Forskningsetikk

Publiserte to artikler i uken i snitt. Nå undersøkes han for forskningsetiske brudd

Salamisering og dobbeltpublisering er blant anklagene mot Filippo Berto, mannen som en periode fikk publisert to artikler i uken som NTNU-ansatt.

Filippo Berto har fått mye omtale for sin imponerende publiseringsstatistikk. Nå sås det tvil om hvorvidt alt som er publisert er innen de forskningsetiske retningslinjene.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

Filippo Berto, som fra 2019 til 2022 i snitt hadde to publiserte vitenskapelige artikler i uken, skal nå gås etter i sømmene. 

Det melder Universitetsavisa.

NTNU har nemlig mottatt et varsel om forskeren, som i fjor pakket snippesken og flyttet hjem til Italia for å jobbe som professor ved La Sapienza-universitetet.

Minst fem artikler skal ifølge avisa være trukket tilbake og flere titalls flagget som suspekte.

Varselet er vurdert ved Fakultet for ingeniørvitenskap, hvor Berto var ansatt, og denne vurderingen danner sammen med varselet selv grunnlag for behandlingen av saken i NTNUs forskningsetiske utvalg i mai.

— NTNU kan ikke sanksjonere forskere utenfor organisasjonen, men utvalget kan velge å gi en uttalelse om saken. En slik uttalelse vil være offentlig, og jeg mener det ikke er unaturlig at utvalget uttaler seg i denne saken, sier utvalgets sekretær Thor Bjørn Arlov til UA.

Berto har selv tidligere uttalt til Khrono at årsaken til at han klarer å publisere så mye er en kombinasjon av at han har prioritert forskning foran aktiviteter finansiert av industrien.

— Dette har gjort det mulig for oss å være veldig fokuserte og ganske produktive, sa han da vi skrev om hans publisering i fjor sommer. 

Til Forskerforum sa han i 2019 at han jobber ti til tolv timer hver dag, selv om ingen forventer mer enn sju i Norge.

— Men det er klart at hvis du vil bygge deg opp en CV, er ikke sju timer om dagen nok. Noen ganger må du bruker netter og helger. Noen år kan du ikke ta ferie. Selv har jeg ikke tatt ferie de siste tre årene, sa han.

Universitetsbibliotekar varslet

Varslet ble sendt av Per Steineide Refseth, universitetsbibliotekar ved Høgskolen i Innlandet. Han baserte varslet på bekymringsmeldinger på nettsiden PubPeer, en plattform for diskusjoner om publiserte forskningsartikler, og samtaler med to av de som har lagt ut varsler på siden.

— I utgangspunktet er det institusjonene selv som skal behandle forskningsetikken i Norge, men etter det jeg har sett gjør ikke utvalgene som skal se på dette noe før de får et varsel, sier Refseth til Khrono.

Det gjelder selv om all informasjon ligger åpent tilgjengelig, slik som i dette tilfellet.

— Så jeg sendte inn varselet for å få den utløsende effekten. For at noen faktisk skulle se på det. Og så er det jo spesielt interessant ettersom Berto har publisert såpass mye. 

— Hvordan går det an å publisere så mye uten at noen stiller kritiske spørsmål?

— Det er sikkert mange som har lurt og stilt spørsmål, men så lenge ingen har klare indikasjoner på at han bryter med forskningsetiske normer, er det ingen sin rolle å granske han, sier Refseth.

Fagfellevurderinger kan svikte og institusjonene går ikke etter og gransker egne ansatte bare fordi noe er litt mistenkelig, ifølge universitetsbibliotekaren.

Salamisering, irrelevante siteringer og dobbeltpublisering

Et søk på Berto i databasen til PubPeer gir en rekke resultater for artikler hvor han står som medforfatter. Artikkelforfatterne anklages for alt fra å ha sendt inn samme, eller lignende, artikkel flere ganger og å dele opp resultatene av forskningen i så små bestanddeler som mulig for å få flest mulig artikler utav det, såkalt salamisering, til å ha store mengder irrelevante siteringer av egne tidligere artikler. Sistnevnte er kjent måte å trekke opp egen siteringsskår på.

Det pekes også på en annonse hvor en kunne kjøpe seg sitering i en artikkel med samme nøkkelord som en av artiklene Berto er medforfatter på. Ifølge personen som la ut meldingen, er Berto-artikkelen den eneste som har akkurat samme nøkkelord som det som oppgis i annonsen.

— Dobbeltpublisering er et klart brudd på retningslinjene, mens irrelevant sitering er mer en forskningsetisk gråsone som er vanskelig å vurdere, sier  Refseth.

— Hva med salamisering? For en lekmann er det lett å tenke at det er en helt grei måte å få forskningsarbeidet til å kaste av seg litt ekstra?

— Selv om det ikke er omtalt som uredelig er det helt klart en diskutabel praksis. Det er ikke redelig overfor leseren når en deler opp forskningsresultatene på unødvendig vis. En fører dem bak lyset.

— Hvor utbredt er brudd på de forskningsetiske retningslinjene?

— Vi ser jo, spesielt siden 2023, at antallet tilbaketrukne artikler har vokst noe voldsomt, men det er nok store mørketall. Dobbeltpublisering har jeg ikke sett så mye av, blant annet fordi det er relativt lett å oppdage. Men det har vært en massiv avdekning av bildemanipulasjon i datamateriale, og folk er blitt flinkere til å kjenne igjen fabrikkering av data, sier bibliotekaren.

— Det har vært en voldsom økning i hva som er blitt avdekket, men samtidig vet vi ikke hvordan det var før og om det har blitt verre eller bedre. 

— Hva tror du kan bli utfallet av varselet?

— All rapporteringen for 2023 er jo avsluttet, så det blir nok ikke andre konsekvenser enn en eventuell uttalelse. Men det er viktig det også. Å ha en slik uttalelse på seg kan bety mye for en enkeltforsker.

Khrono har gjort gjentatte forsøk på å komme i kontakt med Filippo Berto mandag, men han har ikke besvart våre henvendelser.

Endringslogg onsdag 24. april, klokken 15:24: I den opprinnelige artikkelen sto det at en av anklagene mot Berto var kjøp av medforfatterskap. Dette var feil. Anklagen gikk på at det ble solgt henvisninger i en vitenskapelig artikkel hvor Berto sto som medforfatter. Khrono beklager feilen.

forskningsjuks forskningsetikk publisering per steineide refseth ntnu nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS