Tidspunkt for dommen i ELTE-saken er klar. Dette skal lagdommerne vurdere

Etter sju følelsesladede dager i retten, 13 vitneforklaringer, med en rådgivende uttalelse fra Efta-domstolen og en veldig stor bunke dokumenter, trekker lagdommerne Fanny Platou Amble, Arne-Martin H. Sørli og Mary-Ann Hedlund seg tilbake for å vurdere bevisene i saken.

Dommen er ventet innen en måned, rundt den 21. mai.

Spørsmålet er: Har norske helsemyndigheter med rette avslått de 163 tidligere ELTE-studentenes søknader på lisens og autorisasjon som psykolog, eller har de basert avslagene på en feilaktig forståelse av EU/EØS-regelverket, slik at avslagene dermed er ugyldige?

Liv, drømmer og muligheter som er snudd på hodet. Grov sløsing av ressurser, ifølge noen. Psykologmangel. Sammenligninger med andre mastere fra Hellas eller Italia som får lisens. Krasse ord om kompetanse.

En enorm urett, frustrasjon og skuffelse. Slik oppsummerer en av de tidligere studentene, Inger-Lise Bråthen, følelsene etter å ha hørt på flere av statens vitner i saken. Og hun er ikke alene.

Alt dette til tross, så koker denne saken ned til tolkningen av de små detaljene i jussen.

Psykologistudentene anket

163 studenter mot staten: Slik blir skjebnesaken

Det er partene enige om

Og det er tolkningen av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv og EØS-avtalens artikkel 28 og 31 det er strid om i denne saken.

Psykologyrket er lovregulert i Norge. Det betyr at man må ha en godkjenning eller autorisasjon for å kunne utøve yrket og bruke den beskyttede tittelen psykolog.

Dette er ikke tilfelle i Ungarn, som har strengere reguleringer enn Norge. Der er det til sammenligning psykologspesialist-yrket som er lovregulert og er en beskyttet tittel.

Dermed er ikke de 163 psykologistudentene med en mastergrad i clinical and health psychology fra Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn utdannet til et lovregulert yrke i Ungarn. Da måtte de ha tatt en videreutdanning lik den norske spesialistudanningen.

Dette er partene enige om. Men.

ELTE-saken i retten

ELTE-advokatene grillet Helse­direktorat-direktør i retten

Strid om lovregulert utdanning

ELTE-studenenes advokater Per Andreas Bjørgan og Hilde Kristin Ellingsen argumenterer for at studentenes utdanning er lovregulert. Dette har også Eftas kontrollorgan ESA slått fast at studentene har.

Advokatene viser til en forskrift i ungarsk lov og skriver i sitt sluttinnlegg:

«Det er ikke tale om en generell akademisk kvalifikasjon, eller en utdanning rettet mot en rekke ulike yrker – tvert imot er utdanningen særlig utformet for å forberede kandidatene på arbeide som psykologer i helsevesenet... Kandidater med en mastergrad i psykologi med klinisk og helserettet fordypning kan tre rett inn i helt alminnelige psykologstillinger i helsevesenet – rett fra skolebenken.»

I tingretten virket partene å være enige om dette, og diskusjonen og striden gikk der mest på om ELTE-studentene da var utdannet til det «samme yrket» som en norsk psykolog.

Men nå har imidlertid staten snudd. Regjeringsadvokatene Torje Sunde og Kaija Bjelland argumenterer for at studentene ikke har en lovregulert utdanning, og sammenligner den med norske mastergrader i psykologi.

I sitt sluttinnlegg skriver de:

«Dette er en akademisk grad innen humaniora som gir generell kompetanse innen psykologifeltet, og kompetansen forbereder ikke kandidatene til å utøve et bestemt yrke. I stedet gir graden akademisk kompetanse som kan brukes i en rekke ulike ikke-kliniske yrker.»

Staten lener seg nå mye på EU-kommisjonens saksbehandlers uttalelser i høringen som Efta-domstolen hadde i forkant av sin rådgivende uttalelse, hvor nettopp dette ble trukket frem.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Slik tolker Sverige og Danmark det

Poenget er: Kommer Borgerting lagmannsrett til at ELTE-studentenes utdanning er lovregulert, altså at den er særlig utformet for å forberede kandidatene til å utøve et bestemt yrke, i dette tilfelle yrket som psykolog, så har studentene rettigheter etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

Da skal de, etter direktivet, ha rett til å utøve psykologyrket på lik linje som norskutdannede. Men, Norge har rett til å kreve utligningstiltak dersom utdanningen i Ungarn er vesentlig forskjellig fra den norske.

Og utdanningene er jo forskjellige. Norge er det eneste landet i Europa som har en profesjonsutdanning i psykologi på seks år. De aller fleste andre har, etter Bologna-prosessen, endret strukturen til et bachelor + masterløp i psykologi, hvor størsteparten av praksisen skjer etter endt studium.

Derfor mener ELTE-studentenes advokater at et helt legitimt utligningstiltak hadde vært å gå tilbake til den gamle ordningen, hvor ELTE-studentene fikk innvilget lisens og jobbet under veiledning i ett til to år, før de fikk autorisasjon.

De viser også blant annet til rykende ferske vedtak fra våre naboland, EU-landene Sverige og Danmark, hvor de har tolket EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv på nøyaktig samme måte.

Der har studenter med psykologiutdanning fra ELTE-universitetet fått avslag på sine søknader om autorisasjon, men fått beskjed om at de etter å ha fullført enten en prøveperiode i inntil tre år eller bestått en egnethetsprøve, vil få autorisasjon.

Den norske stat mener på sin side at yrkeskvalifikasjonsdirektivet ikke lenger har noen relevans for saken, da studentene ikke har yrkeskvalfikasjoner, bare akademiske kvalifikasjoner.

les også

ELTE-studentane tapte mot staten i tingretten

Er det snakk om det «samme yrket»?

Også i denne rettsrunden har det blitt diskutert og argumenter forskjellig for om ELTE-studentene er utdannet til det samme yrket som en norsk psykolog eller ei.

Dette fordi EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv gir rettigheter til å utøve yrket en person er kvalifisert til i et EU-land i et annet, bare dersom det er tale om det «samme yrket».

Ungarsk-utdannede psykologer kan tre direkte inn i ordinære psykologstillinger i Ungarn, hevder studentenes advokater Per Andreas Bjørgan og Hilde Kristin Ellingsen.

I Ungarn er det dog slik at man i så tilfelle må forplikte seg til å starte på spesialistutdanningen innen to år, og frem til man har fått spesialisttittelen må jobbe under veiledning av en spesialist.

— Slående likt som i spesialisthelsetjenesten i Norge altså, bare at norske psykologer ikke har en rettslig forpliktelse til å gå videre med spesialistutdanning, sa Bjørgan helt avslutningsvis i rettssaken.

Men nettopp dette gjør at staten mener det motsatte: at ELTE-studentene ikke er utdannet til det samme yrket som en norskutdannet psykolog.

De sammenligner den norske profesjonsutdannede med seks års utdanning, med en ungarsk psykologspesialist med flere års erfaring.

Graden av selvstendighet i arbeidet har blitt diskutert opp og ned i rettssaken.

ELTE-studentenes advokater har ført psykologspesialist Máté Kapitány-Fövény som vitne, og han kunne fortelle at ungarske psykologer har de samme arbeidsoppgavene som en spesialist. Det eneste er at spesialisten må se over og signere på vedtak om diagnose og behandlingsplan.

Staten har på sin side ført advokat Tamás Fehér som vitne, som kunne fortelle at ungarsk utdannede psykologer som ikke forplikter seg til spesialistudanningsløpet, ikke har rett til å jobbe i helsevesenet i Ungarn.

Hvordan Borgarting lagmannsrett vurderer dette gjenstår å se.

Psykologistudenter

ELTE-saken: Staten holder e-poster mellom Oslo og Brussel hemmelig

Hva som mangler? «Nemlig en utdannelse i klinisk psykologi»

Dersom lagdommerne ikke finner yrkeskvalifikasjonsdirektivet relevant i saken, mener ELTE-studentenes advokater at de har rettigheter gjennom EØS-avtalen artikkel 28 og 31, om fri bevegelighet.

I sitt sluttinnlegg skriver de:

«Det vil etter EØS-retten aldri være legitimt for staten å si nei til en søker dersom eventuelle mangler ved vedkommendes utdanning er kompensert for gjennom tilleggsstudier eller praktisk erfaring, eller dersom disse kan kompenseres for gjennom praksis og delemner i en lisensperiode. Det vil heller ikke være legitimt å avslå en søknad uten samtidig å gi søker en anvisning på hvordan eventuelle mangler kan avbøtes slik at vedkommende kan få utøve yrket i vertsstaten.»

Og det er nettopp det ELTE-studentenes advokater mener staten har gjort. De har avslått studentenes søknader om lisens og autorisasjon med helt generelle begrunnelser, i stedet for å peke spesifikt på fag eller annen kompetanse studentene må skaffe seg for å kunne få innvilget sine søknader.

Staten mener på sin side at studentene har blitt gitt grundig saksbehandling og at de tilfredsstiller kravene innenfor EØS-retten.

De mener de har vurdert den ungarske utdanningen godt opp mot den norske profesjonsutdanningen og konkludert med at det er betydelige mangler i ELTE-studentenes utdanning.

Hvilke mangler det er snakk om, mener staten de har fått beskjed om, skriver regjeringsadvokatene i sitt sluttinnlegg:

«De ankende parter har også fått tilbakemelding om hva slags utdanning som mangler, nemlig en utdannelse i klinisk psykologi.»

Les også

Psykologistudentene i Ungarn gir ikke opp kampen for å få utdanningen godkjent i Norge. Nå er de klare for å ta saken helt til Høyesterett.

Vil gå til Høyesterett

Om rundt fire uker får vi Borgarting lagmannsretts dom i saken.

—Jeg tenker at det har vært en god prosess der forholdene rundt praksisendringen og at også profesjons- og universitetenes særlige interesser har blitt belyst, skriver studentenes advokat Per Andreas Bjørgan i en SMS like etter retten er hevet fredag.

I en lignende sak, hvor tolkningen av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv stod helt sentralt, vant en tidligere tannlegestudent med utdanning fra Danmark frem i lagmannsretten, etter å ha tapt i tingretten.

Staten anket og saken er nå på trappene for Høyesterett.

Hva som blir utfallet for de tidligere ELTE-studentene i lagmannsretten er naturligvis enda usikkert.

Men det som er sikkert, er at de er villige og forberedt på å ta saken til Høyesterett, for sin egen del og alle de andre som kommer etter.

(Oppdatert 23. april 14.40 med kommentar fra Per Andreas Bjørgan)