Debatt ● Hans Ole Rian, Kari Aslaug Hasle og Karen Brænne

Framsteg for rekruttering til praktiske og estetiske fag

Regjeringa vil gjere det mogleg å kvalifisere seg som lærer utan å ta master. Veldig bra, og veldig fornuftig, meiner vi.

Praktiske og estetiske fag i skulen er mellom dei undervisningsfaga med færrast fagkompetente lærarar, skriv kronikkforfattarane.
Hans Ole Rian
Forbundsleder Hans Ole Rian
Kari Aslaug Hasle
Høgskulelektor Kari Aslaug Hasle
Karen Brænne
Professor Karen Brænne
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ein svært viktig veg til utdanning av lærarar i praktiske og estetiske fag har vore fagutdanning på bachelornivå med PPU til slutt. Ifølgje statistikk for høgare utdanning vart 2636 kandidatar utdanna på denne måten i perioden 2020—2022. I fleire år har denne utdanningsvegen har vore truga, og skulepolitikarar meiner dei praktiske og estetiske faga blir B-lag utan masterutdanning som lærarkvalifisering.

Heldigvis har regjeringa snudd i denne saka. I den nye profesjonsmeldinga ønskjer regjeringa å mellombels fjerne dagens masterkrav for å kome inn på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). PPU er ei eittårig lærarutdanning for dei som har ei anna fullført utdanning å bygge på. Ordninga skal gjelde fram til 2030 for søkjarar som har ei bachelorgrad, og minst to år arbeidserfaring frå skulen. 

Kravet om arbeidserfaring frå skulen som grunnlag for opptak er vi usamde i. Frå vårt perspektiv er vi særleg uroa over rekrutteringa til praktiske og estetiske fag i skulen.

Vi ser eit klart behov for styrking av lærarkompetansen i desse faga i grunnskulen, og meiner dei står i ei særstilling i utfordringsbiletet for rekruttering. Reformene i lærarutdanningane dei siste åra har redusert talet på formelt utdanna lærarar i praktiske og estetiske fag. Tidlegare hadde mange allmennlærarar praktiske og estetiske fag som del av si utdanning, men gjennom endringar i grunnskulelærarutdanninga har det blitt utdanna færre lærarar med brei fagkompetanse. Dette har gått særleg ut over praktiske og estetiske fag, og rekruttering av kvalifiserte lærarar i distrikta. 

Tal frå SSB viser at snittalderen for lærarar med utdanning i kunst og handverk og musikk går opp, og at delen som manglar kompetanse på sikt blir enno større. Då opptakskravet til PPU allmennfag vart masterutdanning i 2018, fekk kandidatar med bakgrunn i praktiske og estetiske fag unntak i nokre år for å sikre kulturfagleg kompetanse vidare. No ser vi at kompetansebehovet for desse faga i skulen er forsterka etter 2018.

Målet om å sikre eit mangfald av skaparar og utøvarar i barne- og ungdomskulturen føreset sterke fagkulturar. Lærarar i praktiske og estetiske fag har gjerne kombinerte stillingar i skule og kulturskule. Dette er lærarar som er svært kvalifiserte i sine fagområde, og som gjerne er utøvande i eiga verksemd i tillegg. I mange lokalsamfunn er dei nøkkelpersonar i arbeid for at born og unge skal få utvikle seg innan musikk, kunst og handverk, mat og helse, drama og kroppsøving. I den frivillige delen av idrett- og kulturliv tek dei gjerne ansvar som instruktørar, trenarar, kor- og korpsdirigentar. 

Praktiske og estetiske fag i skulen er mellom dei undervisningsfaga med færrast fagkompetente lærarar. 

Rian, Hasle og Brænne

Både opplæringslova, læreplanen og rammeplanen for kulturskulen framhevar tydinga av samarbeid mellom grunnskule og kulturskule. Her er faglærarar i praktiske og estetiske fag med brei kompetanse avgjerande.

Fråfall frå yrket er ei viktig årsak til mangel på kvalifiserte lærarar. Årsakene er samansette, men lærarar er utsette for personlege nederlag om dei må ta ansvar for undervisningsfag utan fagkompetanse. Praktiske og estetiske fag i skulen er mellom dei undervisningsfaga med færrast fagkompetente lærarar. 

Vi kan alle tenke oss korleis det kan vere å undervise i musikk eller kunst og handverk utan å erfare fagleg meistring. Difor er spørsmålet om opptakskrav for praktiske og estetiske fag i PPU også eit spørsmål som gjeld meir samansette utfordringar skulen. Eit viktig steg for styrking av skaparglede for både born og vaksne i heile landet er difor å sikre vidareføring av breitt opptak for praktiske og estetiske fag i PPU-allmennfag ut over 2030.

Vi håper difor at ordninga for praktiske og estetiske fag i PPU vert varig, men utan krav om to års yrkeserfaring.

praktisk-estetiske fag karen brænne kari aslaug hasle lærerutdanning masterkrav meninger hans ole rian debatt creo ppu høgskulen i volda
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS