NTNU og hovedtillitsvalgte drøfter bruk av sluttpakker

— Det overrasker meg hvor fort NTNU mistet kontroll på økonomien. Situasjonen oppleves som stadig mer alvorlig og prekær, sier nestleder Thomas Ferstad i NTL NTNU.

Tidligere denne uken kunne Khrono melde at NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap ser på sterkere virkemidler for å få ned antall ansatte etter at et år med nedbemanning gjennom naturlig avgang ikke har gitt ønsket effekt.

Torsdag trommet NTNU sammen partene fra arbeidsgiver og arbeidstakere til et ekstraordinært møte i det sentrale samarbeidsutvalget ettersom flere «fakultet står i en krevende økonomisk situasjon som medfører at nedbemanning er nødvendig».

I innkallingen vises det til et utkast til notat som er sendt ut til fakultetene om bruk av sluttavtaler og innføring av ansettelseskontroll i teknisk-administrative stillinger.

Etter det Khrono forstår er det, i tillegg til helse og medisin, fakultetene for naturvitenskap og samfunns- og utdanningsvitenskap som nå er «i omstilling».

Med nesten 3300 årsverk utgjør de tre fakultetene godt over en tredel av de ansatte ved NTNU, og en tidel av ansatte ved norske universiteter. 

Økonomi

Nedbemanning ved NTNU-fakultet går for tregt. Vurderer sluttpakker

Utelukker ikke oppsigelser

Thomas Ferstad deltok ikke selv på dagens møte med tillitsvalgte og ledelse, men sier det særlig ble diskutert å ta i bruk flere virkemidler ved de fakultetene som sliter mest økonomisk. Sluttavtaler, utvidede permisjonsrettigheter for å prøve seg i ny stilling, pensjonsveiledning og kompetanseutvikling er tiltak som nå står på dagsordenen. 

— NTNU har sagt at oppsigelser ikke er ønskelig, det er vi alle enige om. Men det er ikke lenger så mange som tør å love at oppsigelser ikke kan bli en realitet. Slik situasjonen er nå, er vi ikke sikre på om NTNU klarer å komme i mål med disse tiltakene. 

Institutt for lærerutdanning har allerede sagt at oppsigelser ikke kan utelukkes. 

Direktør Bjørn Haugstad sa i juni i fjor at hvis NTNU skal komme på 2018-nivået for antall ansatte, må 600 stillinger kuttes.

NTNU

Foreslår å splitte opp fagmiljø. — De parterer et institutt

Må bruke sluttpakker

For helse og medisin er det allerede sagt at de må nedbemanne med 70 ansatte for at budsjettet skal nås, etter at dekanen fikk tommel ned fra fakultetsstyret til å styre mot et underskudd på 100 millioner for 2024. Det er omtrent fem prosent av de ansatte.

Også ved samfunns- og utdanningsvitenskap er det innsparinger opp mot 100 millioner som står på blokken, men her skal det tas både gjennom nedbemanning og andre innsparingstiltak. Like fullt — dekan Tine Arntzen Hestbek forteller at heller ikke de vil klare seg med bare naturlige avganger.

— Det er for få som er i den aldersgruppen, så vi må bruke sluttavtaler, sier hun.

Fakultetet skal bort med et sted mellom 25 og 30 stillinger, samtlige ved Institutt for lærerutdanning. Det er rundt syv prosent av arbeidsstokken ved instituttet som i mange gode år har fungert som melkeku for resten av fakultetet.

Tror de unngår nedbemanning

Ved Fakultet for naturvitenskap er det ikke aktuelt med sluttavtaler eller oppsigelser, forteller dekan Øyvind Weiby Gregersen, men de må spare inn rundt 30 millioner for å komme på «noenlunde trygg økonomisk grunn» sier han.

— Vi bruker bemanningsplanarbeidet til de nedbemanningene vi må gjøre, noe som betyr at vi bare erstatter noen av de som går av med naturlig avgang.

— Medisin- og helsevitenskap har prøvd på det i et år nå, og konkludert med at det går for tregt. Har dere indikasjoner på at nedbemanning gjennom naturlige avganger vil være nok?

— Ja, ifølge de beregningene og langtidsbudsjettene vi har nå tror vi det kommer til å gå bra.

Med bevilgningsinntekter på rundt 430 millioner kroner, ned rundt 70 millioner fra toppåret 2021, utgjør de nødvendige innsparingene på 30 millioner omtrent sju prosent.

NTNU

Fire fakulteter har til sammen overskridelser på nær 80 millioner

— NTNU mangler kontroll

NTLs Thomas Ferstad viser til den sagnomsuste konsulentrapporten som styremedlem Aksel Tjora rev i stykker på et styremøte i 2019. Underveis i arbeidet med rapporten ble det nevnt at det var viktig at NTNU ikke ender opp som en kokt frosk. Altså det uttrykket som viser til at frosken ikke legger merke til at den blir kokt hvis vannet varmes opp gradvis.

Allerede den gangen så de at det fra 2020 ville komme en nedgang i budsjett og bevilgninger.

— Nå opplever jeg at NTNU er i en situasjon der vannet kokes. Vi har ikke særlig kontroll, og situasjonen er vesentlig mer alvorlig fra årsskiftet og fram til nå. Alvoret har for alvorlig begynt å synke inn hos toppledelsen og dekanene, sier Ferstad.

Videre peker han på at Finansdepartementets krav om å bruke avsetningene for å slippe at penger blir inndratt, har ført til at en del enheter har ansatt folk for disse pengene. Da har de ikke tenkt over at ansettelser gir varige kostnader. Naturvitenskap-fakultetet er rammet av en pensjonsmodell Solberg-regjeringa innførte.

Oppsigelser

Kan bli aktuelt med oppsigelser ved NTNUs lærerutdanning

Press for å få færre ansatte

Møtet i dag diskuterte prinsipielle avklaringer. Neste uke blir det et nytt møte for å konkretisere tiltak. 

— NTNU opplever at det er et press fra fakultetene til medisin og helse og til samfunns- og utdanningsvitenskap om å få på plass noen virkemidler for å prøve å redusere antallet ansatte, sier Ferstad.

Han advarer mot uheldige utslag av sluttpakker for enkelte ansatte. De som tenker på AFP, kan miste retten til denne ordningen hvis de har takket ja til en sluttpakke. 

— Staten har en særavtale om sluttavtaler med satser, hvor man får et gitt antall måneder i lønn i bytte mot at man sier opp stillingen. Men det er ingen god løsning for de som vil ta AFP, så slike arbeidstakere må være våkne og ikke risikere å stå uten jobb i en alder av 62 år.