mannsutvalget

Vil endre opptaksreglene og etablere nasjonal satsing for å rekruttere flere menn

Mannsutvalget overleverte onsdag sin sluttrapport til regjeringen. Spesielt to momenter er verdt å merke seg for den høyere utdanningssektoren.

Menn er i mindretall i høyere utdanning. Det ønsker Mannsutvalget å gjøre noe med.
Joar Hystad
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

«I dag er 40 prosent av studentene i høyere utdanning menn. På mange studieretninger er kjønnsfordelingen svært skjev. Det er en særlig lav andel menn innenfor utdanninger i pedagogikk og helse-, sosial- og idrettsfag.»

Det skriver Mannsutvalget i sin sluttrapport, som ble overlevert regjeringen i lokalene til Klima- og miljødepartementet onsdag.

Claus Jervell på talerstolen
Claus Moxnes Jervell la fram utredningen fra Mannsutvalget onsdag.

315 sider

Det var i 2022 at det ble klart at det skulle etableres et Mannsutvalg, som skulle utrede gutter og menns likestillingsutfordringer. Faglig sekretær i Fellesforbundet, Claus Moxnes Jervell, skulle lede utvalget, noe han nå har gjort i snart to år.

Mannsutvalgets sluttrapport teller hele 315 sider. Det 17 personer store utvalget, som inneholder mer eller mindre kjente navn som tidligere landslagskaptein i fotball, Brede Hangeland, konsernsjef i Norce, Camilla Stoltenberg, lege Wazim Zahid og komiker Adam Schjølberg.

I rapporten kommer utvalget med en rekke forslag til tiltak, og om skjevbalansen i høyere utdanning foreslår de at det gjennomføres en nasjonal satsing for å rekruttere flere menn til utdanninger innenfor pedagogikk og helse-, sosial- og idrettsfag.

Les hele forslaget i faktaboksen nederst i denne saken.

Vil ha opptaksprøver

Utvalget foreslår også tiltak for å endre opptaksreglene, blant annet ved å innføre egne opptaksprøver.

— Mannsutvalget foreslår å endre opptaksreglene for høyere utdanning, slik at det i større grad enn i dag blir tatt i bruk opptaksprøve for inntak til særlig kjønnskjeve utdanninger der det er konkurranse om studieplassene. Utvalget foreslår videre å åpne for mer systematisk bruk av positiv særbehandling, som kjønnskvoter og kjønnspoeng, står det i forslaget.

Det vises blant annet til at ni av ti sykepleiere er kvinner og at bare 15 prosent av de sysselsatte i kommunale helse- og omsorgstjenester er menn. Frafallet er også høyt blant menn i kvinnedominerte utdanninger, skriver utvalget i rapporten.

Videre:

«Dersom ikke menn i større grad enn i dag utgjør en del av rekrutteringsgrunnlaget, kan vi risikere at kjønnsdelingen mellom sektorer blir enda skjevere enn den er i dag. Sektoren vil ha et stort behov for arbeidskraft de kommende tiårene. Dessuten har helse- og omsorgssektoren kjennetegn som gjør at det er behov for at både menn og kvinner med ulike bakgrunner arbeider i sektoren. Et eksempel kan være gutters lave bruk av skolehelsetjenesten, og at det knapt finnes mannlige helsesykepleiere.»

Satsing i ti år

Utvalget peker på at kjønnsskjevheten i høyere utdanning har blitt behandlet i flere utredninger, handlingsplaner og stortingsmeldinger, og at det tidligere er foreslått omfattende satsinger for å fremme jevnere kjønnsbalanse.

— De store satsingene har ikke blitt gjennomført, og det finnes i dag ingen godt etablert overbygging for arbeidet. Det er svært varierende hva slags tiltak som er iverksatt, skriver utvalget, før de presenterer sitt forslag til tiltak:

Satsingen bør gå over en tiårsperiode. Andre sentrale aktører er sektormyndigheter, høyere utdanningsinstitusjoner, partene i arbeidslivet, fylkeskommuner og kommuner. Satsingen bør bygge videre på erfaringer fra tidligere og pågående prosjekter, men også innebære nye initiativ. Satsingen bør inneholde ulike virkemidler, som:

  • Arbeidspraksis til videregående elever på studieforberedende program
  • Rollemodellordninger for gutter på høyere utdanning
  • Styringsdokumenter som pålegger universitets- og høyskolene å ta et særlig ansvar for å følge opp elever som har valgt utradisjonelt
  • Nettverksordninger for å rekruttere og øke gjennomføringen blant gutter.
  • Forutsigbar og langsiktig finansiering av eksisterende og nye initiativ.

FAKTA

Mannsutvalgets sluttrapport 2024

Forslag om nasjonal satsing for at flere menn skal velge og gjennomføre helse-, omsorgs-, sosial pedagogiske fag::

Mannsutvalget foreslår en helhetlig og langsiktig nasjonal satsing for å rekruttere gutter til helse-, omsorgs-, sosial- og pedagogiske fag i høyere utdanning hvor sentrale utdanningsmyndigheter har det overordnede ansvaret. Langsiktighet, systematikk og sikker finansiering er avgjørende for vellykket gjennomføring. Satsingen bør gå over en tiårsperiode. Andre sentrale aktører er sektormyndigheter, høyere utdanningsinstitusjoner, partene i arbeidslivet, fylkeskommuner og kommuner. Satsingen bør bygge videre på erfaringer fra tidligere og pågående prosjekter, men også innebære nye initiativ. Satsingen bør inneholde ulike virkemidler, som:

  •  Arbeidspraksis til videregående elever på studieforberedende program
  • Rollemodellordninger for gutter på høyere utdanning
  • Styringsdokumenter som pålegger universitets- og høyskolene å ta et særlig ansvar for å følge opp elever som har valgt utradisjonelt
  • Nettverksordninger for å rekruttere og øke gjennomføringen blant gutter
  • Forutsigbar og langsiktig finansiering av eksisterende og nye initiativ

For å endre dagens situasjon og hindre at flere yrker blir svært kjønnsskjeve, mener Mannsutvalget at det er viktig at flere gutter og menn velger, og kvalifiseres til å velge, kvinnedominerte utdanninger og yrker. Det er en likestillingsutfordring at det er få menn innenfor viktige offentlige tjenester. Det gjør at barn i mindre grad får oppleve mannlige rollemodeller i barnehage og skole. Det fører også til at de som ønsker seg en mannlig lege eller psykolog, ikke like lett har tilgang på dette. Reell frihet til å velge behandler av et bestemt kjønn kan være viktig for å ivareta likeverdige tjenester og den enkeltes tilgang til helsetjenestene.

Det er også et stort og økende behov for personell innenfor helse- og omsorgstjenestene, og det er derfor nødvendig å rekruttere blant gutter og menn til disse jobbene de kommende årene.

Den politiske innsatsen for at flere unge skal velge utradisjonelt er svake, og særlig tiltakene rettet mot gutter har vært få og begrensede. Erfaringene fra tiltak for å motivere menn til å velge og gjennomføre helse-, omsorgs, sosial- og pedagogiske fag i høyere utdanning og bedre kjønnsubalanse på yrkesfag i videregående opplæring er positive, men prosjektene er relativt små i omfang, og innsatsen er i liten grad koordinert.

Mannsutvalget mener det er behov for en nasjonal satsing, og at dette tiltaket vil kunne påvirke kjønnsubalansen i visse yrkesgrupper positivt. Med dette tiltaket kan noen typer utdanninger fremstå som mer relevante for gutter og menn enn i dag fordi de får erfaringer med aktuelle yrker og potensielle kollegaer i forkant. Rollemodeller bidrar til å bryte med kjønnsstereotypier og kan dermed utvide gutters handlingsrom. Faglige og sosiale nettverk og tettere oppfølging fra ansatte på studiested kan bidra til bedre trivsel og dermed høyere grad av gjennomføring.

Da det har vært få prosjekter som omhandler dette tidligere, er det like forskning og evaluering som kan si noe om effekt av denne typen tiltak. Utvalget anbefaler derfor at tiltaket utredes, iverksettes for en tiårsperiode og følgeforskes.

Forslag om å endre opptaksreglene til høyere utdanning:

Tiltaket innebærer innføring av opptaksprøver som alternativt opptakskriterium for å fremme kjønnsbalanse i særlig kjønnskjeve utdanninger der det er konkurranse om studieplassene.

I Danmark finnes det for eksempel to opptakskvoter: kvote 1 som er basert på karakterer fra videregående skole og kvote 2 der søkere i tillegg blir vurdert etter andre kriterier. Studiestedet bestemmer kriteriene, og opptaksprøver, intervju eller relevant erfaring er eksempler på kriterier som kan være tellende. Evalueringer av det danske opptakssystemet har vist at søkere som er tatt opp i kvote 2 i gjennomsnitt fullfører fortere, får bedre karakterer og har litt lavere ledighet enn søkere som blir tatt inn i kvote 1.

Mannsutvalget viser til Opptaksutvalgets utredning, og støtter forslaget om å innføre en karakterkvote og en opptaksprøvekvote. Mannsutvalget vil understreke at opptaksprøvene må være standardiserte, og at det må settes en poenggrense for tilgang til denne muligheten.

Mannsutvalget åpner også for at det bør tas i bruk andre virkemidler utover opptaksprøver i særlige tilfeller, og foreslår en mer systematisk bruk av positiv særbehandling, som kjønnskvoter og kjønnspoeng. I dag kan universiteter og høyskoler søke om tillatelse til å gi inntil to kjønnspoeng til mannlige og kvinnelige søkere som er underrepresentert på studier med skjev kjønnsbalanse. Kjønnspoeng skiller seg fra kjønnskvoter ved at kvotering innebærer at et gitt antall studieplasser er forbeholdt det underrepresenterte kjønnet.

Utvalgets forslag forutsetter at sentrale utdanningsmyndigheter tar en sterkere styring i vurderingen av bruk av kjønnskvoter og kjønnspoeng, og at bruken blir systematisert nasjonalt.

Kilde: Mannsutvalgets sluttrapport 2024

nyheter mannsutvalget kjønn høyere utdanning likestilling regjeringen
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS