høring

— Ikke skap en kunstig motsetning mellom teori og praksis

Torsdag var det maratonhøringer i Stortinget om høyere utdanning. Der fikk regjeringens beskrivelse av «akademisering» av profesjonsutdanningene gjennomgå.

Arbeidslivsorganisasjonene holder innlegg for utdanningspolitikerne på Stortinget. F.v.: Thomas Sandvik og Ingvild Nordang i Norsk Tjenestemannslag, Guro Lind i Forskerforbundet og Julie Lødrup i LO
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert Sist oppdatert

I høringssal 2 i komitéhuset på Stortinget er det torsdag stor trafikk med folk fra kunnskapssektoren. Først er det åpen høring om opptaksmeldingen, der regjeringen har foreslått store endringer i opptakssystemet. 

FAKTA

Dette foreslår regjeringen i profesjonsmeldingen:

  •  Nye krav til fagmiljøene rundt masterutdanninger i progresjonsfagene: Førstelektor og dosenter uten forskningskvalifikasjoner og personer i delte stillinger skal telle med i kravet om 50 prosent førstekompetanse.
  • Ny forskrift: Regjeringen har allerede sendt ut på høring ny forskrift om dosentstigen, der det ikke skal stilles krav om forskning for opprykk til førstelektor og videre til dosent.
  • Regjeringen etablerer en ny integrert PPU-master på to år. 
  • Studentenes praksis økes ikke, men regjeringen vil gjøre den bedre og koble den tettere på teoriundervisningen.
  • Regjeringen tar bort karakterkravet på sykepleierutdanningene. Dette får flertall på stortinget.
  • Regjeringen vil åpne for dispensasjon for karakterkrav fra grunnskolelærerutdanninger.
  • Regjeringen vil si ja til forsøk som Nord universitet har søkt om på Nesna der man vil utdanne trinn 1—10 lærere.

Deretter skal folk si sin mening om stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene, i et forsøk på å påvirke politikerne. 

Leder Oline Sæther i Norsk studentorganisasjon deltar på begge.

— Jeg har tre minutter. Så da er det å skrive et nøye planlagt innlegg med maks 420 ord, hvis ikke vet du at det går over tiden, sier hun, mens hun forbereder seg til å snakke til Stortingets utdanningskomite om profesjonsmeldingen.

— Egentlig er grensen 450 ord, men det er veldig mange lang ord som «utdanningskvalitet» og «profesjonsutdanning», som tar lengre tid å si, legger hun til.

Gisle Fuhr i Norsk studentorganisasjon tar et bilde av leder Oline Sæther (t.v.) og påtroppende leder Kaja Hovdenak før dagens andre høring skal starte.

I den første høringen deltar 19 organisasjoner, i den andre 27. Mange er med på begge. Her er studentorganisasjoner, fagforeninger og andre interesseorganisasjoner. 

Khrono er til stede under deler av høringen om profesjonsmeldingen. I den foreslår  regjeringen blant annet å senke kravene til forskningskompetanse hos ansatte ved masterprogrammer. 

Den vil også ta bort karakterkravet på sykepleierutdanningen og gjøre veien til læreryrket kortere, blant annet ved å innføre en ny toåring praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for personer med relevant bachelorgrad.

FAKTA

Dette foreslår regjeringen i opptaksmeldingen

  • Avvikle tilleggspoeng for språkfag i videregående skole (i dag kan få totalt 4 til sammen)
  • Avvikle tilleggspoeng for alder (du kan i dag få maks 8 poeng, 2 poeng hvert år fra året du fyller 20 år).
  • Avvikle tilleggspoeng for folkehøgskole, fullført studium ved universitet og høgskole eller fagskole (I dag: maks 2 poeng totalt for disse + militærtjeneste/siviltjeneste )
  • Avvikle kjønnspoeng (i dag maks to poeng). Skal byttes ut med kjønnskvoter.
  • Beholde poeng for realfag i videregående skole (men gå fra maks 4 til maks 2)
  • Beholde poeng militær førstegangstjeneste/siviltjeneste (men gå fra 2 til 1 poeng)
  • Beholde førstegangsvitnemålskvoten, men gjøre den større
  • Ikke innføre opptaksprøve
  • Det skal fortsatt være mulig å forberede karakterer fra videregående skole og ta opp nye fag
  • Avvikle særskilte karakterkrav for sykepleierutdanningene (karakter 3 i norsk og matematikk)
  • Beholde særskilte kakrakterkrav på lærerutdanningene (enten 35 skolepoeng og minimum karakteren 4 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk eller 40 skolepoeng og minimum 3 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk.)

Ikke enige i «akademisering» 

I høringen får blant annet statsråd Oddmund Hoels beskrivelse av «akademisering» av profesjonsutdanningene gjennomgå.

Leder Guro Lind i Forskerforbundet åpner sitt innlegg med å si:

— For det første: Ikke skap en kunstig motsetning mellom teori og praksis.

Hun sier teori og praksis spiller på lag, og styrker hverandre gjennom utdanningsløpet.

— I meldingen beskrives en uheldig såkalt akademisering av profesjonsutdanningene. Og den går så langt som å redusere betydningen av den forskningsbaserte kunnskapen. Men vi får ikke bedre lærere eller sykepleiere av å svekke den akademiske opplæringen.

— Å svekke dette, vil være å svekke studentenes kompetanse ved endt utdanning, sier fagforeningslederen.

Hun mener regjeringen må legge to forslag i skuffen. Det ene er forslaget om å fjerne krav til førstelektorers og dosenters forskningskompetanse. Det andre er at den vil fjerne muligheten til å søke opprykk fra universitets- og høgskolelektor til førsteamanuensis.

— Kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen 

Stine Grønvold i Universitets- og høgskolerådet, som representerer alle de 32 akkrediterte universitetene og høgskolene i Norge, sier litt tidligere:

— Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av at dagens profesjonsutdanninger er for akademiske og teoritunge, og opplever at det er en lite treffende situasjonsforståelse. Vi etterlyser et bedre kunnskapsgrunnlag for situasjonsbeskrivelsen.

Hun legger til:

 — Dagens profesjonsutdanninger er mer akademiske og forskningsbaserte enn for 30 år siden, og dette har vært en ønsket og nødvendig utvikling. Men dagens profesjonsutdanninger er også profesjonsrettede, og det er et stort fokus på gode koblinger til praksisfeltet.

Leder Helle Christin Nyhuus i Norsk Lektorlag istemmer:

— Nivåsenking og «lightversjoner» av utdanningene er ikke veien å gå. Vi advarer mot det vi ser som regjeringens grep, som kan vri oss til et forsterket narrativ om at akademiske krav i utdanningene våre ikke er et gode.

Abid Raja (V) i Stortingets utdanningskomite under høringen.

NTL:— Mer «spenn»

Til politikerne sier Guro Lind at regjeringen nok en gang kommer med nye oppgaver og forventninger til universitetene, uten at det følges opp med ressurser. 

Hun viser til en undersøkelse som sier at vitenskapelig ansatte i snitt jobber 46 timer i uka.

— Listene over oppgaver blir stadig lengre. Når dere ber institusjonene effektivisere administrasjonen, betyr det at forskere og undervisere må gjøre enda flere oppgaver selv. Og når dere ber om tettere studentoppfølging, mer midler fra EU og mer formidling og bedre samarbeid med næringslivet, så er det akkurat de samme vitenskapelige ansatte som skal løse disse oppgavene.

Thomas Sandvik, forbundssekretær i Norsk Tjenestemannslag (NTL), minner om nedskjæringene som skjer i sektoren for tiden. 

— Det er begrenset med ressurser i sektoren. Skal vi gjøre mer av én ting, må vi gjøre mindre av en annen.

Han viser til den såkalte tillitsreformen i offentlig sektor.

— At Stortinget skal bestemme hva institusjonene skal gjøre, og så skal institusjonene bestemme hva de ikke skal gjøre, var kanskje ikke det man mente med tillit. Det oppleves som det motsatte av tilliit. Så vårt svar er dessverre enkelt og greit: Mer «spenn».

Avbryter midt i en setning 

— La meg bare berømme skolefolk for at dere er godt innenfor tiden, sier komitéleder Hege Bae Nyholt (R) litt tidligere, etter at skoleorganisasjonene har holdt sine innlegg på tre minutter. 

Senere ser hun seg nødt til å kutte av en LO-representant midt i en setning.

I pausen, etter det første innlegget sitt, forbereder Guro Lind seg til å holde et nytt innlegg for politikerne. Men denne gang som representant for hovedsammenslutningen Unio, som Forskerforbundet er en del av.

— Jeg er jo imponert over politikerne, som sitter her og blir beskutt med «treminuttere» dagen lang. Det skal jo litt til å ta inn alt sammen, sier hun til Khrono.

Guro Lind forbereder seg til dagens andre innlegg.

Hun avslutter: 

— Men jeg håper virkelig at de akkurat på profesjonsmeldingen lytter litt ekstra. For det er så viktig. Det er så alvorlig det skiftet vi har sett, der det er litt skepsis til den forskningsbaserte kunnskapen. For det er det som er bærebjelken i samfunnet vårt. Så jeg håper de er litt ekstra våkne i dag.

lærerutdanning opptak oline sæther nyheter universitets- og høgskolerådet ntl profesjonsutdanning norsk studentorganisasjon norsk lektorlag opptaksmeldingen forskerforbundet stortinget profesjonsmeldingen
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS