Lønnsoppgjøret i staten er i gang. Dette krever partene 

Mandag startet lønnsforhandlingene i staten, som blant annet omfatter alle de ansatte ved statlige universiteter og høgskoler. 

De fire hovedsammenslutningene har overlevert sine krav til motparten, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. 

Et viktig stridsspørsmål er om det fortsatt skal være to tariffavtaler i staten, eller om man skal gå tilbake til én, slik det var før 2016.

Det kan høres teknisk ut, men kan ha stor betydning for din lønn.
Statens personaldirektør Gisle Norheim har før forhandlingene sagt at staten ønsker å jobbe for én hovedtariffavtale i staten. Dette ønsker også LO og YS.

— Staten går inn i disse forhandlingene med krav om én hovedtariffavtale for det statlige tariffområdet. Dette er viktig for å sikre utilsiktede lønnsforskjeller for ansatte i samme stillingsgrupper i staten, sier Gisle Norheim.

I dag har staten én avtale med hovedsammenslutningene Unio og Akademikerne og en annen med og LO og YS.

Under Unio og Akademikerne ligger fagforeninger som Forskerforbundet, Utdanningsforbundet, Tekna og Samfunnsviterne. Uorganiserte er også omfattet av denne avtalen, siden dette er den største avtalen. 

LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag er den største fagforeningen i LO og YS-avtalen. Det er rundt 6500 NTL-medlemmer som jobber ved statlige universiteter og høgskoler. 

Et viktig hovedskille er at Unio og Akademikerne vil at all lønnsvekst skal fordeles gjennom kollektive forhandlinger lokalt, for eksempel på det enkelte universitet. 

I den andre avtalen har mesteparten av lønnsveksten blitt fordelt sentralt.

lønnsoppgjøret

Sterk lønnsvekst for stats­ansatte i fjor

Akademikerne: Absolutt krav 

Leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne Stat har tidligere varslet at Akademikerne går ut i streik hvis staten tvinger gjennom en felles avtale for alle hovedsammenslutningene.

— Det er et absolutt krav å beholde vår avtalemodell i staten. Den sikrer at alle lønnsmidlene fordeles ute i virksomhetene gjennom lokale, kollektive forhandlinger, sier hun i en pressemelding. 

Hun utdyper til Khrono: 

— Vi har utrolig dårlig erfaring, gjennom mange tiår, med sentral generell fordeling av potten. De2t har i ni av ti oppgjør vært oppgjør med lavtlønnas- og likelønnsprofil. Vi er selvfølgelig også opptatt veldig av likelønn, men vi mener vi finner de svarene bedre lokalt.

— Vil dere ikke dele med de som tjener dårligere enn dere? 

— Nei, men Fafo-rapporten viser at lavtlønn er en veldig begrenset problemstilling i staten, sammenlignet med andre sektorer, sier hun med henvisning til en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo som kom nylig. 

— Problemet i staten er først og fremst at vi med høy utdanning tjener veldig dårlig sammenlignet med andre sektorer. Og med det arbeidsmarkedet vi har i dag, med den etterspørselen etter arbeidstakere med høy utdanning, så er det en systematisk utfordring for staten som arbeidsgiver, sier Kari Tønnessen Nordli.

lønn

Han fikk ikke én krone i lønnsoppgjøret: — Føles som et svik fra fagforeningen

Unio: — Vil ikke løse ett eneste problem

Leder i Unio Stat Guro Elisabeth Lind istemmer: 

— Å gå fra to til én tariffavtale i staten, vil ikke løse ett eneste problem. Snarere tvert imot. Jeg håper vi kan bruke forhandlingene til å finne løsninger som gjør hverdagen bedre for de statsansatte, og som bidrar til at staten kan løse sitt samfunnsoppdrag best mulig. Å diskutere antall tariffavtaler, er å starte i feil ende, sier Lind, som også er leder av Forskerforbundet. 

— Hvor viktig er det for dere å beholde to avtaler?

— For oss er det viktig å beholde en struktur som gjør at vi kan løse de utfordringene vi står overfor i staten. Og erfaringsmessig har vi fått et mye større handlingsrom med den tariffavtalen vi har nå. 

— Er dere villige til å streike for dette? 

— Unios krav inn i oppgjøret er at alt skal fordeles lokalt. 

— Men er dere villige til å streike for to avtaler?

— Derfor er det et underordnet spørsmål for oss. Men vi har det veldig bra med den avtalen vi har nå. 

Dette er forskjellen på avtalene 

I Unio/Akademikerne-avtalen har det lokalt ved universiteter og høgskoler blitt forhandlet fram generelle prosenttillegg. For eksempel ga Universitetet i Bergen i fjor alle sine ansatte, som var omfattet av denne avtalen,  5,3 prosent i lønnsøkning.

Et prosenttillegg innebærer at jo høyere lønn du har, jo mer får du i rene kroner.

De som var omfattet av LO og YS sin avtale med staten fikk i fjor et flatt tillegg på 31.000 kroner, mens 0,85 prosent av lønnsmassen ble satt av til lokale forhandlinger.

Unio og Akademikerne har argumentert med at generelle tillegg med lavlønnsprofil fører til reallønnsnedgang for deres medlemmer, og at det derfor er helt avgjørende at de beholder sin avtale.

Derfor vil staten ha én avtale 

Det er flere grunner til at staten vil tilbake til én avtale. Statens personaldirektør Gisle Norheim har argumentert med at dagens ordning kan skape utilsiktede lønnsforskjeller mellom grupper. Det kan være krevende for virksomheter å håndtere to avtaler. Dessuten har Stortinget bedt staten om å jobbe for å få til én felles, likelydende avtale.

— Hvor viktig er dette kravet for staten? 

— Dette er en av statens hovedprioriteringer, så dette er veldig viktig, sier Norheim til Khrono. 

Om resten av tilbudene deres, sier han: 

— Tilbudene våre er veldig overordnet. Vi har sagt at vi både ønsker en stor andel til lokale forhandlinger, og et sentralt tillegg i lik prosent til alle.

lønnsoppgjøret

Slik gikk lønnsoppgjøret. Universitets­lektor går opp 41.500 kr

LO vil også ha én avtale 

LO har argumentert med at det er mest rettferdig å gi mest mulig penger som et sentralt tillegg til alle.

Den har også som et hovedkrav å komme tilbake til likelydende hovedtariffavtaler for alle statsansatte. 

LO Stat mener at splittelsen i likelydende avtaler har vært svært uheldig og har ført til flere store utfordringer for staten.

— Ordningen med to avtaler medfører ulikhet i lønnsutviklingen som vi ikke lenger kan akseptere. Vi som parter må ta ansvar for at alle statsansatte blir ivaretatt på en god måte. Slik situasjonen er nå, blir lønnsutviklingen i mange tilfeller vilkårlig og urettferdig, sier Egil André Aas, leder i LO Stat i en pressemelding. 

— Vi mener at likelydende avtaler i seg selv bidrar til å redusere statens evne til å ha overordnet styring på lønnsutviklingen. At en stadig økende andel av lønnsdannelsen i staten skjer lokalt fører til ulik praksis mellom virksomhetene, og noen steder ser vi at avtaleområdene behandles forskjellig, også økonomisk. Det kan rett og slett ikke fortsette. Det håper jeg også staten innser, sier Aas.

Fram til 2016 var det kun én hovedtariffavtale i staten, men Solberg-regjeringen sa ja til at Akademikerne kunne få sin egen. I 2022 brøt Unio med LO og YS, og fikk en felles avtale med Akademikerne. 

I overkant av 95 000 ansatte er omfattet av Unio/Akademikerne-avtalen, mens det på LO/YS-avtalen er nesten 70.000 ansatte. 

Unio og Akademikerne : — Klar reallønnsvekst

Leder i Unio Stat Guro Elisabeth Lind sier i en pressemelding at de krever klar reallønnsvekst. 

— Vi går til forhandlingene med krav om klar reallønnsvekst for våre medlemmer, som er statsansatte med høyere utdanning og tilsvarende høye studielån. Statistikken viser at disse gruppene har hatt beskjeden lønnsvekst de siste årene. Nå må også staten verdsette utdanningen den trenger, krever Lind.

Akademikerne har en klar forventning om reallønnsvekst i årets oppgjør

— Oppgavene i staten står i kø. For at staten skal få tak i folkene de trenger, må vi få til et godt oppgjør for høyt utdannede. Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer, sier leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne Stat. 

LO vil ha generelt kronetillegg

Akademikerne har som sagt også som et absolutt krav å beholde sin avtalemodell i staten. 

— Vårt hovedkrav er å øke kjøpekraften til våre medlemmer. Og i den sammenheng registrerer jeg at vi har hatt en negativ utvikling når det gjelder likelønn. Og det må vi også ta hensyn til i det videre arbeidet, sier Egil André Aas, leder i LO Stat.

LO Stat mener at disse målene best oppnås ved at disponible midler i årets lønnsoppgjør gis som et sentralt generelt kronetillegg.

— All erfaring viser at det er gjennom et størst mulig sentralt tillegg vi oppnår den beste og mest rettferdige fordelingen, sier han.

Det såkalte frontfagsoppgjøret, altså lønnsoppgjøret i konkurranseutsatt industri, endte i år på 5,2 prosent lønnsøkning. Dette oppgjøret setter føringer for alle de andre lønnsoppgjørene.

Prisveksten i år er av Teknisk beregningsutvalg (TBU) er anslått til 4,1 prosent. Det ligger med andre an til at mange kan få bedre råd i år.

YS: – Det beste fra begge avtalene

I en pressemelding sier YS Stat-leder Jens B. Jahren at de krever økt kjøpekraft for sine medlemmer. 

– Vi ønsker å sikre flere av våre medlemmer automatisk lønnsutvikling gjennom såkalte lønnsstiger, sier YS Stat-lederen.

Under YS Stat er fagforeninger som Parat og Befalets Fellesorganisasjon.

YS ønsker seg også tilbake til én likelydende avtale for alle. 

– Her ønsker vi å forene det beste fra begge avtalene, noe som vil kunne gjøre hovedtariffavtalen i staten enda bedre for våre medlemmer, sier Jahren.

Godt lønnsoppgjør i fjor 

Fjoråret var også et godt lønnsoppgjør i staten. Tallene fra TBU viste at statsansatte hadde en lønnsøkning på 6,4 prosent, altså lang over rammen på 5,2 prosent, som partene hadde blitt enige om.

Den såkalte lønnsglidningen — altså lønnsvekst ut over det som har blitt avtalt i lønnsforhandlingene — kan forklare mye. For eksempel når ansatte i Forsvaret får store tillegg for øvelser.

Khrono har også vist at mange universiteter og høgskoler ga generelle tillegg som var høyere enn den rammen som var avtalt sentralt. For eksempel fikk ansatte ved Norges Handelshøyskoler nesten 6,7 prosent.

lønnsoppgjøret

Ansatte som ikke er med i fag­forening taper titusener