LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Europeisk grad
EU er ett skritt nærmere en felles europeisk grad
EU vil ha en grad som automatisk blir godkjent i europeiske land. — Et stort potensial for å endre høyere utdanningssamarbeid i Europa, mener fagdirektør Vidar Pedersen i HK-dir.
Publisert
Sist oppdatert
EU-kommisjonen ivrer etter å få på plass en felles europeisk grad for høyere utdanning. 27. mars la kommisjonen fram en plan for hvordan den ser for seg at en slik grad kan realiseres. Hvilke kriterier som skal legges til grunn, skal blant annet utdanningssektoren diskutere framover.
— Ikke fiks ferdig grad
EU-kommisjonen ser for seg at graden vil bli automatisk godkjent i alle EU-land (inkludert EØS-land), skal være tildelt i fellesskap og på frivillig basis av universiteter i hele Europa, heter det i framlegget, «Blueprint of a European Degree»
— Dette er en prosess. Det er ikke en fiks ferdig grad som er lagt fram, men et viktig steg på veien videre, sa nasjonal ekspert Svein Hullstein i Europakommisjonen da han tirsdag innledet på et webinar i regi av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Forslaget om en europeisk grad er en del av en høyere utdanningspakke med tre elementer. Disse følger opp den europeiske universitetsstrategien, som Khrono har skrevet om tidligere.
De to andre elementene er
1) Et europeisk kvalitetssikrings- og anerkjennelsessystem i høyere utdanning
2) Å fremme attraktive og bærekraftige karrierer i høyere utdanning. Tankegangen er at Europas framtid vil være preget av hvor godt høyere utdanning gjør det, og akademias evne til å konkurrere i den globale jakta etter talenter og beholde dem.
— Viktige forslag
Mye må avklares framover og mye er uklart, men både HK-dir, Kunnskapsdepartementet og Universitetet i Stavanger var ganske samstemte i sine konklusjoner på webinaret: Her skal vi bidra konstruktivt.
Fagdirektør i HK-dir Vidar Pedersen sa det slik:
— HK-dir mener forslagene er viktige, og har et stort potensial for å endre høyere utdanningssamarbeid i Europa på sikt, og til og med høyere utdanning generelt. Dette vil ikke skje over natta, men debatten i Europa har begynt.
En europeisk grad skal være en ny type grad tildelt etter det samme gradssystemet vi har i dag gjennom Bologna-prosessen: Bachelor, master og doktorgrad. Det vil være transnasjonale grader, som blir levert på nasjonalt, regionalt eller institusjonelt nivå.
Når det gjelder begrepet «transnasjonalt» forklarte Hullstein at begrepet brukes i EU om samarbeid mellom EUs medlemsland. Internasjonalt samarbeid brukes om samarbeid med land utenfor EU.
EU-kommisjonen skriver at det bør bli lettere for høyere utdanningsinstitusjoner fra ulike land å etablere felles studieprogram som fører fører til en felles europeisk grad. Det går også an at for eksempel en slik grad utstedes av en europeisk universitetsallianse. Ifølge Vidar Pedersen er kommisjonen tydelig på at forslaget er i tråd med Bologna-verktøyene.
Norge er involvert i arbeidet med den europeiske universitetsstrategien, inkludert europeisk grad, ved at vi er med i samarbeidsprogrammet Erasmus+. En eventuell framtidig finansiering av en europeisk grad vil trolig inngå i Erasmus+.
Institusjonell autonomi
For studenter kan dette bety at de kan studere ved ulike universiteter i ulike EU-land og oppnå ett anerkjent vitnemål, heter det i Stortingets orientering om forslaget.
Formålet er å gjøre det enklere for universiteter i Europa å samarbeide og utvikle innovative studieprogram. Dette skal skje i respekt for institusjonell autonomi og den kompetansen medlemsstaten har, skriver kommisjonen:
«---all of which underline Europe’s readiness to support and develop a more highly-skilled, adaptable, and globally competitive European workforce.»
En viktig årsak til at EU-kommisjonen vil ha en slik europeisk grad til tross for at Europa i mange år har operert med like universitetsgrader, er at det fortsatt er ulik nasjonal lovgiving og administrative hindringer.
2022: Avventende
Da debatten gikk om en europeisk strategi for universiteter i 2022, ønsket Kunnskapsdepartementet innspill fra universiteter og høgskoler om hva som skulle være Norges posisjon. Da ga de også tilbakemelding om en europeisk grad. Den gang pekte blant annet NTNU på at det å få til en slik grad, kan bli en kostbar administrativ oppgave. Universitetet satte også spørsmålstegn ved hva merverdien blir.
Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe skrev deretter et brev til EUs forskningskommissær. Han understreket at det er viktig å unngå at det blir «parallelle strukturer og verktøy».
— Hvis det etableres, bør en europeisk grad være fleksibel, redusere administrative byrder og gi merverdi, het det i brevet.
På webinaret tirsdag understreket Svein Hullstein at EU ikke har myndighet til å iverksette arbeidet med en fellesgrad. Dette vil være et nasjonalt anliggende og avhengig av videre oppfølging på nasjonalt og institusjonelt nivå for å bli noe av.
— Ivareta norske interesser
Fagdirektør Kari Steenstrup Vaalund i Kunnskapsdepartementet ga noen foreløpige vurderinger av EUs utdanningspakke, som ble lansert midt i påska.
— Vi har lest kommisjonens forslag med stor interesse. Vi noterer oss at dette er signaler som vil komme på agendaen til høsten og framover. Vi vil bidra aktivt og konstruktivt, samtidig som vi skal ivareta norske interesser på best mulig måte.
Departementet vil foreta ei vurdering av hva forslagene innebærer for Norge og for universiteter og høgskoler.
— Vi må vurderer hva det innebærer å ta en europeisk grad inn i norsk lovverk. Er en europeisk grad en god løsning for å styrke transnasjonalt samarbeid? Vi ønsker å vurdere hvordan vi ser en europeisk grad opp mot de virkemidlene vi har i dag med Bologna.
Bologna-prosessen førte blant annet til at Norge innførte de internasjonale gradene bachelor, master og ph.d.
I løpet av kort tid vil Kunnskapsdepartementet komme tilbake til hvordan det skal innhente innspill fra UH-sektoren og fra HK-dir, slik at norske interesser blir ivaretatt på en god måte, opplyste Vaalund.
— Grip muligheten
Universitetet i Stavanger (UiS) var under forrige innspillsrunde positive og mente en europeisk grad kan komplementere og berike egne utdanninger. Utdanningsdirektør Bjarte Hoem innledet under webinaret.
Hoem sa der at han mente den utdanningspakka som nå foreligger, er viktig for å få til mobilitet og transnasjonalt samarbeid. Han var opptatt av at implementering av Bologna-prosessen har vært viktig, men at implementeringa har vært ulik. Kvalitetssikring av studier har skjedd innenfor lukkede nasjonale systemer. Det som nå er lagt fram, kan bidra til å løse disse utfordringene, argumenterte han.
— Vår anbefaling er å gripe muligheten.
Hoem er imidlertid bekymret for at finansieringsstrukturen i Norge kan begrense denne utviklinga. Strukturen tar ikke hensyn til alle merkostnader med et omfattende internasjonalt samarbeid.
Vidar Pedersen i HK-dir sa at det vil komme utlysninger våren 2025. Da blir det mer konkret hvordan initiativene skal følges opp. Norge skal delta og komme med sine posisjoner, særlig med tanke på en europeisk grad. Han oppfordret institusjonene til å delta i utlysningene.
— Fellesgrader er ikke noe nytt. Vi har Erasmus Mundus og Bologna. Denne pakka fra kommisjonen hadde ikke vært mulig uten disse, som er en slags foreldre til det som nå kommer. Det blir spennende å følge utviklinga framover.
