Helseministeren: — At ungdommer reiser ut og tar utdanning, det vil vi oppleve

Brussel (Khrono): — Jeg vil ikke si hva ungdommer skal gjøre, men min ambisjon som helseminister, og den deler jeg med høyere utdanningsministeren og resten av regjeringa, det er at det skal være gode utdanningsmuligheter for helseprofesjonene i Norge.

Det sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) til Khrono. Spørsmålet var om det er ønskelig at flere norske studenter reiser ut og ta helsefaglig utdanning i utlandet.

Vi skal tilbake til utenlandsstudentene, men først et stopp ved den norske medisinutdanningen.

Opprettholder monopol

Når Khrono møter Kjerkol i Brussel, der hun kommer rett fra møte med EU-kommissæren for helse og mattrygghet, Stella Kyriakides, er det bare timer siden forslaget til revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram.

For Universitetet i Stavanger ble det en nedtur, de får ikke utdanne leger.

«Regjeringen vil ikke åpne for etablering av nye medisinutdanninger. Medisinutdanningen er en integrert seksårig utdanning, og det åpnes derfor ikke for treårige studiemodeller i medisin,» er den klare beskjeden.

Så hvorfor insisterer regjeringen på å opprettholde monopol på medisinutdanning?

— Det er en annen statsråd sitt ansvar, men det er jo en regjeringsbeslutning at vi ønsker å øke antall studieplasser desentralt. Det har nå etter hvert alle de fire medisinske fakultetene opplegg for. Oslo er sist ut, med Sørlandslegen, som skal bli en realitet. Og det er veldig viktig for oss at vi øker antall medisinstudenter i Norge, og at vi tar hele landet i bruk for å utdanne de, også i Stavanger. Utover det har jeg ikke så mye mer å si, vi har tenkt å følge opp Grimstad-utvalget og utdanne flere av de legene vi trenger i framtida selv.

— Å utdanne flere av de man trenger selv, betyr det færre i utlandet?

— Det betyr at vi vil øke antallet studieplasser i Norge, sier Kjerkol.

Trøbbel for utenlandsstudenter

En stor andel av de yrkesaktive legene i Norge i dag er utdannet i andre land, i 2021 var andelen hele 45 prosent. De fleste av dem er norske statsborgere som har valgt å studere i andre land.

Samtidig viser en utredning fra det nevnte Grimstad-utvalget at nesten halvparten av alle norske medisinstudenter studerer ved utenlandske læresteder, det utgjør mer enn 3000 studenter.

«Andelen medisinstudenter i utlandet har hatt en jevn vekst fra starten av 2000-tallet, mens det i samme periode har vært en svak vekst i antall studieplasser i medisin i Norge,» heter det i utredningen.

Det er ikke bare medisinstudier norske studenter tar i utlandet, de utdanner seg også til blant annet psykologer, tannleger og fysioterapeuter. De siste årene har det flere saker om hvordan norske studenter har fått problemer med å få autorisasjon når de kommer hjem for å jobbe i det norske helsevesenet.

• Psykologistudentene ved ELTE-universitetet i Ungarn fikk problemer da Helsedirektoratet i 2016 endret praksis over natta, slik at de ikke lenger fikk lisens og autorisasjon.
• Samme år ble praksis endret for tannleger utdannet i Danmark, til tross for at studiene er finansiert i Norge og de tidligere ga rett til autorisasjon. I 2021 ble det klart at staten endrer praksis, blant annet på grunn av denne saken.
• I 2020 ble praksis endret for fysioterapeuter utdannet i Danmark. Tidligere hadde en nordisk overenskomst sikret at de fikk autorisasjon i Norge. Nå måtte de først ta turnus uten lønn når de kom hjem.
• En annen gruppe som har fått mye oppmerksomhet er medisinstudentene som måtte gå dobbel turnus etter å ha studert i Danmark, først et år i Danmark, deretter i Norge. I fjor sommer ga Helsedirektoratet etter for press og åpnet for at de kunne slippe dobbel turnus, men et halvt år senere fortalte studenter at de hadde ventet i månedsvis på å få autorisasjon.

Kritiserte firkantet behandling

Flere av disse sakene har vært oppe i Stortinget, stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (Ap) kritiserte før valget i fjor høst det han mente er en firkantet behandling av norske studenter i utlandet.

— Vi skal være trygge på at de som blir ferdig utdannet innenfor helsevesenet vårt kan det de skal, men man bør ikke endre spillereglene midtveis i et studieløp, sa han og la til at de som er midt i studiene «har grunn til å føle seg lurt av norske myndigheter når slike situasjoner oppstår».

Når vi presenterer de fire eksemplene for Mørlands partikollega Kjerkol og spør om det er en holdbar opptreden overfor studentene, svarer ministeren at «det er en utfordring som vi deler med mange andre land, det er ikke unikt for Norge».

— Det som er viktig, og det viser regjeringa i våre prioriteringer, er at vi tar et større ansvar for å utdanne flere i Norge. Men at ungdommer reiser ut og tar utdanning, det vil vi oppleve. Da har man nå også et personlig for å orientere seg om hvordan mulighetene er for å få autorisasjon hvis man skal jobbe hjemme etter på.

Hun legger til at dette skal «være så smidig som det overhode er mulig å få det», men at det er krevende.

— Trasige historier

Så hva med de som har oppdatert seg på reglene, men at de ble endret mens de var i studiene, uten at det gjøres unntak?

— Er det en god måte å behandle folk på om en ønsker at de skal reise ut?

— De to eksemplene du nevner er trasige historier, hvor studentene er blitt satt i en vanskelig situasjon. Det er jeg den første til å beklage, og det er ingen garanti for at du ikke kommer i tilsvarende situasjoner framover. Det vi legger en plan for er hvordan vi skal utdanne, rekruttere og beholde helsepersonell i Norge, vi har satt ned en helsepersonellkommisjon, som skal gi oss gode innspill der. Så vil vi måtte leve med at dette er krevende, og det er ikke bare krevende for norske helsemyndigheter, det er krevende også for andre europeiske land.

Alle har et personlig ansvar, og det er ingen som ønsker at studenter skal komme i en sånn situasjon, legger hun til.

Men hvor ble det av løsningen hun lovde

Kjerkol måtte svare på spørsmål om norske utenlandsstudenter senest i spørretimen på Stortinget denne uka. Det gjaldt da psykologer utdannet i Budapest. Etter at praksis ble endret innførte den forrige regjeringen et kvalifiseringsprogram for de som ble berørt, slik at de kunne få autorisasjon. Men det gjaldt bare de som tok masterutdanning da praksis ble endret, ikke 65 studenter som tok bachelor.

I Stortinget ble det vist til at Kjerkol før valget var i kontakt med faren til en av de 65, i en privat melding skrev hun at «(...) vi skal og må finne en løsning sånn at disse får godkjent sin kompetanse. Vi har ikke alle svarene — men de skal vi finne».

— Hvor ble det av den løsningen?

— Jeg har kommunisert med faren til en av dem, svarer Kjerkol før hun legger til:

— Det er jo sånn at disse har en kompetanse som er etterspurt i den norske helsetjenesten, de har ikke yrkesforbud.

— Det sa du også i Stortinget. Men det er altså snakk om 65 personer, hvorfor ikke bare gi dem praksisen de trenger?

— Jeg mener vi har undersøkt de mulighetene som finnes. Det er en sak som også er avklart i norsk rett.

— Men retten har ikke avklart om disse kan få kompenserende tiltak eller ikke?

— Det de ikke får er yrkestittel psykolog, etter det som er norsk psykologutdanning.

— Men dere gjorde det for 200 andre med samme utdanning, så hvorfor ikke de 65?

— Det er avgjort før min tid i departementet, det er ikke et handlingsrom jeg har å bare gi dem autorisasjon, svarer Kjerkol og gjentar at «de har en kompetanse som helsetjenesten trenger og de har ikke yrkesforbud».