Debatt ● tuva bjørkvold
Vi har et alternativt masteroppgaveformat allerede
Det entreprenørielle formatet på masteroppgaven innebærer at studentene skal utvikle et didaktisk produkt, teste det ut systematisk i skolen og argumentere for det de har utviklet gjennom forskning og teori, skriver merittert underviser Tuva Bjørkvold.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Professor Asbjørn Røiseland trekker fram at vi trenger en debatt om formatet på masteroppgaven: «Å tvinge studentene til å produsere tekst langt utover det som er meningsfylt i forhold til forventet empiri og analyse kan i verste fall innebære å lede studentene helt unødvendig ut i fristelse». Jeg ønsker å bidra til denne debatten, ved å informere om et format på masteroppgaven ved Grunnskolelærerutdanningen på OsloMet som imøtegår flere symptomer på «mastersyke», plagiat, kunstig intelligens og negativ oppfatning av akademisering.
I tillegg til den klassiske skriftlige teksten har vi en entreprenøriell masteroppgave, på 30 studiepoeng, ved OsloMet. Det entreprenørielle formatet innebærer at studentene skal utvikle et didaktisk produkt, teste det ut systematisk i skolen og argumentere for det de har utviklet gjennom forskning og teori. Masteroppgaven består av tre deler: Produktet studenten utvikler, en skriftlig argumentasjon for produktet samt en muntlig del der studenten kritisk drøfter og redegjør for endringer av produktet.
Produkt, skriftlig argumentasjon og muntlig drøfting skal være basert på teori, tidligere forskning og studentens egen forskning gjennom uttesting i flere sykluser. Hvordan kan dette formatet møte utfordringene rundt masteroppgaven?
For det første, utfordringen med å skrive en lang tekst Røiseland skisserer, er at den kan lede til varianter av plagiat eller for tett inspirasjon av andres masteroppgaver, lærebøker eller annet. I den entreprenørielle masteroppgaven skal studenten utvikle noe nytt. Den skriftlige delen skal argumentere vitenskapelig både for behovet for produktet og de faglige valgene som er gjort i utviklingen. Dette innholdet kan dermed ikke finnes direkte siterbar (eller stjelbar) i andres oppgaver. Prinsippet med en designbasert masteroppgave vil dermed dempe muligheten for kopiering av andres oppgaver. Utgangspunktet er at studentene skal utvikle noe nytt.
For det andre, potensialet for at kunstig intelligens produserer masteroppgaven. En designbasert oppgave, der studenten skal redegjøre for sin uttesting i detalj, vil ikke kunne produseres av kunstig intelligens. Studenten skal dokumentere gjennom data fra uttesting, versjoner av produktet samt kopling til teori og forskning hvorfor produktet har blitt som det ble til slutt. Det skal vises fram data, analyse for redesign og vitenskapelige begrunnelser for endringer. En så avansert prompt til kunstig intelligens har vi ikke, at den genererer bilder fra praksisfeltet, versjoner av et produkt inkludert refleksjon. I tillegg vil den muntlige delen av masteroppgaven tydelig avdekke om det er studentens eget produkt hen drøfter.
For det tredje, det forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel kaller at akademiseringen har gått for langt, i blant annet lærerutdanningen. I stortingsmeldingen «Profesjonsnære utdanningar over heile landet» som ble presentert av regjeringen 5. april, står det at akademiseringen setter den erfaringsbaserte kunnskapen under press. Det etterlyses relevante måter å kople masteroppgaven til praksisfeltet på.
Den entreprenørielle masteroppgaven skal ta utgangspunkt i en utfordring nettopp i praksisfeltet — begrunnet gjennom for eksempel praksisbasert forskning, teori eller styringsdokumenter. Akademisering kan handle om å få et systematisk blikk, blant annet gjennom å tilegne seg forskningsmetoder egnet til å forbedre egen og andres praksis.
Studentene som så langt har gjennomført masteroppgaver med dette formatet, rapporterer at de opplever den er relevant, fordi den nettopp er så tett på yrket. De melder også om stor interesse fra skolene, der de nå søker jobb, om sine masteroppgaver. Nyutdannede med konkret forsknings- og utviklingskompetanse, som kan vise til faglig kreativitet, innovasjon og gjennomføringsevne, er ettertraktet i arbeidslivet.
Den entreprenørielle masteroppgaven er nå innført i grunnskolelærerutdanningen på OsloMet og tilsvarende løsninger er i gang ved flere lærerutdanninger i Norge. Men kanskje kan idéen også være aktuell innen andre profesjonsutdanninger og masterutdanninger?
Om studentenes masteroppgaver handler om å sette seg inn i aktuell forskning, avdekke behov og så utvikle noe som et mulig svar på dette behovet, vil deres oppgave være noe nytt. Den vil ikke gå inn i rekken av mange liknende tekster med tilsvarende problematikk, fordi essensen vil være å utvikle noe basert på kunnskap og teste det ut systematisk i praksisfeltet. Det er for eksempel ingen andre som har utviklet spillet «Det var en gang et eventyr» enn studenten Isabella Voll Ludvigsen.
