ELTE-saken

Kalddusj for ELTE-studentene — Høyesterett tar ikke anken

Nå håper de at ESA vil følge opp saken og ta den til Efta-domstolen.

Bildet er fra behandlingen av ELTE-studentenes ankesak i Borgarting lagmannsrett.
Bildet er fra behandlingen av ELTE-studentenes ankesak i Borgarting lagmannsrett.
Publisert Oppdatert

Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at de ikke tar videre saken til ELTE-studentene og at de dermed avviser anken på lagmannsrettens dom.

Det fikk de 163 psykologistudentene som har utdannet seg ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn og deres advokater beskjed om tirsdag.

Det er et enstemmig ankeutvalg som har konkludert at «det ikke er tilstrekkelig grunn til at saken blir fremmet til Høyesterett».

— Forventet

Regjeringsadvokat Torje Sunde er ikke overrasket over at Høyesterett har bestemt at de ikke vil behandle saken.

— Etter vårt syn er dette som forventet. Dette betyr at ankeutvalget ikke ser noen prinsipielle spørsmål i saken og at det i anken ikke er påpekt noen forhold som gjør at dommen må prøves på nytt, sier Sunde til Khrono.

Som Sunde også sa da lagmannsrettens dom var klar, så mener regjeringsadvokaten at den var grundig.

— Det tror vi også Høyesterett merket seg, sier Sunde.

Regjeringsadvokatene Kaija Bjelland og Torje Sunde har ført saken for staten. Her under Borgarting lagmannsretts behandling av saken tidligere i vår.
Regjeringsadvokatene Kaija Bjelland og Torje Sunde har ført saken for staten. Her under Borgarting lagmannsretts behandling av saken tidligere i vår.
Fakta

ELTE-saken

  • I juni 2018 gikk tidligere psykologistudenter ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn til gruppesøksmål mot staten etter å ha fått avslag på søknader om lisens og autorisasjon i Norge.
  • Det skjedde etter at Helsedirektoratet i 2016 endret praksis og ga psykologer utdannet ved universitetet avslag på søknader om lisens. Før dette hadde en master i klinisk- og helsepsykologi fra ELTE gitt rett til å jobbe på lisens ett til to år i Norge, for deretter kunne søke og få innvilget autorisasjon.
  • Våren 2018 ble det også kjent at Eftas overvåkingsorgan ESA innledet sak mot Norge, fordi de mente norske myndigheter hadde brutt EØS-reglene ved å nekte studentene fra Ungarn autorisasjon.
  • 163 tidligere ELTE-studenter står bak gruppesøksmålet. De tapte da saken var oppe i Oslo tingrett i 2019, men anket saken. De tapte også ankesaken i Borgarting lagmannsrett, men anket dommen til Høyesterett.

Ser mot ESA og Efta-domstolen

At saken nå er over i norske domstoler betyr ikke at studentene har gitt opp. De ser nå mot Eftas overvåkingsorgan ESA og Efta-domstolen i Luxemburg.

— ESA har på ingen måte lukket sin sak. De har nok bare ventet litt for å se hvordan dette ble håndtert av norske domstoler, så vi har jo tro på at ESA vil gå videre med sin sak når de nå ser at saken har fått dette utfallet. Vi mener jo bestemt at Lagmansrettens dom ikke var i tråd med Efta-domstolens rådgivende uttalelse, og heller ikke i tråd med etterfølgende praksis fra EU-domstolen, sier studentenes advokat Per Andreas Bjørgan til Khrono.

— Har du tro på at det er mulig for dere å vinne gjennom i Efta-domstolen?

— Å ja, ESA har gjort en meget grundig vurdering av saken og de mener bestemt at staten er i brudd med EØS-avtalen. Vi har god tro på det, men vi har jo ikke kontroll på framdriften i den prosessen. Så vi får bare vente å se, men vi håper ESA vil se nærmere på det og komme til samme konklusjon til oss om at behandlingen det har fått for nasjonalt domstoler ikke er bra nok, sier advokaten.

— Har fortsatt et pålegg fra ESA

Alexander Lundgreen, en av de 163 studentene bak gruppesøksmålet, skriver i en kommentar til Khrono at han «registrer at Høyesterett tilsynelatende mener at Borgartings dom følger de retningslinjene den fikk fra Efta-domstolen».

— Nå gjenstår det å se om ESA og eventuelt Efta-domstolen er enig i det. Norge har som kjent fortsatt et pålegg fra ESA om å endre praksis og ESA kan når som helst bringe den saken inn for Efta-domstolen, skriver Lundgreen og legger til:

— Hvis ESA heller velger å lukke saken og saken omsider får sin ende, så vil jeg ta det til etterretning og saken er da over for min del.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Forventer at ESA forholder seg til Efta-domstolens uttalelser

— Vi har jo sett at denne saken har ført til at Helsedirektoratet også har gått andre utenlandske helseutdanninger i sømmene, som også har fått konsekvenser. Likevel avviser altså Høyesterett denne anken og mener den ikke er av noen prinsipiell art?

— Det er korrekt at det i lagmannsrettens dom og i uttalelsen fra EFTA-domstolen har kommet viktige avklaringer rundt EØS-retten som kan få betydning for andre saker. Godkjenningsmyndighetene må naturligvis legge denne generelle forståelsen av EØS-retten til grunn også i andre lignende saker. I seg selv kan imidlertid ikke dette være nok til at Høyesterett skulle fremme anken til behandling, når EØS-retten allerede har blitt så grundig vurdert av lagmannsretten og EFTA-domstolen, sier Sunde.

— ESA har fortsatt ikke konkludert i saken og kan fortsatt velge å stevne Norge for Efta-domstolen, noe som studentene og deres advokater nå håper på. Hva tenker du om det?

— Vi har tidligere gitt tilsvar til ESA i denne saken, der vi har påpekt at ESA ikke tolker EØS-retten riktig og vi har også dokumentert at de heller ikke har tilstrekkelig opplyst faktum i saken. Det mener vi fortsatt er tilfelle. Siden vi sendte inn tilsvaret har vi ikke hørt noe mer fra ESA, sier Sunde og legger til:

— Vi har tidligere hatt en runde for Efta-domstolen i denne saken, og da ga Efta-domstolen Norge rett i tolkningen av EØS-retten på de avgjørende punktene, og det forventer vi at ESA forholder seg til. ESA skal nå ta en objektiv vurdering av saken og vi ser frem til beslutningen deres om videre prosess.

Fakta

Alle Khronos saker om ELTE-studentene

1. Alexander er en av 163 studenter i Ungarn som går til sak mot staten

2. Før rettssaken: 163 studentar saksøker staten — håper ein dom kan endre norsk godkjenningspraksis

3. Student i retten: — Eg har aldri blitt vurdert ikkje skikka til å jobbe som psykolog

4. Dekan i retten: — ELTE-studentane er lite reflekterte og lite modne

5. Ungarsk dekan: Har studenter fra 47 land, men det er kun Norge vi opplever problemer med

6. Steile frontar kring kvalifikasjonane til Ungarn-studentane i retten

7. ELTE-rettssaka: Forventar dom innan tre veker

8. ELTE-studentane tapte mot staten

9. Ungarn-studentane sin advokat anbefaler dei å anke

10. ESA-sjefen om dommen mot psykologi-studentene: — Ikke avgjørende for hva vi gjør

11. Psykologi­studentane ankar dommen i saka mot staten

12. Psykologistudentene i Ungarn gir ikke opp kampen for å få utdanningen godkjent i Norge. Nå er de klare for å ta saken helt til Høyesterett.

13. ESA gir ELTE-studentene medhold, mener Norge bryter EØS-retten

14. Nå får EFTA-domstolen Ungarn-studentenes skjebne i fanget

15. Staten anklager ESA for faktafeil og misforståelse om ELTE-studentene

16. Striden om de norske ELTE-studentene: Dette sier Efta-domstolen

17. 163 studenter mot staten: Slik blir skjebnesaken

18. ELTE-saken: Staten holder e-poster mellom Oslo og Brussel hemmelig

19. ELTE-advokatene grillet Helse­direktorat-direktør i retten

20. Tidspunkt for dommen i ELTE-saken er klar. Dette skal lagdommerne vurdere

21. Nektes tiltak som kan gi ham rett til å jobbe som psykolog: Bare for norske

22. En av fem har fått nei til å jobbe i Norge etter psykologi­­studier i utlandet

23. Dommen er klar: ELTE-studentene tapte i retten igjen

24. Staten holdt e-poster mellom Oslo og Brussel hemmelig. Vi fikk dem sladdet i Brussel

25. ELTE-studentene anker dommen til Høyesterett

26. Staten endrer praksis etter strid om autorisasjon for studenter fra EØS-land

Langvarig strid om autorisasjon

De 163 psykologistudene som er utdannet ved det eldste og største universitetet i Ungarn, gikk i 2018 til sak mot den norske staten etter å ha fått avslag på søknader om lisens og autorisasjon som psykologer i Norge. Tidligere hadde psykologer utdannet i Budapest blitt innvilget lisens for å jobbe i Norge i en årrekke, så ble praksis endret i 2016, over natta.

Studentene tapte første runde i Oslo tingrett. De anket til Borgarting lagmannsrett, men tapte også der. I likhet med tingretten kom lagmannsretten fram til at avslagene var gyldige.

I forbindelse med ankesaken hadde Lagmannsretten bedt Efta-domstolen om en rådgivende uttalelse rundt flere av de EØS-rettslige spørsmålene i saken.

Da saken ble anket til Høyesterett fortalte Lundgreen til Khrono at anken særlig ville være rettet mot at Lagmannsretten valgte å ikke følge Efta-domstolens uttalelse knyttet til den såkalte begrunnelsesplikten.

— EFTA-domstolen var helt tydelig på at staten, etter EØS-avtalens artikkel 28 og 31, plikter å spesifisere nøyaktig hva søkeren mangler slik at manglene kan kompenseres for. Lagmannsretten kom til at staten ikke har gjort dette i vårt tilfelle, men de lar likevel staten slippe unna med de, sa Lundgreen den gang.

ESA innledet sak

Samtidig som saken har gått for norske domstoler har Eftas overvåkingsorgan ESA vært inne i saken siden 2018, da de innledet en sak mot Norge, fordi de mente Norge hadde brutt EØS-avtalen da studentene ikke fikk innvilget lisens og autorisasjon.

Det har vært steile fronter mellom den norske staten og ESA om kvalifikasjonene til ELTE-studentene.

I en såkalt grunngitt uttalelse våren 2020 gjentok ESA at de mener Norge har brutt EØS-avtalen. Der holder de fast på at forskjellene mellom kvalifikasjonene til norskutdannede psykologer og psykologer utdannet ved ELTE ikke er vesentlige nok til at Norge kan nekte godkjennelse.

De ba Norge rydde opp innen fire måneder.

Høsten 2020 kom svaret fra Helse- og omsorgsdepartementet. Der avviser de at Norge har brutt EØS-retten. De anklaget også ESA for å ha konkludert på feil grunnlag og for å ha en «uriktig forståelse av hvordan psykologyrket er regulert og blir utøvd i henholdsvis Norge og Ungarn».

En slik grunngitt uttalelse, som ESA kom med våren 2020, er andre steg i en ESAs traktatsbruddsprosedyre. Om det ikke løses her kan ESA trekke saken inn for Efta-domstolen, og det er dette som nå kan skje i ELTE-saken.

Selv skriver ESA i en mail til Khrono at de har registrert beslutningen fra Høyesterett, og at de vurderer neste steg.

— ESAs sak er fortsatt åpen og vår grunngitte uttalelse er gjeldende inntil saken er avgjort av Efta-domstolen eller eventuelt skulle lukkes, skriver ESA og legger til at at «forutsetter at norske myndigheter forholder seg til sine forpliktelser etter EØS-avtalen».

Oppdatert 13. september med kommentar fra ESA.

Powered by Labrador CMS