Khrono - nyheter om universiteter, høgskoler og forskning

Kortnytt

  • Fire meritterte ved MF vitenskapelige høgskole

    Hege Larsen

    19. desember fikk fire ansatte ved MF vitenskapelige høgskole tildelt tittelen merittert underviser. Dette er første gang MF gir denne statusen.

    Status som merittert underviser tildeles ansatte som kan dokumentere særlig innsats og gode resultater i sitt pedagogiske utviklingsarbeid.

    – Utmerkelsen er en anerkjennelse av den betydelige innsatsen de meritterte underviserne har gjort for å utvikle egen undervisning og å fremme studentenes læring, sier prorektor Kjetil Fretheim.

    De fire meritterte er:

    • Atle Ottesen Søvik, professor i systematisk teologi
    • Trine Anker, professor i religionsvitenskap med fagdidaktikk
    • Marielle Stigum Gleiss, førsteamanuensis i samfunnsgeografi
    • John Wayne Kaufman, førsteamanuensis i teologihistorie og tidlig kristendom
    ra venstre: Marielle Stigum Gleiss, John W. Kaufman, Atle O. Søvik, Trine Anker og rektor Vidar L. Haanes
  • 32 millionar til studentar som har praksis

    Sveinung Engeland

    Meir enn 2500 studentar på helse- og sosialutdanningar vil få støtte i årets tildeling av bu- og reisestøtte i samband med praksis. I alt 31,9 millionar kroner blir delt ut.

    Det er dei studentane som har fått praksis lengst unna campus som blir prioriterte, opplyser Kunnskapsdepartementet i ei pressemelding.

    Bakgrunnen for ordninga er at mange studentar må reise langt til praksisplassen sin i helse- og sosialutdanningar. Mangelen på praksisplassar er stor. Når studentane får dekka slike utgifter, betyr det at utdanningsinstitusjonane lettare kan legge opp til praksisplassar lengre vekk frå campus.

    – No får fleire tusen studentar støtte til ein praksisplass, og kommunane kan tiltrekke seg studentar. Det er vinn-vinn for alle, og eit målretta grep for å for å styrke tilgangen på helsepersonell i distriktskommunane. Vi veit at studentar som har vore i praksis i ein kommune, ofte tar jobb der etterpå også, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel.

  • Henjesand blir styreleder i Nokut

    Hege Larsen

    Tidligere BI-rektor, førsteamanuensis Inge Jan Henjesand, blir leder i det nye styret til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).

    Det nye styret oppnevnes for perioden 1. januar 2025 til 30. juni 2028, skriver Regjeringen i en pressemelding.

    – Nokut har et svært viktig samfunnsoppdrag, både som pådriver for systematisk arbeid med kvalitet, og som akkrediteringsinstans og godkjenner av kvaliteten i norske utdanningsinstitusjoner og i norske utdanningstilbud. Jeg kjenner Nokut som en svært kompetent organisasjon, og ser fram til å arbeide sammen med styret, ledelsen og administrasjonen for å ivareta og videreutvikle Nokuts rolle i det norske utdanningslandskapet, sier Inge Jan Henjesand.

    Henjesand etterfølger Lise Iversen Kulbrandstad, professor ved Universitetet i Innlandet, som har ledet Nokut-styret i åtte år.

    Også Nina Cecilie Norberg er ny i styret som Kunnskapsdepartementet utnevnte torsdag, ifølge pressemeldingen.

    Saira Basit og Mads Danbolt er gjenvalgt. De øvrige medlemmene var ikke på valg.

    Inge Jan Henjesand blir ny styreleder i Nokut.
  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

Powered by Labrador CMS