NTnU

NTNU og hovedtillitsvalgte drøfter bruk av sluttpakker

Ansatte «i omstilling» ved NTNU utgjør rundt en tidel av landets universitets­ansatte. Nå melder nok et fakultet at det må til med sluttavtaler for å nå budsjettet.

Thomas Ferstad er nestleder i NTL NTNU
— Det er ikke mange som lenger tør å love at det ikke blir oppsigelser, sier nestleder Thomas Ferstad i NTL NTNU.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

— Det overrasker meg hvor fort NTNU mistet kontroll på økonomien. Situasjonen oppleves som stadig mer alvorlig og prekær, sier nestleder Thomas Ferstad i NTL NTNU.

Tidligere denne uken kunne Khrono melde at NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap ser på sterkere virkemidler for å få ned antall ansatte etter at et år med nedbemanning gjennom naturlig avgang ikke har gitt ønsket effekt.

Torsdag trommet NTNU sammen partene fra arbeidsgiver og arbeidstakere til et ekstraordinært møte i det sentrale samarbeidsutvalget ettersom flere «fakultet står i en krevende økonomisk situasjon som medfører at nedbemanning er nødvendig».

I innkallingen vises det til et utkast til notat som er sendt ut til fakultetene om bruk av sluttavtaler og innføring av ansettelseskontroll i teknisk-administrative stillinger.

Etter det Khrono forstår er det, i tillegg til helse og medisin, fakultetene for naturvitenskap og samfunns- og utdanningsvitenskap som nå er «i omstilling».

Med nesten 3300 årsverk utgjør de tre fakultetene godt over en tredel av de ansatte ved NTNU, og en tidel av ansatte ved norske universiteter. 

Utelukker ikke oppsigelser

Thomas Ferstad deltok ikke selv på dagens møte med tillitsvalgte og ledelse, men sier det særlig ble diskutert å ta i bruk flere virkemidler ved de fakultetene som sliter mest økonomisk. Sluttavtaler, utvidede permisjonsrettigheter for å prøve seg i ny stilling, pensjonsveiledning og kompetanseutvikling er tiltak som nå står på dagsordenen. 

— NTNU har sagt at oppsigelser ikke er ønskelig, det er vi alle enige om. Men det er ikke lenger så mange som tør å love at oppsigelser ikke kan bli en realitet. Slik situasjonen er nå, er vi ikke sikre på om NTNU klarer å komme i mål med disse tiltakene. 

Institutt for lærerutdanning har allerede sagt at oppsigelser ikke kan utelukkes. 

Direktør Bjørn Haugstad sa i juni i fjor at hvis NTNU skal komme på 2018-nivået for antall ansatte, må 600 stillinger kuttes.

Må bruke sluttpakker

For helse og medisin er det allerede sagt at de må nedbemanne med 70 ansatte for at budsjettet skal nås, etter at dekanen fikk tommel ned fra fakultetsstyret til å styre mot et underskudd på 100 millioner for 2024. Det er omtrent fem prosent av de ansatte.

Også ved samfunns- og utdanningsvitenskap er det innsparinger opp mot 100 millioner som står på blokken, men her skal det tas både gjennom nedbemanning og andre innsparingstiltak. Like fullt — dekan Tine Arntzen Hestbek forteller at heller ikke de vil klare seg med bare naturlige avganger.

— Det er for få som er i den aldersgruppen, så vi må bruke sluttavtaler, sier hun.

Fakultetet skal bort med et sted mellom 25 og 30 stillinger, samtlige ved Institutt for lærerutdanning. Det er rundt syv prosent av arbeidsstokken ved instituttet som i mange gode år har fungert som melkeku for resten av fakultetet.

Tror de unngår nedbemanning

Ved Fakultet for naturvitenskap er det ikke aktuelt med sluttavtaler eller oppsigelser, forteller dekan Øyvind Weiby Gregersen, men de må spare inn rundt 30 millioner for å komme på «noenlunde trygg økonomisk grunn» sier han.

— Vi bruker bemanningsplanarbeidet til de nedbemanningene vi må gjøre, noe som betyr at vi bare erstatter noen av de som går av med naturlig avgang.

— Medisin- og helsevitenskap har prøvd på det i et år nå, og konkludert med at det går for tregt. Har dere indikasjoner på at nedbemanning gjennom naturlige avganger vil være nok?

— Ja, ifølge de beregningene og langtidsbudsjettene vi har nå tror vi det kommer til å gå bra.

Med bevilgningsinntekter på rundt 430 millioner kroner, ned rundt 70 millioner fra toppåret 2021, utgjør de nødvendige innsparingene på 30 millioner omtrent sju prosent.

— NTNU mangler kontroll

NTLs Thomas Ferstad viser til den sagnomsuste konsulentrapporten som styremedlem Aksel Tjora rev i stykker på et styremøte i 2019. Underveis i arbeidet med rapporten ble det nevnt at det var viktig at NTNU ikke ender opp som en kokt frosk. Altså det uttrykket som viser til at frosken ikke legger merke til at den blir kokt hvis vannet varmes opp gradvis.

Allerede den gangen så de at det fra 2020 ville komme en nedgang i budsjett og bevilgninger.

— Nå opplever jeg at NTNU er i en situasjon der vannet kokes. Vi har ikke særlig kontroll, og situasjonen er vesentlig mer alvorlig fra årsskiftet og fram til nå. Alvoret har for alvorlig begynt å synke inn hos toppledelsen og dekanene, sier Ferstad.

Videre peker han på at Finansdepartementets krav om å bruke avsetningene for å slippe at penger blir inndratt, har ført til at en del enheter har ansatt folk for disse pengene. Da har de ikke tenkt over at ansettelser gir varige kostnader. Naturvitenskap-fakultetet er rammet av en pensjonsmodell Solberg-regjeringa innførte.

Press for å få færre ansatte

Møtet i dag diskuterte prinsipielle avklaringer. Neste uke blir det et nytt møte for å konkretisere tiltak. 

— NTNU opplever at det er et press fra fakultetene til medisin og helse og til samfunns- og utdanningsvitenskap om å få på plass noen virkemidler for å prøve å redusere antallet ansatte, sier Ferstad.

Han advarer mot uheldige utslag av sluttpakker for enkelte ansatte. De som tenker på AFP, kan miste retten til denne ordningen hvis de har takket ja til en sluttpakke. 

— Staten har en særavtale om sluttavtaler med satser, hvor man får et gitt antall måneder i lønn i bytte mot at man sier opp stillingen. Men det er ingen god løsning for de som vil ta AFP, så slike arbeidstakere må være våkne og ikke risikere å stå uten jobb i en alder av 62 år.

nyheter ntnu ntl ntnu nedbemanning sluttavtale sluttpakke thomas ferstad økonomi
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS