NTNU
Foreslår å splitte opp fagmiljø. — De parterer et institutt
Ei arbeidsgruppe foreslår å kutte antallet institutter ved NTNUs humaniora-fakultet fra sju til fem. Fagmiljøene ved Institutt for kunst- og medievitenskap fordeles over tre institutter. — Vi er mildt sagt sjokkert, sier professor Anne Gjelsvik.
Siden høsten 2023 har ei arbeidsgruppa ledet av prodekan Terje Lohndal arbeidet med å utarbeide ulike alternativer for instituttstruktur ved Det humanistiske fakultet (HF) på NTNU. Gruppa la fram sin innstilling rett etter påske og presenterte rapporten for de ansatte på et allmøte 16. april.
Bakgrunnen for ønsket om færre institutt, er utsiktene til strammere økonomi i årene som kommer. For at kjerneoppgavene skal opprettholdes, har arbeidsgruppa utredet hvordan pengebruken kan reduseres på annet vis.
— Sjokkert
I korte trekk innebærer det anbefalte forslaget å kutte antallet institutter fra sju til fem. Størst forandringer blir det for Institutt for kunst- og medievitenskap. Instituttet blir foreslått nedlagt og fagmiljøene spres over tre andre institutter.
— Vi er mildt sagt sjokkert. Vi vil ikke godta dette forslaget, sier Anne Gjelsvik. Hun er professor i filmvitenskap.
Når Khrono kontakter henne, sitter hun og skriver på en kronikk på vegne av en del ansatte.
Instituttet hadde et fellesmøte mandag. Gjelsvik sier holdninga var klar: Dette forslaget vil de si nei til.
— Vi er ikke overbeviste av noen av argumentene som ligger i denne tynne rapporten.
— Parterer et institutt
— Nå sliter Det humanistiske fakultet med økonomien. Er ikke da færre institutt en god måte å spare penger på?
— De økonomiske gevinstene som de tror de får med dette, er dårlig belagt. Det vi snakker om er en instituttleder og en kontorsjef mindre. I det store bildet er dette veldig lite. Den økonomiske gevinsten må man se opp mot hva man mister, sier Gjelsvik.
Med to færre institutter sparer fakultetet inn fire lederstillinger.
Gjelsvik peker på at det som er spesielt akkurat med Institutt for kunst- og medievitenskap, er at de både har en teoretiske og praktisk utdanning.
— Ett av forslagene som foreligger nå, og som opprører meg mest, er at de vil plassere filmvitenskap og filmproduksjon i hver sine institutt. Men studieprogrammet til studentene som tar filmproduksjon, består av en rekke emner fra filmvitenskap. De tar ett spesielt studieprogram og deler det på to institutter. Dette er et studieprogram som nå undervises av både praktikere og teoretikere.
Å slå sammen institutter, men å beholde fagmiljøene sammen, hadde vært mindre dramatisk, ifølge Anne Gjelsvik.
— Det de gjør nå, er å partere et institutt, sier hun.
Slik blir de 5 instituttene
I det anbefalte forslaget havner medievitenskap og filmvitenskap sammen med Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Drama og teater og film- og videoproduksjon havner hos Institutt for musikk. Kunsthistorie havner sammen med Institutt for historiske og klassiske studier.
Instituttene i det anbefalte forslaget blir slik:
1) Institutt for filosofi og religionsvitenskap (som før)
2) Institutt for historiske og klassiske studier, Institutt for moderne samfunnshistorie (får med seg kunsthistorie)
3) Institutt for språk og litteratur (som før)
4) Institutt for tverrfaglige kulturstudier (får med seg medievitenskap og filmvitenskap)
5) Institutt for musikk (får med seg Drama og teater og Film- og videoproduksjon)
Det foreligger også et alternativ med seks institutter, der Institutt for kunst- og medievitenskap består.
— Faglig bedre å dele miljøene
Prodekan for forskning, Terje Lohndal, sier arbeidsgruppa fikk et klart mandat fra fakultetsstyret om å utrede to eller tre alternativer med færre institutter enn i dag.
— Da er spørsmålet hvordan vi lager nye enheter når vi må ha færre enn i dag. Vi har prøvd å se på faglige sammenhenger og utviklingsmuligheter.
Lohndal viser til at de tatt utgangspunkt i egenevaluering fra instituttene for å se på områder der det er et samarbeid, og der det kan bli et samarbeid.
— Dette var bakgrunnen for at vi foreslo å plassere ulike fagmiljø på dagens Institutt for kunst- og medievitenskap på flere institutter.
— Vil det ikke være mindre dramatisk å bare slå sammen to institutter?
— Det er noe vi diskuterte, men vi kom fram til at det er faglig bedre å dele miljøene på flere institutter. Skulle vi slått instituttet sammen med et annet, er det ikke åpenbart hvilket det skulle være og hvilke fagmiljø som passer sammen der.
Felles instituttleder på historie
Historie-miljøene har i flere år vært splittet i to institutter som følge av uforsonlige konflikter. Arbeidsgruppa foreslår at de to instituttene igjen føres sammen til ett institutt med én felles instituttleder. Full gjenforening blir det imidlertid ikke før i 2029.
At det å drifte de to historie-instituttene har kostet NTNU 2,8 millioner i ekstra utgifter årlig, bruker gruppa som argument for at det er penger å spare på færre institutt.
Så hvordan er det mulig å samle de to oppsplittede instituttene sammen i ett institutt? Måten arbeidsgruppa løser det på, er at instituttet har felles instituttleder og administrasjon, men at de to instituttene fram til full sammenslåing er plassert i hvert sitt nivå 4 (nivået under instituttleder), ledet av for eksempel to nestledere. Et slikt nivå 4 kan sikre ei skånsom sammenslåing av historiemiljøene, heter det i rapporten.
— Vi må starte nå
Lohndal sier at her har arbeidsgruppa skjelt til gjenopprettingsrapporten og NTNUs styrevedtak om sammenslåing innen 2029.
— Evalueringa av gjenopprettingsprosjektet mener dagens organisering ikke er optimal med tanke på ressursbruk. Og skal det være mulig med felles institutt i 2029, må vi starte nå. Vi begynner med å beholde de eksisterende arbeidsmiljøene, som kan bruke en del tid på å jobbe sammen. Det kan være et utgangspunkt for en full integrering i 2029.
Videre peker Lohndal på det vil være altfor seint å starte sammenslåingsarbeidet i 2029, de må gradvis begynne nå. Dessuten mener arbeidsgruppa at det vil være lite hensiktsmessig å omorganisere fakultetet to ganger, derfor landet de på modellen som de foreslår.
De to historie-instituttene er atskilt i dag og slik vil det være fram til campus Dragvoll skal flytte til Gløshaugen. Men arbeidsgruppa åpner for at enkelte fagmiljø, hvis det er plass, kan flytte på seg.
Nå er forslaget ute på høring.
— Tror du at arbeidsgruppa får gjennomslag for fem institutter, slik dere anbefaler?
— Vi har foreslått noen alternativer som utgangspunkt for en åpen høringsprosess. Jeg skjønner at forslaget skaper engasjement noen steder, men håper på gode innspill i høringa. Dette er et forslag, og det er fritt fram å diskutere og komme fram med alternative forslag.
— Hensiktsmessig tilnærming
Karl Erik Haug er instituttleder ved ett av historie-instituttene: Institutt for moderne samfunnshistorie. Han sier forlaget som foreligger i stort ikke er noen overraskelse. Gitt forhistorien tror han det kan være ei hensiktsmessig tilnærming. Også Haug viser til at NTNUs styre i mars ga et ganske tydelig styrtingssignal om at delinga var en midlertidig løsning, og at det er en jobb å gjøre fram til 2029.
— Så er det vel en forståelse om at de fysiske endringene først vil skje i forbindelse med at Dragvoll flytter ned til Gløshaugen i 2030, men det er mye som må på plass før den tid. Det er jo ikke gitt at det fremtidige instituttet skal være summen av de to nåværende. Men nå har vi en høringsprosess, og vi får se hva som kommer av innspill. Så er det jo til sjuende og sist opp til fakultetsstyret å komme med en anbefaling som så skal behandles av NTNUs styre til høsten, sier Haug.
— Ikke veldig overraskende
Jan Frode Hatlen er instituttleder for det andre instituttet: Institutt for historiske og klassiske studier. Heller ikke han synes forslaget er veldig overraskende med tanke på styrets vedtak i mars og evalueringsrapporten som slår fast at det er viktig å bruke tid på prosessen.
Samtidig peker han på at de nå er midt i en høringsprosess. Han vil vente med å si noe mer til de har fått høre de ansattes tanker om forslaget, og ser fram til å høre hva de mener.
— Lohndal-utvalget har primært lagt fram et forslag til organisasjonskart. Det gjenstår veldig mange spørsmål om prosess. Enhver omorganisering er arbeidskrevende, men det er viktig at den blir så skånsom som mulig for ansatte som har mye å gjøre allerede.
Hatlen sier at det er administrasjonen som skal gjennom en sammenslåing først, og om det blir vedtaket, vil det være viktig at de ser en god prosess for den sammenslåinga.
En eventuell ny instituttstruktur trer i kraft i forbindelse med at instituttlederne skal ansettes for en ny periode fra 2025 til 2029.