ELTE-saken
Kalddusj for ELTE-studentene — Høyesterett tar ikke anken
Nå håper de at ESA vil følge opp saken og ta den til Efta-domstolen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at de ikke tar videre saken til ELTE-studentene og at de dermed avviser anken på lagmannsrettens dom.
Det fikk de 163 psykologistudentene som har utdannet seg ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn og deres advokater beskjed om tirsdag.
Det er et enstemmig ankeutvalg som har konkludert at «det ikke er tilstrekkelig grunn til at saken blir fremmet til Høyesterett».
— Forventet
Regjeringsadvokat Torje Sunde er ikke overrasket over at Høyesterett har bestemt at de ikke vil behandle saken.
— Etter vårt syn er dette som forventet. Dette betyr at ankeutvalget ikke ser noen prinsipielle spørsmål i saken og at det i anken ikke er påpekt noen forhold som gjør at dommen må prøves på nytt, sier Sunde til Khrono.
Som Sunde også sa da lagmannsrettens dom var klar, så mener regjeringsadvokaten at den var grundig.
— Det tror vi også Høyesterett merket seg, sier Sunde.
Ser mot ESA og Efta-domstolen
At saken nå er over i norske domstoler betyr ikke at studentene har gitt opp. De ser nå mot Eftas overvåkingsorgan ESA og Efta-domstolen i Luxemburg.
— ESA har på ingen måte lukket sin sak. De har nok bare ventet litt for å se hvordan dette ble håndtert av norske domstoler, så vi har jo tro på at ESA vil gå videre med sin sak når de nå ser at saken har fått dette utfallet. Vi mener jo bestemt at Lagmansrettens dom ikke var i tråd med Efta-domstolens rådgivende uttalelse, og heller ikke i tråd med etterfølgende praksis fra EU-domstolen, sier studentenes advokat Per Andreas Bjørgan til Khrono.
— Har du tro på at det er mulig for dere å vinne gjennom i Efta-domstolen?
— Å ja, ESA har gjort en meget grundig vurdering av saken og de mener bestemt at staten er i brudd med EØS-avtalen. Vi har god tro på det, men vi har jo ikke kontroll på framdriften i den prosessen. Så vi får bare vente å se, men vi håper ESA vil se nærmere på det og komme til samme konklusjon til oss om at behandlingen det har fått for nasjonalt domstoler ikke er bra nok, sier advokaten.
— Har fortsatt et pålegg fra ESA
Alexander Lundgreen, en av de 163 studentene bak gruppesøksmålet, skriver i en kommentar til Khrono at han «registrer at Høyesterett tilsynelatende mener at Borgartings dom følger de retningslinjene den fikk fra Efta-domstolen».
— Nå gjenstår det å se om ESA og eventuelt Efta-domstolen er enig i det. Norge har som kjent fortsatt et pålegg fra ESA om å endre praksis og ESA kan når som helst bringe den saken inn for Efta-domstolen, skriver Lundgreen og legger til:
— Hvis ESA heller velger å lukke saken og saken omsider får sin ende, så vil jeg ta det til etterretning og saken er da over for min del.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Forventer at ESA forholder seg til Efta-domstolens uttalelser
— Vi har jo sett at denne saken har ført til at Helsedirektoratet også har gått andre utenlandske helseutdanninger i sømmene, som også har fått konsekvenser. Likevel avviser altså Høyesterett denne anken og mener den ikke er av noen prinsipiell art?
— Det er korrekt at det i lagmannsrettens dom og i uttalelsen fra EFTA-domstolen har kommet viktige avklaringer rundt EØS-retten som kan få betydning for andre saker. Godkjenningsmyndighetene må naturligvis legge denne generelle forståelsen av EØS-retten til grunn også i andre lignende saker. I seg selv kan imidlertid ikke dette være nok til at Høyesterett skulle fremme anken til behandling, når EØS-retten allerede har blitt så grundig vurdert av lagmannsretten og EFTA-domstolen, sier Sunde.
— ESA har fortsatt ikke konkludert i saken og kan fortsatt velge å stevne Norge for Efta-domstolen, noe som studentene og deres advokater nå håper på. Hva tenker du om det?
— Vi har tidligere gitt tilsvar til ESA i denne saken, der vi har påpekt at ESA ikke tolker EØS-retten riktig og vi har også dokumentert at de heller ikke har tilstrekkelig opplyst faktum i saken. Det mener vi fortsatt er tilfelle. Siden vi sendte inn tilsvaret har vi ikke hørt noe mer fra ESA, sier Sunde og legger til:
— Vi har tidligere hatt en runde for Efta-domstolen i denne saken, og da ga Efta-domstolen Norge rett i tolkningen av EØS-retten på de avgjørende punktene, og det forventer vi at ESA forholder seg til. ESA skal nå ta en objektiv vurdering av saken og vi ser frem til beslutningen deres om videre prosess.
Langvarig strid om autorisasjon
De 163 psykologistudene som er utdannet ved det eldste og største universitetet i Ungarn, gikk i 2018 til sak mot den norske staten etter å ha fått avslag på søknader om lisens og autorisasjon som psykologer i Norge. Tidligere hadde psykologer utdannet i Budapest blitt innvilget lisens for å jobbe i Norge i en årrekke, så ble praksis endret i 2016, over natta.
Studentene tapte første runde i Oslo tingrett. De anket til Borgarting lagmannsrett, men tapte også der. I likhet med tingretten kom lagmannsretten fram til at avslagene var gyldige.
I forbindelse med ankesaken hadde Lagmannsretten bedt Efta-domstolen om en rådgivende uttalelse rundt flere av de EØS-rettslige spørsmålene i saken.
Da saken ble anket til Høyesterett fortalte Lundgreen til Khrono at anken særlig ville være rettet mot at Lagmannsretten valgte å ikke følge Efta-domstolens uttalelse knyttet til den såkalte begrunnelsesplikten.
— EFTA-domstolen var helt tydelig på at staten, etter EØS-avtalens artikkel 28 og 31, plikter å spesifisere nøyaktig hva søkeren mangler slik at manglene kan kompenseres for. Lagmannsretten kom til at staten ikke har gjort dette i vårt tilfelle, men de lar likevel staten slippe unna med de, sa Lundgreen den gang.
ESA innledet sak
Samtidig som saken har gått for norske domstoler har Eftas overvåkingsorgan ESA vært inne i saken siden 2018, da de innledet en sak mot Norge, fordi de mente Norge hadde brutt EØS-avtalen da studentene ikke fikk innvilget lisens og autorisasjon.
Det har vært steile fronter mellom den norske staten og ESA om kvalifikasjonene til ELTE-studentene.
I en såkalt grunngitt uttalelse våren 2020 gjentok ESA at de mener Norge har brutt EØS-avtalen. Der holder de fast på at forskjellene mellom kvalifikasjonene til norskutdannede psykologer og psykologer utdannet ved ELTE ikke er vesentlige nok til at Norge kan nekte godkjennelse.
De ba Norge rydde opp innen fire måneder.
Høsten 2020 kom svaret fra Helse- og omsorgsdepartementet. Der avviser de at Norge har brutt EØS-retten. De anklaget også ESA for å ha konkludert på feil grunnlag og for å ha en «uriktig forståelse av hvordan psykologyrket er regulert og blir utøvd i henholdsvis Norge og Ungarn».
En slik grunngitt uttalelse, som ESA kom med våren 2020, er andre steg i en ESAs traktatsbruddsprosedyre. Om det ikke løses her kan ESA trekke saken inn for Efta-domstolen, og det er dette som nå kan skje i ELTE-saken.
Selv skriver ESA i en mail til Khrono at de har registrert beslutningen fra Høyesterett, og at de vurderer neste steg.
— ESAs sak er fortsatt åpen og vår grunngitte uttalelse er gjeldende inntil saken er avgjort av Efta-domstolen eller eventuelt skulle lukkes, skriver ESA og legger til at at «forutsetter at norske myndigheter forholder seg til sine forpliktelser etter EØS-avtalen».
Oppdatert 13. september med kommentar fra ESA.
