Vil endre opptaksreglene og etablere nasjonal satsing for å rekruttere flere menn

Forslag om nasjonal satsing for at flere menn skal velge og gjennomføre helse-, omsorgs-, sosial pedagogiske fag::

Mannsutvalget foreslår en helhetlig og langsiktig nasjonal satsing for å rekruttere gutter til helse-, omsorgs-, sosial- og pedagogiske fag i høyere utdanning hvor sentrale utdanningsmyndigheter har det overordnede ansvaret. Langsiktighet, systematikk og sikker finansiering er avgjørende for vellykket gjennomføring. Satsingen bør gå over en tiårsperiode. Andre sentrale aktører er sektormyndigheter, høyere utdanningsinstitusjoner, partene i arbeidslivet, fylkeskommuner og kommuner. Satsingen bør bygge videre på erfaringer fra tidligere og pågående prosjekter, men også innebære nye initiativ. Satsingen bør inneholde ulike virkemidler, som:

•  Arbeidspraksis til videregående elever på studieforberedende program
• Rollemodellordninger for gutter på høyere utdanning
• Styringsdokumenter som pålegger universitets- og høyskolene å ta et særlig ansvar for å følge opp elever som har valgt utradisjonelt
• Nettverksordninger for å rekruttere og øke gjennomføringen blant gutter
• Forutsigbar og langsiktig finansiering av eksisterende og nye initiativ

For å endre dagens situasjon og hindre at flere yrker blir svært kjønnsskjeve, mener Mannsutvalget at det er viktig at flere gutter og menn velger, og kvalifiseres til å velge, kvinnedominerte utdanninger og yrker. Det er en likestillingsutfordring at det er få menn innenfor viktige offentlige tjenester. Det gjør at barn i mindre grad får oppleve mannlige rollemodeller i barnehage og skole. Det fører også til at de som ønsker seg en mannlig lege eller psykolog, ikke like lett har tilgang på dette. Reell frihet til å velge behandler av et bestemt kjønn kan være viktig for å ivareta likeverdige tjenester og den enkeltes tilgang til helsetjenestene.

Det er også et stort og økende behov for personell innenfor helse- og omsorgstjenestene, og det er derfor nødvendig å rekruttere blant gutter og menn til disse jobbene de kommende årene.

Den politiske innsatsen for at flere unge skal velge utradisjonelt er svake, og særlig tiltakene rettet mot gutter har vært få og begrensede. Erfaringene fra tiltak for å motivere menn til å velge og gjennomføre helse-, omsorgs, sosial- og pedagogiske fag i høyere utdanning og bedre kjønnsubalanse på yrkesfag i videregående opplæring er positive, men prosjektene er relativt små i omfang, og innsatsen er i liten grad koordinert.

Mannsutvalget mener det er behov for en nasjonal satsing, og at dette tiltaket vil kunne påvirke kjønnsubalansen i visse yrkesgrupper positivt. Med dette tiltaket kan noen typer utdanninger fremstå som mer relevante for gutter og menn enn i dag fordi de får erfaringer med aktuelle yrker og potensielle kollegaer i forkant. Rollemodeller bidrar til å bryte med kjønnsstereotypier og kan dermed utvide gutters handlingsrom. Faglige og sosiale nettverk og tettere oppfølging fra ansatte på studiested kan bidra til bedre trivsel og dermed høyere grad av gjennomføring.

Da det har vært få prosjekter som omhandler dette tidligere, er det like forskning og evaluering som kan si noe om effekt av denne typen tiltak. Utvalget anbefaler derfor at tiltaket utredes, iverksettes for en tiårsperiode og følgeforskes.

Forslag om å endre opptaksreglene til høyere utdanning:

Tiltaket innebærer innføring av opptaksprøver som alternativt opptakskriterium for å fremme kjønnsbalanse i særlig kjønnskjeve utdanninger der det er konkurranse om studieplassene.

I Danmark finnes det for eksempel to opptakskvoter: kvote 1 som er basert på karakterer fra videregående skole og kvote 2 der søkere i tillegg blir vurdert etter andre kriterier. Studiestedet bestemmer kriteriene, og opptaksprøver, intervju eller relevant erfaring er eksempler på kriterier som kan være tellende. Evalueringer av det danske opptakssystemet har vist at søkere som er tatt opp i kvote 2 i gjennomsnitt fullfører fortere, får bedre karakterer og har litt lavere ledighet enn søkere som blir tatt inn i kvote 1.

Mannsutvalget viser til Opptaksutvalgets utredning, og støtter forslaget om å innføre en karakterkvote og en opptaksprøvekvote. Mannsutvalget vil understreke at opptaksprøvene må være standardiserte, og at det må settes en poenggrense for tilgang til denne muligheten.

Mannsutvalget åpner også for at det bør tas i bruk andre virkemidler utover opptaksprøver i særlige tilfeller, og foreslår en mer systematisk bruk av positiv særbehandling, som kjønnskvoter og kjønnspoeng. I dag kan universiteter og høyskoler søke om tillatelse til å gi inntil to kjønnspoeng til mannlige og kvinnelige søkere som er underrepresentert på studier med skjev kjønnsbalanse. Kjønnspoeng skiller seg fra kjønnskvoter ved at kvotering innebærer at et gitt antall studieplasser er forbeholdt det underrepresenterte kjønnet.

Utvalgets forslag forutsetter at sentrale utdanningsmyndigheter tar en sterkere styring i vurderingen av bruk av kjønnskvoter og kjønnspoeng, og at bruken blir systematisert nasjonalt.

Kilde: Mannsutvalgets sluttrapport 2024