Psykologistudentene

ESA gir ELTE-studentene medhold, mener Norge bryter EØS-retten

ESA ber Norge rydde opp innen fire måneder. Studentenes advokat mener saken er en «EØS- og forvaltningsrettslig skandale».

Markus Lien, Malin Moland, Vetle Opaas, Heidi Sundby, Julie Daae og Tomas Larsen, som Khrono møtte i Budapest, er fem av de norske studentene som går ved ELTE i dag og som kjemper for å få godkjent utdanningen.
Markus Lien, Malin Moland, Vetle Opaas, Heidi Sundby, Julie Daae og Tomas Larsen, som Khrono møtte i Budapest, er fem av de norske studentene som går ved ELTE i dag og som kjemper for å få godkjent utdanningen.
Publisert Oppdatert

Det er i en såkalt grunngitt uttalelse at EFTAs overvåkingsorgan ESA onsdag gir klar beskjed om at de mener Norge bryter EØS-retten.

Fakta

Søknadar om autorisasjon som psykolog

Frå 1. januar 2018 til 27. september 2019 mottok Helsedirektoratet 504 søknader om autorisasjon som psykolog frå personar som hadde fullført utdanninga utanfor Noreg.

Søknadane spreier seg over 32 land. Over halvparten kjem frå søkarar som har studert i Danmark. Ungarn er neste land på lista, med 106 søknader.

Av alle dei 504 som søkte, fekk berre 36,35 prosent innvilga autorisasjon. 32,12 prosent fekk avslag på autorisasjon, men fekk innvilga lisens. 31,54 prosent fekk avslag.

Kjelde: Helsedirektoratet

Det skjer etter en lang kamp fra norske psykologistudenter ved Eötvös Loránd University (ELTE), det eldste og største universitetet i Ungarn, for å få godkjent utdanningen i Norge.

Selv om det er en seier for studentene at ESA nå har gått videre med en grunngitt uttalelse, betyr det ikke at saken er over.

ESA gikk inn i saken allerede i juni 2018. De sendte da et formelt åpningsbrev der de fulgte opp klagene fra studentene og de nyutdannede. Allerede da ga de i praksis studentene støtte.

Et slikt åpningsbrev er et av tre steg i en ESA-sak. Om den ikke lukkes etter dette, kan ESA gå videre med en såkalt grunngitt uttalelse, der landet det gjelder blir bedt om å rette seg etter EØS-reglene. Det er det som har skjedd nå, dagens brev er andre steg i ESAs traktatsbruddsprosedyre.

Løses det ikke her kan ESA trekke saken inn for EFTA-domstolen.

— Kjenner på et hav av følelser

163 tidligere studenter ved ELTE gikk til gruppesøksmål mot staten etter å ha fått avslag på søknader om lisens og autorisasjon i Norge, for å få fastslått at disse avslagsvedtakene var ugyldige.

I november falt dommen i Oslo Tingrett. Studentene tapte, men saken ble anket.

I januar fortalte en rekke norske studenter i Budapest til Khrono at de ikke vil gi opp kampen for å få utdannelsen godkjent i Norge, og at de var villige til å ta saken helt til høyesterett om nødvendig.

Flere enn de 163 er berørt av saken. Studentene Khrono møtte i Budapest var ikke med på gruppespørsmålet, de var ikke ferdige med studiene og hadde derfor ikke noe formelt avslag. De stilte seg likevel bak, og forpliktet seg til å dekke saksomkostningene.

Inger-Lise Bråthen er en av de 163 studentene bak søksmålet. Slik reagerer hun på nyheten om at ESA nå gir henne og de andre studentene medhold:

— Jeg kjenner på et hav av følelser akkurat nå, som er litt vanskelig å sortere. Mest av alt er det glede over at vi får støtte, vi trengte en ekstra «boost» etter å ha tapt i tingretten. Men jeg kommer heller ikke unna å kjenne litt på ergelsen over at vi faktisk har blitt dratt gjennom denne prosessen i snart fire år. Men alt i alt har det så langt vist seg at det er en kamp som var verdt å ta, skriver Bråthen i en SMS til Khrono.

Jeg kjenner på et hav av følelser akkurat nå, som er litt vanskelig å sortere.

Inger-Lise Bråthen, ELTE-kandidat

Inger-Lise Bråthen er en av de 163 ELTE-kandidatene. Hun er også nestleder i Psykologiforbundet.
Inger-Lise Bråthen er en av de 163 ELTE-kandidatene. Hun er også nestleder i Psykologiforbundet.

ESA: Forskjellene ikke vesentlig nok

Et av hovudpunktene i tingrettssaken som studentene tapte høsten 2019, var hvorvidt de er utdannet til det samme yrket som en norskutdannet psykolog. Dette har også vært et kjernestridspunkt i uenigheten mellom Norge og ESA i denne saken.

Det var steile fronter rundt kvalifikasjonene til Ungarn-studentene da saken var oppe i retten, slik Khrono rapporterte fra Oslo Tingrett.

ESA holder fast på at forskjellene mellom kvalifikasjonene ikke er vesentlige nok til at Norge kan nekte godkjennelse.

I en pressemelding onsdag viser ESA til at norske myndigheter mener psykologyrket i Norge er mer omfattende enn i Ungarn, og at den ungarske utdanningen derfor ikke kunne godkjennes.

«Etter grundig undersøkelse konkluderte ESA i dag med at forskjellene mellom de to kvalifikasjonene ikke er vesentlige nok til at Norge kan nekte å anerkjenne den», skriver ESA.

— At ESA nå er tydelige på at de er uenige med Norge her føles utrolig godt og viser at vi gjorde rett i å anke saken, skriver Bråthen, som også er nestleder i Psykologiforbundet.

Hun forteller at hun er utrolig spent på hva Norge nå velger å gjøre videre, om de legger om praksis slik ESA ber om eller om saken havner i EFTA-domstolen.

Advokat: EØS- og forvaltningsrettslig skandale

Advokat Per Andreas Bjørgan, som representerer de 163 studentene, skriver dette i en kommentar til Khrono:

— ESA har på nytt gjennomgått saken og avvist alle statens argumenter for at Ungarn psykologene kan nektes anerkjennelse. Vurderingen på 48 sider er særdeles grundig og omfattende. ESA opprettholder fullt ut at Norge har brutt EØS-avtalen.

Han viser til fristen på fire måneder og skriver at «staten er med dette pålagt å endre praksis tilbake til det som gjaldt før 2016».

Staten har forsøkt å holde saken unna EFTA-domstolen, men nå er den på vei dit langs to spor.

Per Anders Bjørgan, advokat

— Saken er etter vårt syn en EØS- og forvaltningsrettslig skandale. Praksisendringen ble gjennomført på feil rettslig grunnlag med utilstrekkelig avklaring av faktum. Statens begrunnelse har vært i kontinuerlig utvikling siden 2016. Vi synes selvfølgelig det er positivt at ESA på ny har gjennomgått hele sakskomplekset og enda klarere enn i 2018 konkluderer med at staten bryter EØS-avtalen.

Han skriver at de likevel har «begrenset tro på at staten nå vil ta rev i seilet, til det synes det å ha gått for mye prestisje i saken».

— Staten har forsøkt å holde saken unna EFTA-domstolen, men nå er den på vei dit langs to spor. Fra ESA som traktatsbruddsak og fra Borgarting lagmannsrett som en foreleggelse i forbindelse med ankesaken. For oss er det uten betydning hvilket spor som vil vise seg å være det raskeste, det sentrale er at den uretten som er begått mot ELTE-psykologene, snarest mulig blir rettet opp i.

Advokat Per Andreas Bjørgan under tingrettssaken høsten 2019, som studentene tapte. Dommen er anket.
Advokat Per Andreas Bjørgan under tingrettssaken høsten 2019, som studentene tapte. Dommen er anket.

Flere brev fra ESA til Norge

Da Khrono møtte ESA-president Bente Angell-Hansen på kontoret hennes i Brussel i november, bare timer etter at dommen var falt i Oslo Tingrett, slo hun fast at dommen ikke var avgjørende for hvordan de konkluderte.

— Vår sak er ikke helt den samme som saken i Norge. Vi har vektlagt andre sider ved dette, som avspeiler ESAs rolle og mandat. ESA undersøker om den underliggende nasjonale lovgivningen og forvaltningspraksis av et visst omfang er i tråd med EØS-retten. Vi vil selvsagt lese dommen med stor interesse, men det betyr ikke at den er avgjørende for hvordan vi vil følge opp den studentsaken, sa Angell-Hansen.

Det første brevet fra ESA til norske myndigheter, med spørsmål rundt saken, var tilbake i 2017. Dette var året etter at Helsedirektoratet endret sin praksis, slik at psykologistudier fra Ungarn ikke skulle gi rett til autorisasjon i Norge.

I den grunngitte uttalelsen viser ESA til flere brev i månedene som fulgte fram mot det formelle åpningsbrevet i juni 2018.

Endret praksis uten forvarsel

I pressemeldingen fra ESA heter det også at de mener norske myndigheter «ikke har gitt tilstrekkelig begrunnelse for å endre et anerkjenningssystem som allerede var på plass».

Helsedirektoratet endret i 2016 praksis brått og uten forvarsel. Før dette hadde psykologer utdannet ved ELTE-universitetet i tretten år kunnet jobbe i Norge på lisens i ett eller to år, før de fikk autorisasjon.

Før rettssaken startet i Oslo tingerett i høst svarte avdelingsdirektør Anne Farseth i Helsedirektoratet slik på spørsmål fra Khrono om hvorfor de endret praksis:

— Helsedirektoratets tidligere praksis bygget på at en ungarsk masterutdanning i psykologi kvalifiserte til et lovregulert yrke som psykolog som kunne arbeide selvstendig med klinisk psykologarbeid i ungarsk helsevesen.

De mottok ifølge Farseth nye opplysninger fra ungarske myndigheter i april 2016 som viste at dette ikke var riktig.

— Den ungarske masterutdanningen gir ikke anledning til å yte helsehjelp overhodet. Det er først, som ledd i et er videreutdanningsløp, at man på bestemte vilkår og under tilsyn kan delta i det å yte helsehjelp. Helsedirektoratet endret derfor praksis fra september 2016 etter å ha undersøkt informasjonen nærmere, sa hun den gang.

— Vil svare innen fristen

Helsedirektoratet opplyser til Khrono onsdag formiddag at det er helse- og omsorgsdepartementet som svarer på henvendelser om uttalelsen fra ESA.

Helseminister Bent Høie (H) skriver dette i en e-post til Khrono:

Jeg er kjent med at ESA har publisert en pressemelding om at de mener at Norge må endre ordning for godkjenning av psykologer utdannet i utlandet. Vi vil vurdere denne uttalelsen på vanlig måte og svare dem innen den gitte fristen.

Ap: Forventer at det rettes opp

Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning, Nina Sandberg, skriver i en kommentar til Khrono at det er på tide regjeringen erkjenner at «norske myndigheter handler i strid med både studentenes interesser og internasjonale fellesregler».

— Norske autorisasjonsordninger har fått massiv kritikk, både fra ESA og Riksrevisjonen. Helseminister Høie har tidligere understreket at særlig rettslige prosesser vil bli viktige for forbedring av ordningene. Klarere melding fra rettssystemet kan han ikke få, skriver hun.

Sandberg skriver at de forventer at statsråden nå går i gang med å rette opp i norske ordninger og praksis, «av hensyn til dem, kommende studenter og helsesektorens økende kompetansebehov».