Debatt ● anders t. hjertø lind

Det burde handlet om demokrati

En sann tillitsreform i UH-sektoren kan ikke gjennomføres fra toppen. De ansatte må virkelig vises tillit og involveres i både reform og styring gjennom demokratiske prosesser og organ.

Ansatte har fått tillit til å prioritere det de mener er viktigst, har forsknings- og høgere utdanningsminsiter Oddmund Hoel sagt. Forfatteren av dette innlegget etterlyser fokus på nettopp ansatte i tillitsreformen.
Anders T. Hjertø Lind
Leiar, Organisasjonen ferske forskarar Anders T. Hjertø Lind
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringens lenge bebudede tillitsreform går i disse dager inn for krasjlanding. Reformen er beskrevet som en reform for økt tillit til de ansatte i kunnskapssektoren og senest 16.04 sa kunnskapsminister Oddmund Hoel at reformen « … innebærer ikke at hver ansatt forventes å gjøre mer av alt, men at de har fått tillit til å prioritere det de mener er viktigst». Samtidig utgjør regjeringens tiltak i reformen i praksis økt tillit til institusjonene. Altså at universitet og høgskoler får større frihet under tillit.

Men hvor ble det av de ansatte i reformen? Så langt er det lite eller ingenting for dem i tillitsreformen.

Det fremstår nesten som om regjeringen ikke vet hvordan ting faktisk fungerer i sektoren. Gautvik, Hagtvet med flere peker i Khrono på det de kaller et «skjult forfall i norsk akademia». I tillegg har vi sett en rekke eksempler gjennom media på det jeg vil kalle «administrativ mistillit», mistillit fra administrasjon og ledelse til faglig ansatte. Systemisk manifesterer denne mistilliten seg blant annet i form av kontorovervåkning, bokforbud og nedbyggingen av demokratiske arenaer.

Alt dette må sees i sammenheng med hvordan vi organiserer og styrer UH-sektoren i dag. Skillet mellom administrasjon og ledelse, og forskere og undervisere er i dag stort i norsk akademia. Ledelse er i større grad enn tidligere profesjonalisert. Der lederverv tidligere gjerne gikk på rundgang mellom faglig ansatte valgt av sine kollegaer, ledes universitetene nå som oftest av ledere som i praksis har forlatt sin akademiske karriere. 

Valgte styrer er svekket eller avviklet, og ledes av eksterne styreledere. Min egen erfaring som styrerepresentant ved UiT (2020—22) er at det har festet seg en næringslivs logikk om styrets rolle. Valgte styremedlemmers rolle som representanter for de ansatte og styret som en politisk arena nedtones, mens rollen som et profesjonelt og distansert konsensusstyre snakkes frem som det korrekte. I tillegg gis universitetsledelse og styreleder store friheter og makt, mens de ansattes representanter i styret er i undertall. Alt dette må sees i sammenheng.

Regjeringens tillitsreform taler ikke til disse grunnleggende utfordringene i sektoren. Regjeringen ser snarere ut til å styrke institusjonenes autonomi gjennom reformen, uten å ta tak i de styrings- og kulturmessige utfordringene. Statsråd Hoel beskriver i Khrono at institusjonene har stor frihet til å disponere egne midler noe som medfører «et stort ansvar». Mens det kan argumenteres for at institusjonene tar ansvar for økonomi, tar hverken regjeringen eller UH-sektoren tilstrekkelig ansvar for kultur og demokrati. Om regjeringen virkelig ønsket en tillitsreform burde den handlet om demokrati!

For at en tillitsreform skal bli noe mer enn en forsiktig reduksjon i statlig pålagt søknads- og rapporteringsarbeid for institusjonene må sektorens egenart, bredde og kompleksitet tas på alvor. En sann tillitsreform kan ikke innføres ensidig fra toppen. De ansatte må aktivt inkluderes i organiseringen av både reformen og sektoren. 

I motsetning til mange andre sektorer balanserer UH-sektoren mellom to overordnede mål, forskning og utdanning. Forholdet mellom forskning og utdanning, vitenskapelige prinsipper og demokratiske verdier, kan vi forstå som den kulturen som danner grunnlaget for akademia. Denne påvirkes av politiske føringer og de organisatoriske og juridiske rammene satt fra statens side. Det er dermed her tillitsreformen må treffe. I rammene rundt den akademiske kulturen.

Demokrati er grunnleggende knyttet til tillit. Gjennom en demokratireform kan regjeringen vise tillit til sektoren og de ansatte. Tillit til at de som gjør jobben er de som kjenner den best.

organisasjonen ferske forskere meninger tillitsreform forskerforbundet debatt oddmund løkensgard hoel
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS