Staten holdt e-poster mellom Oslo og Brussel hemmelig. Vi fikk dem sladdet i Brussel

Brussel (Khrono): Høsten 2020 gikk det flere e-poster mellom Oslo og Brussel. Avsender var regjeringsadvokatene Torje Sunde og Kaija Bjelland. Mottakerne var EU-kommisjonens «Legal Service».

De to advokatene representerte staten i to saker som var havnet på bordet til Efta-domstolen i Luxembourg. To saker med stor betydning for norske utenlandsstudenter.

Det er i seg selv ikke noe oppsiktsvekkende at to norske regjeringsadvokater kontakter EU-kommisjonen.

Men hva sto det i e-postene?

Spørsmålet ble stilt av Alexander Lundgreen, en av 163 norske psykologistudenter fra Ungarn som hadde gått til sak mot staten. Han mente ting tydet på at de forsøkte å få kommisjonen i Brussel til å uttale seg basert på statens faktaforståelse. Regjeringsadvokaten avviste både dette og innsyn i e-postene. Også Helse- og omsorgsdepartementet svarte blankt nei da vi klagde på innsynsavslaget.

TANNLEGEUTDANNING

Nederlag og seier for staten i Efta-domstolen, nå går tannpinen til Høyesterett

Innholdet i e-postene forble hemmelige.

Vi søkte også EU-kommisjonen om innsyn i de samme e-postene. Dagen etter at Lagmannsretten felte sin dom i den såkalte ELTE-saken, som Lundgreen var del av, flere uker etter at vi søkte, kommer svaret tikkende inn. Vedlagt var e-postene staten ikke ville gi innsyn i. Riktignok delvis sladdet.

To saker mellom staten og studenter

Før vi kommer til innholdet:

Efta-domstolen hadde som sagt to saker på sitt bord. I en av dem, den såkalte ELTE-saken, har norske psykologistudenter gått til sak mot staten etter at praksis ble endret slik at de ikke fikk autorisasjon for å jobbe som psykologer i Norge etter studier i Ungarn. I den andre står en norsk tannlege mot staten etter avslag om lisens som tannlege, etter studier i Danmark.

Den første saken var på vei til Lagmannsretten. Den andre er fortsatt på vei til Høyesterett. Men først skulle Efta-domstolen komme med en rådgivende tolkningsuttalelse.

E-postene vi har fått innsyn i viser at de ikke handler om ELTE-saken, selv om begge de to sakene er nevnt.

Det er den såkalte tannlegesaken som står i sentrum for mailutvekslingen.

• Les hele gjennomgangen av tannlegesaken her: Nå skal Høyesterett bore i norsk autorisasjonspine

Dette handlet e-postene om

Når den første e-posten går fra Oslo til Brussel har de ulike partene levert sine skriftlige innspill til Efta-domstolen. Nå venter selve høringen i domstolen.

De norske regjeringsadvokatene skriver at det har vært interessant å lese det kommisjonen skriver, siden de deler mye av forståelsen av direktiv 2005/36/EC, det såkalte yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Tolkningen av denne var noe av det Efta-domstolen var bedt om å svare på.

De tar kontakt på grunn av det skriftlige innspillet til domstolen fra Eftas overvåkingsorgan ESA. De må svare på merknader fra ESA under høringen og vil gjerne høre EU-kommisjonens kommentarer. Så følger en delvis sladdet gjennomgang av advokatenes innvendinger til ESAs merknader.

De mener det kan være nyttig å diskutere saken med kommisjonen og lurer på om de er interessert.

«Om det er en felles forståelse av dette, kan det også være nyttig å koordinere de muntlige innleggene for Efta-domstolen», legger de til.

Etter noen uker kommer svaret. Det avtales et møte uka etter.

Opprettholdt avslag på innsyn

Hvorfor nektet staten innsyn i disse e-postene? I sitt avslag på Khronos innsynsbegjæring viste regjeringsadvokaten til at det handlet om to rettssaker mellom staten v/Helse- og omsorgsdepartementet og flere private parter.

«E-postene er derfor utarbeidet og mottatt som part i rettssak for norsk domstol, og derfor avslås det å gi innsyn i dokumentene,» skrev de og viste til offentlighetsloven.

Men dette var bare en del av begrunnelsen.

«Diskusjoner om prosesstandpunkt mellom EØS‐statene og overvåkningsorganene skjer dessuten under forutsetning av at de ikke offentligjøres,» la de til med henvisning til en annen paragraf i offentlighetsloven.

I vår klage viste vi til at e-postene gjaldt behandlingen i Efta-domstolen, som da var ferdig. Det hjalp ikke. Avslaget ble opprettholdt.

Ingen kommentar til kommisjonens innsyn

Da Khrono først omtalte hemmeligholdet av e-posten viste regjeringsadvokat Torje Sunde til de samme to begrunnelsene.

— For det første omfattes dokumentene av rettssaksunntaket i offentlighetsloven, og for det annet skjer diskusjon med Kommisjonen og ESA under forutsetning av at kommunikasjonen ikke gis ut, sa han.

Autorisasjonspine til Høyesterett

– Absurd at de prøver å diskreditere en utdanning de selv finansierer

Om det er en forutsetning at kommunikasjonen ikke gis ut, hva tenker samme Sunde om at EU-kommisjonen nå har delt e-postene med Khrono?

— Vi har ikke noen kommentarer til at EU-kommisjonen har innvilget delvis innsyn i e-postene. EU-organene har sitt eget regelverk om dette, som de selv håndhever, svarer Sunde på e-post.

Han legger til:

— Grunnen til at dere fikk avslag fra oss, er at vi ikke på egenhånd kunne gi dere innsyn før Kommisjonen hadde gjort det. Dette følger av offentleglova § 20 første ledd bokstav b («opplysningane er mottekne under føresetnad av eller det følgjer av fast praksis at dei ikkje skal offentleggjerast»).

Dette svarer regjeringsadvokaten

Kommisjonen skriver til Khrono at de har vært i konsultert «the Norwegian agents» om å offentliggjøre kommunikasjonen mellom dem og kommisjonens Legal Service. Ifølge Sunde tok også de kontakt med kommisjonen for å høre om de kunne gi oss innsyn, men de mottok aldri noe svar, skriver han.

Sunde viser også til det såkalte «rettsunntaket», og at saken fortsatt pågår. Men, med forbehold om at noen avsnitt er sladdet, er det kjente synspunkt fra regjeringsadvokaten. Så hva er problemet med å offentliggjøre det?

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Og hvorfor skal den norske staten koordinere seg med EU-kommisjonen i en sak der norsk høyesterett har bedt om en rådgivende uttalelse fra Efta-domstolen?

Det siste gir ikke Sunde et direkte svar på. Han viser til at det er normalt å ha kontakt mellom parter før en høring i Efta-domstolen, EU-domstolen eller nasjonale domstoler.

— Dette er ofte rasjonelt for å sikre en effektiv og god opplysning av enkelte tvistepunkter. I den nevnte saken hadde for eksempel ESA og den private parten utstrakt kontakt om sine anførsler. Kontakten mellom staten og Kommisjonen i foreliggende sak var foranlediget av at ESA hadde tatt opp et særegent spørsmål, som EFTA-domstolen også ba partene særskilt kommentere. Som du muligens er kjent med, var EFTA-domstolen enig med staten og Kommisjonen i at ESAs anførsler på dette punkt ikke var riktige, skriver han.

Khrono har også presentert advokat Tone Christin Galaasen i Den norske tannlegeforening for innholdet i e-postene. Hun representerer den norske tannlegen som står opp mot staten i saken som skal opp i Høyesterett. Hun ønsker ikke å kommentere saken.