Debatt ● bjørn Stensaker og rita hvistendahl
En profesjonsmelding som vil kunne øke rekrutteringen til læreryrket
Gjennom den foreslåtte profesjonsmeldingen, får lærestedene nå økt autonomi til å utvikle relevante utdanningstilbud. Det er et skritt i riktig retning.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Torsdag skal profesjonsmeldingen behandles i utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget. Den kommer med godt nytt for lærerutdanning, og kloke og fornuftige grep for å øke rekrutteringen til læreryrket.
Universitetet i Oslo støtter følgende foreslåtte tiltak:
- Toårig profesjonsrettet master med integrert PPU
- Overgangsordning for opptak til PPU
- Bortfall av kandidatmåltall og bruk av statistikk for opptak og gjennomføring
Innføringen av masterkrav til PPU og dermed et seksårig lærerutdanningsløp, førte umiddelbart til en drastisk nedgang i søkertallene ved UiO og en halvering av antallet studenter med denne utdanningen, særlig i realfag og språkfag. Samtidig sank antallet PPU- studenter med to undervisningsfag betydelig, og dermed også relevansen av utdanningen for læreryrket.
Den foreslåtte modellen med en komprimert og integrert PPU-master vil kunne øke rekrutteringen til læreryrket for trinn 8—13 fordi den kan påbegynnes direkte etter en bachelorgrad og reduserer lengden av utdanningen til fem år. Dessuten vil en slik modell skape større fleksibilitet i studieløpet og styrke både profesjonstilhørigheten og relevansen i masterspesialiseringen.
Med dagens ordning er det ingen krav om at søkere til PPU skal ha masterfordypning i et undervisningsfag. Dermed varierer også den skolefaglige relevansen av masterutdanningen.
Med den foreslåtte toårige integrerte modellen vil masterfordypningen profesjonsrettes, noe som vil styrke kvalifiseringen for læreryrket.
Verdien av masterutdanning til læreryrket har vært diskutert i mange år, og lenge viste internasjonale studier at masterskolering i en fagdisiplin i seg selv ikke var noen garanti for god undervisning.
Forskning etter år 2000 er samstemt i at fagdidaktisk skolering er av avgjørende betydning for kvaliteten på framtidige læreres undervisning, og flere studier understreker betydningen av skolering i en fagdisiplin kombinert med fagdidaktisk skolering for en god lærerutdanning.
Denne kombinasjonen vil kunne ivaretas i en femårig lærerutdanning med en disiplinfaglig bachelorgrad og en profesjonsrettet toårig mastergrad med integrert PPU og styrke kvalifiseringen for læreryrket.
Profesjonsmeldingen foreslår en overgangsordning med opptak til PPU for studenter med en relevant bachelorgrad og minst to års relevant undervisningserfaring fram til 2030. Det har vært ytret skepsis til en slik overgangsordning ut fra at den vil kunne bli en konkurrent til andre lærerutdanninger. Med en avgrensning av overgangsordningen fram til 2030 vil det neppe være tilfellet. Derimot vil en slik midlertidig ordning kunne styrke lærerrekrutteringen til trinn 8—13 inntil modellen med en toårig PPU-master er fullt iverksatt, og den vil kunne gi nødvendige kvalifikasjoner for læreryrket for personer som arbeider i skolen i dag uten å være formelt kvalifisert.
Et forslag i profesjonsmeldingen som hittil har fått liten oppmerksomhet, dreier seg om å erstatte dagens kandidatmåltall med bedre og mer tilgjengelig statistikk om opptak og gjennomføring i lærerutdanningene. Slik statistikk vil i større grad enn dagens kandidatmåltall gi gode muligheter for å overvåke utviklingen i rekrutteringen til lærerstudiene og gjennomføringen av dem, og statistikken vil kunne bli et godt verktøy i dimensjoneringen og utviklingen av lærerutdanningene.
