Psykologistudier

En av fem har fått nei til å jobbe i Norge etter psykologi­­studier i utlandet

Flest søkere utdannet i Danmark, flest avslag for søkere utdannet i Ungarn.

— Den viktigste grunnen til at søkerne fra EU/EØS får avslag, er at er de har en utdanning som ikke kvalifiserer for selvstendig yrkesutøvelse som klinisk psykolog i utdanningslandet, sier avdelingsdirektør Anne Farseth i Helsediektoratet.
— Den viktigste grunnen til at søkerne fra EU/EØS får avslag, er at er de har en utdanning som ikke kvalifiserer for selvstendig yrkesutøvelse som klinisk psykolog i utdanningslandet, sier avdelingsdirektør Anne Farseth i Helsediektoratet.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): Siden starten av 2016 har 2027 personer søkt om autorisasjon for å jobbe som psykolog i Norge etter utdanning i andre land.

Dét viser en fersk sammenstilling Khrono har fått fra Helsedirektoratet.

Tallene viser videre at 420 personer, nesten én av fem, har fått avslag på både lisens og autorisasjon. 870 personer har fått innvilget autorisasjon, mens 667 har fått innvilget lisens. 70 saker er fortsatt under behandling.

Tallene omfatter hele perioden som har gått siden Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) i januar 2016 ble innlemmet i Helsedirektoratet.

— Helsedirektoratet anbefaler at alle som ønsker å studere helsefag i utlandet, gjennomfører hele utdanningen i utdanningslandet, skriver avdelingsdirektør Anne Farseth til Khrono på spørsmål om hva de mener folk som har studert i utlandet bør tenke på om de vil ha autorisasjon i Norge.

Hun legger til:

— Det vil si at dersom det etter endt teoretisk utdanning er et krav om at det gjennomføres obligatorisk praksis før full yrkesrett i utdanningslandet gis, vil Helsedirektoratet anbefale at dette gjennomføres. Det er derfor lurt å velge et studieland der studenten behersker det nasjonale språket.

Flest avslag til Ungarn-studentene

Oversikten fra Helsedirektoratet viser at det har kommet inn søknader fra personer som har studert i 58 ulike land. De fleste er det relativt få søkere fra. De ti landene flest søkere har studert i står for 1817 av de 2027 søkerne.

Det har vært desidert flest søkere fra Danmark. Hele 1074 av alle som har søkt om autorisasjon, er utdannet ved danske universiteter.

Av disse har omtrent halvparten fått innvilget autorisasjon, mens nesten like mange har fått innvilget lisens. Bare fire har fått avslag.

Situasjonen er en ganske annen for den nest største gruppa.

Siden 2016 har 395 personer søkt om autorisasjon etter utdanning i Ungarn. Av disse har hele 205 personer fått avslag på både autorisasjon og lisens. Det utgjør med andre ord nær halvparten av alle avslag som er gitt i perioden.

Bakteppet er en praksisendring fra 2016. Tidligere hadde psykologer utdannet i Ungarn i tretten år kunnet jobbe i Norge på lisens ett år eller to før de fikk autorisasjon. Nå ble praksis endret over natta, uten forvarsel, slik Khrono har skrevet om i flere saker.

Venter på dom fra Lagmannsretten

Det førte til at 163 tidligere studenter ved Eötvös Loránd University (ELTE), det eldste og største universitetet i Ungarn, gikk til gruppesøksmål mot staten for å få slått fast at avslagsvedtakene var ugyldige. De tapte i Oslo tingrett, nå venter de på dommen fra Borgarting lagmannsrett, etter ankesaken denne måneden.

Siden 2016 har 179 psykologer utdannet i Ungarn fått innvilget autorisasjon, de fleste av har kommet de siste to årene, etter at det ble innført kompletterende tiltak for de som startet utdanningen i Ungarn før praksisendringen.

Som Khrono kan fortelle i en annen sak i dag nyter ikke alle godt av disse tiltakene. En av dem som fortsatt ikke har fått autorisasjon etter over seks år i Norge er Krisztian Ròzsa, som også nektes tiltakene. Helsedirektoratet har ikke ønsket å kommentere den konkrete saken.

Dette svarer Helsedirektoratet

Så hva er den viktigste grunnen til at folk får avslag?

— Den viktigste grunnen til at søkerne fra EU/EØS får avslag, er at er de har en utdanning som ikke kvalifiserer for selvstendig yrkesutøvelse som klinisk psykolog i utdanningslandet. Uten en slik yrkesrett i utdanningslandet har de heller ikke rett til å få sine yrkeskvalifikasjoner godkjent etter EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Direktivet gir da heller ikke krav på å kompensere for dette ved en praksisperiode i Norge, skriver Farseth i Helsedirektoratet.

Dette var også begrunnelsen da praksisen ble endret for studentene fra Ungarn. Men som Khrono har skrevet om er det strid rundt den ungarske utdanningen, Farseth ble også grillet om det i Lagmannsretten tidligere denne måneden.

Totalt for alle land viser tallene at en av tre får lisens, men avslag på autorisasjon. På spørsmål om hva som er de viktigste grunnene til det, skriver Farseth at det innenfor EU/EØS varierer om landene har klinisk praksis i den psykologutdanningen som leder til et klinisk psykologyrke.

— Direktivets system er likevel slik at så lenge utdanningen kvalifiserer for selvstendig yrkesutøvelse som psykolog i utdanningslandet, med rett til å utrede, diagnostisere og behandle psykisk syke pasienter, så gir det rett til å få tilgang til psykologyrket også i Norge. Dersom utdanningen i slike tilfeller mangler klinisk praksis, eller i liten grad har dette, åpner direktivet for at vi kan pålegge søkeren å gjennomføre en lisensperiode med inntil tre års klinisk praksis under veiledning, skriver hun.

Har ikke sammenlikning med andre områder

En av fem får som sagt avslag. Helsedirektoratet kan ikke svare på om det er flere avslag her enn for andre områder i helsesktoren.

— Dette er sammenlikninger vi ikke har statistikk på. Videre bemerkes at avslagstallene uansett kan variere alt ettersom hvilke land, i og utenfor EU/EØS, som dominerer søkertallene innenfor de ulike yrkesgruppene, skriver Farseth.

Powered by Labrador CMS