mellom unikt og generelt meningsinnhold slik Klemsdal gjør. 

«Det ene er ikke mindre juks enn det andre. I generelle deler, som i et teorikapittel, er det jo et sentralt poeng at man skal forankre sin besvarelse i fagfelt og forskning — og da må en jo referere til kildene. De generelle delene er jo ikke kun en transportetappe. Det er selvsagt mye en kan diskutere, ikke minst hvor strenge reaksjonene skal være. Den viktigste debatten er likevel ikke hva reaksjonen skal være, men hva man kaller forholdet — eller for å bruke juridisk sjargong: skyldspørsmålet kommer før straffeutmålingen», skriver Ulstein.

Ulstein legger til at han syns ikke det bør være veldig stor uenighet om definisjonen på plagiat: Å framstille det andre har skrevet som ditt eget. 

Dosent Bjørn Smestad ved OsloMet, også han i Khronos kommentarfelt, trekker fram at det sentrale poenget etter hans syn er «Vår oppfatning er at vi må skille mellom plagiat av det som kan karakteriseres som unikt eller originalt formulert meningsinnhold og formuleringer som gjengir standardiserte eller generelle innsikter om et tema.» 

Uenige om metodedelen

Smestad trekker også fram at han mener en metodedel skal ikke bare ha «generelle innsikter om et tema». 

«En metodedel skal begrunne hvorfor de ulike metodiske valgene er gjort, sett i lys av problemstillingen og andre relevante faktorer. Når metodedelen i stor grad er avskrift fra en annen oppgave, kan man mistenke at studentene i liten grad har gjort disse vurderingene selv», skriver Smestad.

Professor Andrew Jenkins ved Universitetet i Sørøst-Norge mener kommisjonen har et meget godt poeng når de påpeker at de som vil plagiere forsettlig vil bruke en av de mange tilgjengelige verktøy for å omformulere teksten slik at den ikke oppdages av plagiatkontroll. 

«Plagiat som blir oppdaget i plagiatkontroll, er dårlig gjennomført plagiat, og, etter min erfaring, utføres stort sett bare av svake studenter», skriver Jenkins.

På den andre siden skriver han at det er hans praksis at han som sensor å se helt borte fra tekstlikheter i metodikken i oppgaver.