— Ikke skap en kunstig motsetning mellom teori og praksis

I høringssal 2 i komitéhuset på Stortinget er det torsdag stor trafikk med folk fra kunnskapssektoren. Først er det åpen høring om opptaksmeldingen, der regjeringen har foreslått store endringer i opptakssystemet. 

Deretter skal folk si sin mening om stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene, i et forsøk på å påvirke politikerne. 

Leder Oline Sæther i Norsk studentorganisasjon deltar på begge.

— Jeg har tre minutter. Så da er det å skrive et nøye planlagt innlegg med maks 420 ord, hvis ikke vet du at det går over tiden, sier hun, mens hun forbereder seg til å snakke til Stortingets utdanningskomite om profesjonsmeldingen.

— Egentlig er grensen 450 ord, men det er veldig mange lang ord som «utdanningskvalitet» og «profesjonsutdanning», som tar lengre tid å si, legger hun til.

I den første høringen deltar 19 organisasjoner, i den andre 27. Mange er med på begge. Her er studentorganisasjoner, fagforeninger og andre interesseorganisasjoner. 

Khrono er til stede under deler av høringen om profesjonsmeldingen. I den foreslår  regjeringen blant annet å senke kravene til forskningskompetanse hos ansatte ved masterprogrammer. 

Den vil også ta bort karakterkravet på sykepleierutdanningen og gjøre veien til læreryrket kortere, blant annet ved å innføre en ny toåring praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for personer med relevant bachelorgrad.

Ikke enige i «akademisering» 

I høringen får blant annet statsråd Oddmund Hoels beskrivelse av «akademisering» av profesjonsutdanningene gjennomgå.

Leder Guro Lind i Forskerforbundet åpner sitt innlegg med å si:

— For det første: Ikke skap en kunstig motsetning mellom teori og praksis.

Hun sier teori og praksis spiller på lag, og styrker hverandre gjennom utdanningsløpet.

— I meldingen beskrives en uheldig såkalt akademisering av profesjonsutdanningene. Og den går så langt som å redusere betydningen av den forskningsbaserte kunnskapen. Men vi får ikke bedre lærere eller sykepleiere av å svekke den akademiske opplæringen.

— Å svekke dette, vil være å svekke studentenes kompetanse ved endt utdanning, sier fagforeningslederen.

Hun mener regjeringen må legge to forslag i skuffen. Det ene er forslaget om å fjerne krav til førstelektorers og dosenters forskningskompetanse. Det andre er at den vil fjerne muligheten til å søke opprykk fra universitets- og høgskolelektor til førsteamanuensis.

Profesjonsmeldingen

Tommel ned for forslag om å gjøre ­utdanninger mindre akademiske

— Kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen 

Stine Grønvold i Universitets- og høgskolerådet, som representerer alle de 32 akkrediterte universitetene og høgskolene i Norge, sier litt tidligere:

— Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av at dagens profesjonsutdanninger er for akademiske og teoritunge, og opplever at det er en lite treffende situasjonsforståelse. Vi etterlyser et bedre kunnskapsgrunnlag for situasjonsbeskrivelsen.

Hun legger til:

 — Dagens profesjonsutdanninger er mer akademiske og forskningsbaserte enn for 30 år siden, og dette har vært en ønsket og nødvendig utvikling. Men dagens profesjonsutdanninger er også profesjonsrettede, og det er et stort fokus på gode koblinger til praksisfeltet.

Leder Helle Christin Nyhuus i Norsk Lektorlag istemmer:

— Nivåsenking og «lightversjoner» av utdanningene er ikke veien å gå. Vi advarer mot det vi ser som regjeringens grep, som kan vri oss til et forsterket narrativ om at akademiske krav i utdanningene våre ikke er et gode.

NTL:— Mer «spenn»

Til politikerne sier Guro Lind at regjeringen nok en gang kommer med nye oppgaver og forventninger til universitetene, uten at det følges opp med ressurser. 

Hun viser til en undersøkelse som sier at vitenskapelig ansatte i snitt jobber 46 timer i uka.

— Listene over oppgaver blir stadig lengre. Når dere ber institusjonene effektivisere administrasjonen, betyr det at forskere og undervisere må gjøre enda flere oppgaver selv. Og når dere ber om tettere studentoppfølging, mer midler fra EU og mer formidling og bedre samarbeid med næringslivet, så er det akkurat de samme vitenskapelige ansatte som skal løse disse oppgavene.

Thomas Sandvik, forbundssekretær i Norsk Tjenestemannslag (NTL), minner om nedskjæringene som skjer i sektoren for tiden. 

— Det er begrenset med ressurser i sektoren. Skal vi gjøre mer av én ting, må vi gjøre mindre av en annen.

Han viser til den såkalte tillitsreformen i offentlig sektor.

— At Stortinget skal bestemme hva institusjonene skal gjøre, og så skal institusjonene bestemme hva de ikke skal gjøre, var kanskje ikke det man mente med tillit. Det oppleves som det motsatte av tilliit. Så vårt svar er dessverre enkelt og greit: Mer «spenn».

profesjonsmeldingen

Oddmund Hoel: — Et tydelig linjeskift med tidligere års profesjons­politikk

Avbryter midt i en setning 

— La meg bare berømme skolefolk for at dere er godt innenfor tiden, sier komitéleder Hege Bae Nyholt (R) litt tidligere, etter at skoleorganisasjonene har holdt sine innlegg på tre minutter. 

Senere ser hun seg nødt til å kutte av en LO-representant midt i en setning.

I pausen, etter det første innlegget sitt, forbereder Guro Lind seg til å holde et nytt innlegg for politikerne. Men denne gang som representant for hovedsammenslutningen Unio, som Forskerforbundet er en del av.

— Jeg er jo imponert over politikerne, som sitter her og blir beskutt med «treminuttere» dagen lang. Det skal jo litt til å ta inn alt sammen, sier hun til Khrono.

Hun avslutter: 

— Men jeg håper virkelig at de akkurat på profesjonsmeldingen lytter litt ekstra. For det er så viktig. Det er så alvorlig det skiftet vi har sett, der det er litt skepsis til den forskningsbaserte kunnskapen. For det er det som er bærebjelken i samfunnet vårt. Så jeg håper de er litt ekstra våkne i dag.

opptak

Slik vil regjeringen endre opptaks­systemet: — Høres grusomt ut