Debatt ● Helstad, Thorsen, Risan, Paaske og Bjørkvold

Innovasjon i lærerutdanningen — mer enn didaktiske grep

Det er mer enn didaktiske grep som må til for å utfordre lite hensiktsmessige tradisjoner og utvikle en mer kollektiv praksis i lærerutdanningene. Heldigvis spirer og gror det av innovativt arbeid i utdanningene våre.

Det tar tid å snu en stor skute, men fra vårt ståsted ser vi mange spor av nye og lovende praksiser som det er viktig å løfte fram i offentligheten, skriver krokikkforfatterne.
Kristin Helstad
Professor Kristin Helstad
Kirsten E Thorsen
Dosent Kirsten E Thorsen
Maiken Risan
Førsteam. Maiken Risan
Nanna Paaske
Førstelektor Nanna Paaske
Tuva Bjørkvold
Førsteam. Tuva Bjørkvold
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er liten tvil om at lærerutdanningen står overfor utfordringer, men debatten om hva problemene består i og hva som skal til for å løse dem, preges av en lite fruktbar retorikk om kriser, mangler og en utdanning som må «reddes» med drastiske grep. 

Vi vil bidra til å nyansere denne retorikken. Som utviklingsorienterte lærerutdannere ønsker vi å vende blikket mot det som spirer og gror av innovativt arbeid i utdanningene våre.

Samtidig er det behov for å løfte blikket fra enkle løsninger til en forståelse av hva som kjennetegner høyere utdanningsinstitusjoner og utfordringer som påvirker vilkår for utvikling. Det er mer enn didaktiske grep som må til for å utfordre lite hensiktsmessige tradisjoner og utvikle en mer kollektiv praksis.

Lærerutdanningene har lenge blitt kritisert for svake koplinger mellom teori og praksis, noe som er en kontinuerlig utfordring og som dreier seg om kjernen i studentenes profesjonsutvikling. Vi deler Næss og kolleger sin analyse om økte forventninger om profesjonsnære aktiviteter gjennom hele utdanningen, og vi er enige med Balterzen, Eri og Æsøy i at alle som jobber med lærerutdanning må legge til rette for at campusundervisningen også skal være en arena for praksistrening og praksisrefleksjon.

De gode intensjonene og forslagene underkjenner imidlertid kompleksiteten ved de institusjonelle praksisene vi er en del av.

Å skape endring er, som vi vet, lettere sagt enn gjort. Utviklingsarbeid tar tid, og store institusjoner — som OsloMet — er tunge i sessen og snur seg saktere enn de mindre. Byråkratiske prosesser og avstand mellom fag og administrasjon gjør at det tar tid å forankre nyvinninger. Lærerutdanningen preges dessuten av en rekke fagkulturer og silotenkning som gjør det utfordrende å samhandle på tvers. Fagenes tradisjoner og faglig ansattes autonomi utfordrer initiativ til samarbeid om felles satsinger. 

Det er behov for å løfte blikket fra enkle løsninger til en forståelse av hva som kjennetegner høyere utdanningsinstitusjoner og utfordringer som påvirker vilkår for utvikling.

Helstad, Thorsen, Risan, Paaske og Bjørkvold

Mens strukturelle endringer som nye organisasjonskart eller endring av en utdanning tar fra fire til fem år, lar seg endre ved et pennestrøk, er kulturer seiglivede organismer som ligger under isfjellet og truer raske skift.

Men nye praksiser er likevel i emning.

Relevans i utdanningen fordrer kunnskap om hva som skjer i skolen, og partnerskap er sentrale arenaer for å etablere møtepunkter og forankre en felles forståelse for oppdraget og gjensidig læring mellom lærerutdanning og praksisfelt.

Ved OsloMet er vi i gang med å utvikle nye måter å samarbeide med skoler og kommuner i partnerskap gjennom iPar-prosjektet. I partnerskapene utvikles samarbeidet om veiledning av studenter og nyutdannede lærere. Vi arrangerer fagdager for studenter og ansatte i skoler og i utdanningen for å utvikle vårt felles ansvar som lærerutdannere. Profesjonsfellesskap mellom veiledere blir etablert og nye skolebaserte videreutdanningstilbud er i støpeskjeen for å imøtekomme økt satsing på etter- og videreutdanning og nye karrieremuligheter for lærere, slik NOU 2022:13 — Med videre betydning legger opp til. Karrieremuligheter for å beholde lærere i skolen og gjøre utdanningen mer attraktiv for kommende studenter gjenspeiles også i skolelederprogram og veilederutdanninger.

Ved OsloMet har vi også utviklet nye og mer praksisbaserte formater av masteroppgaven, slik Næss og kolleger etterspør. I en praksisbasert (omtalt som en entreprenøriell) masteroppgave skal studentene utvikle et didaktisk produkt, argumentere for prosjektet ved hjelp av forskning og teori, og systematisk teste produktet ut i skolen. Studentene får kompetanse til å drive et skolebasert utviklingsarbeid og utvikler en forskende tilnærming ved å jobbe tett med praksisfeltet. Studentene rapporterer at de møter stor interesse for masterprosjektene sine når de søker lærerjobb. 

I år gjennomfører 44 studenter denne typen masteroppgave. Dette er et kollektivt løft for OsloMet og en nyvinning som også har spredt seg til andre lærerutdanningsinstitusjoner. Vi arbeider også med å involvere lærere i rollen som medveiledere på masteroppgaver og i kombinerte stillinger mellom skole og campus.

I Damsgaard mfl. sin studie rapporterer ansatte i høyere utdanning om tidstyver som mye administrasjon og byråkratisk støy, men også om at arbeid med kjerneoppgaver gir mening, trivsel og glede. Informantene beskriver videre et underskudd på faglig ledelse og økt avstand mellom ledere og ansatte. 

Dette er en utfordring institusjonene må ta på alvor. Utviklingsarbeid må ledes, koordineres og forankres i institusjonen. Som lærerutdannere har vi behov for i større grad å dele kunnskap og etablere kollektive arenaer for samarbeid om innovasjon og utvikling i utdanningen. Det er et ledelsesansvar å arbeide for en mer kollektivt orientert praksis der ansatte jobber sammen mot felles mål.

Vi vil tro at få lærerutdannere kjenner seg igjen i en beskrivelse som formidlere av ferdigtygd kunnskap. Lærerutdannere flest er engasjerte og dedikerte fagfolk med vilje og evne til å utvikle nye praksiser og forbedre det som fungerer dårlig. Som undervisere, veiledere og rollemodeller er det vårt ansvar å bidra til studentenes profesjonelle kvalifisering i en forskningsbasert og profesjonsrettet utdanning. 

Lærerutdannere flest er engasjerte og dedikerte fagfolk med vilje og evne til å utvikle nye praksiser og forbedre det som fungerer dårlig.

Helstad, Thorsen, Risan, Paaske og Bjørkvold

For å utføre samfunnsoppdraget vi er satt til å forvalte trenger vi å samarbeide i og på tvers av utdanning og praksisfelt, vi må lære av hverandre og være aktive pådrivere av forskning og utviklingsarbeid i våre institusjoner. Vi må i større grad utforske hvordan vi kan spille hverandre gode, og hvordan vi sammen kan skape en best mulig utdanning.

Enkle grep løser ikke de sammensatte utfordringene som lærerutdanningen står ovenfor. Samtidig som vi vet hvor skoen trykker, må vi være forsiktige med å bruke dette som en unnskyldning for ikke å gjøre noe. Det tar tid å snu en stor skute, men fra vårt ståsted ser vi mange spor av nye og lovende praksiser som det er viktig å løfte fram i offentligheten.

lærerutdanning kristin helstad oslomet kirsten elisabeth thorsen debatt tuva bjørkvold meninger maiken risan nanna paaske
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS