LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Psykologistudenter
Sju år etter kalddusjen kan studentenes sak fortsatt ende i EFTA-domstolen
Det er flere år siden EFTAs overvåkingsorgan ESA åpnet sak mot Norge etter at psykologistudenter utdannet i Ungarn fikk nei til autorisasjon. Hos ESA arbeider de fortsatt med saken.
Publisert
Sist oppdatert
Brussel (Khrono): For snart sju år siden sendte psykologistudent Alexander Lundgreen en klage til EFTAs overvåkingsorgan ESA i Brussel. Noen måneder tidligere, i september 2016, hadde han selv og nær 50 andre norske studenter fått avslag på søknaden om å kunne jobbe som psykolog i Norge etter endte studier i Ungarn.
Til tross for at norske myndigheter i årevis hadde godkjent denne utdanningen, fikk studentene nå blankt nei. Tidligere hadde de fått autorisasjon etter ett år med praksis i Norge. Over natta hadde Helsedirektoratet endret praksis, uten varsel.
Kalddusjen fra Helsedirektoratet skulle bli starten på det som er kjent som ELTE-saken, etter universitetet i Budapest der de norske studentene utdannet seg.
Men saken er ikke over
163 norske psykologistudenter gikk til sak mot den norske staten etter å ha fått nei på søknader om lisens og autorisasjon for å kunne jobbe i Norge. De tapte først i Oslo tingrett og deretter i Borgarting lagmannsrett. Saken ble anket til Høyesterett, men for drøyt to år siden ble det klart at Høyesteretts ankeutvalg avviste anken.
Saken er likevel ikke over.
Parallelt med at saken har gått gjennom det norske rettsvesenet, har ESA hatt saken liggende på sitt bord.
Overfor Khrono gjør ESA det nå klart at de ikke har landet hva de gjør i denne saken. Samtidig etterlyser advokat Per Andreas Bjørgan, som har ført ELTE-studentenes sak i retten, fortgang fra ESA.
— Dette er en klage som gjelder unge menneskers fremtidige yrkeskarriere, og det gjelder ganske mange. Om det er noe ESA burde prioritere så er det akkurat denne type saker. Her står det om noe svært viktig for mange mennesker som helt på starten av sin yrkeskarriere har ventet lenge på en avklaring fra ESA, sier han til Khrono.
Bjørgan legger til at han i lys av dette synes det er veldig negativt at dette tar så lang tid.
— Om ESA hadde lukket klagesaken, ville man i det minste fått en avklaring som alle hadde måttet innrette seg etter. At man bare blir sittende år ut, år inn og bare venter, er veldig negativt for alle involverte, sier han.
Innledet formell sak
Det er flere år siden ESA sendte det første brevet om saken til norske myndigheter, et såkalt «pre-artikkel 31» brev. Det ble sendt bare et par uker etter at ESA i januar 2017 mottok den første klagen fra Lundgreen. I brevet stilte ESA en rekke spørsmål om saken til Helsedepartementet.
I juni året etter blir det klart at ESA innleder en formell sak mot Norge «etter at halvannet år med uformell dialog ikke har ført fram», som de skriver i en pressemelding. ESA har nå mottatt flere klager fra norske ELTE-studenter som ikke har fått godkjent mastergraden i klinisk helsepsykologi fra ELTE-universitetet.
— ESA anser Norges nye fremgangsmåte som et brudd på EØS-reglene som innskrenker studentenes rettigheter, het det i en uttalelse fra ESA-president Bente Angell-Hansen i forbindelse med det formelle åpningsbrevet.
Kan trekkes inn for EFTA-domstolen
I april 2020 tok ESA saken videre, med en såkalt grunngitt uttalelse der de gir klar beskjed om at de mener Norge bryter EØS-retten.
Året før, bare dager etter at Oslo tingrett i november 2019 offentliggjorde sin dom i saken, gjorde ESA-president Angell-Hansen det klart i et intervju med Khrono at dommen i tingretten ikke ville være avgjørende for hva de gjorde.
— Vår sak er ikke helt den samme som saken i Norge. Vi har vektlagt andre sider ved dette, som avspeiler ESAs rolle og mandat. ESA undersøker om den underliggende nasjonale lovgivningen og forvaltningspraksis av et visst omfang er i tråd med EØS-retten. Vi vil selvsagt lese dommen med stor interesse, men det betyr ikke at den er avgjørende for hvordan vi vil følge opp den studentsaken, slo hun fast.
En grunngitt uttalelse er det andre av tre steg i ESAs traktatsbruddsprosedyre. Fortsatt gjenstår et steg: ESA kan trekke saken inn for EFTA-domstolen.
— Arbeid som fortsatt pågår
Sju år etter at Lundgreen og medstudentene fikk nei fra Helsedirektoratet, er det altså fortsatt i det blå om ESA vil ta saken helt til domstolen i Luxemburg.
Så hvorfor det tar så lang tid å konkludere? Og hva er poenget med å klage til ESA er dersom det går sju år, eller lenger, fra en klager til saken avgjøres?
— Flere faktorer har bidratt til at det har tatt lang tid: sakens kompleksitet og mengden informasjon som vi har mottatt fra klagerne og fra norske myndigheter. Det er også verdt å merke seg at mye av denne informasjonen har kommet inn gradvis, skriver kommunikasjonssjef Jarle Hetland i ESA i en e-post til Khrono.
Han viser til at ESA altså sendte et såkalt «pre-artikkel 31» brev i 2017, et åpningsbrev i 2018 og en grunngitt uttalelse i 2020.
— Dette kan sies å være «i rimelig tid» etter mottak av de første klagene, skriver han.
ESA viser også til at Borgarting lagmannsrett ba EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse da ELTE-saken skulle opp der. Dette skjedde etter at ESA hadde kommet med sin grunngitte uttalelse.
Uttalelsen fra EFTA-domstolen gjorde ifølge ESA at de måtte revurdere sine konklusjoner.
— Dette er arbeid som fortsatt pågår, skriver Hetland.
Student: Synes det har tatt lang tid
For Alexander Lundgreen og de andre som gikk til sak mot Norge, har det ikke særlig praktisk betydning når saken avgjøres. I 2018 varslet Helse- og omsorgsdepartementet kompletterende tiltak som skulle sikre autorisasjon og mulighet til å jobbe som psykologer i Norge.
Men dette gjaldt bare de som var i gang med masterutdanning ved ELTE da praksis ble endret, ikke 65 studenter som var i gang med bachelor og senere tok master ved universitetet. For disse er det ingen avklaring. Før stortingsvalget i 2021 øynet de håp da Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol lovte en løsning etter valget- Men da Kjerkol ble helseminister, gjorde hun det klart at politikken fra forgjenger Bent Høie lå fast. Det var ingen løsning for disse studentene.
— De er helt avhengige av at ESA tar saken videre etter at Kjerkol valgte å se bort fra valgløftene sine overfor denne gruppa så fort hun ble minister, sier Lundgreen til Khrono.
Han mener det uansett er viktig med en avklaring for fremtidige studenter både i Ungarn og i andre EØS-land.
— Det er flere saker hvor utenlandsutdannede ikke får innvilget rettigheter etter EØS-avtalens bestemmelser om rett til fri bevegelighet og etablering i tråd med de siste dommene fra EU-domstolen og EFTA-domstolen. Slik vil det fortsette frem til ESA tar denne eller andre slike saker til EFTA-domstolen for en endelig avklaring, sier han.
Selv om det ikke har særlig praktisk betydning for ham selv, mener Lundgreen at det tar veldig lang tid.
— Samtidig vet jeg det har vært en del rettsutvikling i EU-domstolen den siste tiden med saker som kan ha betydning for denne saken, og ESA har sikkert ønsket å se an utfallet av disse. Så vidt jeg vet, har sakene i hovedsak bekreftet ESAs opprinnelige konklusjoner ytterligere, sier han.
Ber ESA klare opp
Advokat Per Andreas Bjørgan mener EFTA-domstolens rådgivende uttalelse til Borgarting lagmannsrett er klar på at et minstekrav for å gi avslag på søknader om gjensidig anerkjennelse er at man forklarer hva søkeren mangler.
— En må gi en konkret beskrivelse slik at den som mangler noe kan gå ut og skaffe seg det. Det er ikke gitt i noen av disse vedtakene, og Borgarting lagmannsrett tok ikke den uttalelsen til følge, sier han.
Bjørgan mener det er viktig at ESA klarer opp i dette.
— Her har vi en nasjonal domstol som tolker innholdet av EØS-retten på en annen måte enn EFTA-domstolen. Det er ikke en umulig situasjon, det kan jo også være at lagmannsretten har rett og at EFTA-domstolens uttalelse ikke skal tas på ordet. Men det er ikke poenget her, poenget er at det er en avvikende standard eller norm som er lagt til grunn. Det må det klares opp i, og den eneste som kan klare opp i det er ESA ved å ta saken tilbake til EFTA-domstolen for å få avgjort hvilke krav EØS-reglene stiller til avslag på søknader om gjensidig anerkjennelse. Hvorvidt det er EFTA-domstolen eller Borgarting lagmannsrett som har forstått dette systemet riktig, er viktig å avklare.
— Nå har saken vært gjennom tingretten og lagmannsretten, Høyesterett har avvist å ta den. Vil det påvirke ESAs vilje til å ta den til domstolen eller ikke?
— ESA skal jo ta det i betraktning, og hvis de ser at dette er forsvarlig håndtert fra nasjonale domstoler skulle ESA si seg fornøyde og lukke saken. Hvis ESA derimot mener at domstolsbehandlingen ikke fullt ut er basert på riktig forståelse av EØS-retten, da bør ESA absolutt gå videre med den delen av saken. Noen må da skjære gjennom og fatte en avgjørelse om hva man skal gjøre med dette sakskomplekset, i stedet for å sitte år ut og år inn uten at det skjer noe, sier han.
Bjørgan viser også til at ESA tidligere i år lukket totalt 60 saker for å prioritere ressursene.
— Da lukket de en del av klagesakene om gjensidig anerkjennelse, men de lukket ikke hovedsaken, ELTE-saken. Det oppfatter vi som et signal på at de i alle fall holder muligheten åpen for å ta saken tilbake til EFTA-domstolen. Det mener vi er i alle parters interesse, også nasjonale godkjenningsmyndigheter trenger avklaring på om avslag bør begrunnes bedre med mer konkret beskrivelse av hva som måtte mangle, sier han.