Alexander er en av 163 norske studenter i Ungarn som går til sak mot staten: — De har dratt ryktet vårt gjennom søla

Brussel (Khrono): — Livet har stått på vent, og jeg har måttet søke andre veier. Det er tre år siden nå, det er begrenset hvor lenge jeg kan vente med å se etter alternativer.

Det sier Alexander Lundgreen til Khrono, på telefon fra Budapest. Det var dit, til den ungarske hovedstaden, Lundgreen kom for snart ti år siden, høsten 2010, som ung student. Klar for å ta fatt på masterutdanningen i psykologi, ved Eötvös Loránd University (ELTE), landets eldste og største universitet.

Planen var klar. Etter studiene skulle Lundgreen tilbake til Norge, for å jobbe som psykolog, slik så mange norske studenter ved universitetet hadde gjort før ham.

Slik gikk det ikke.

I likhet med tidligere studenter hadde han tatt alle de fem årene ved universitetet før han ferdig utdannet reiste hjem til Norge for å jobbe. Det gikk kort tid fra han i januar 2016 var ferdig, til han søkte om lisens i slutten av februar.

Første kull med avslag

For tidligere studenter hadde det vært en relativt grei sak. De fikk avslag på atutorisasjon, men rett til å jobbe på lisenstid ett eller to år, for deretter å søke og få innvilget autorisasjon.

I 2016 endret det seg. Uten forvarsel. Helsedirektoratet kjørte en ny praksis. En utdannning som var blitt godkjent i Norge for de studentene som gikk ut året før dem, ble ikke godkjent for Lundgreen og hans medstudenter. Det var besluttet at utdanningen i Ungarn ikke ga rett til autorisasjon. Etter fem år og flere hundre tusen kroner på å bli psykolog, fikk Lundgreen avslag.

— Mitt kull var det første som fikk avslag, forteller han.

Vi skal komme tilbake til hva som egentlig skjedde. Saken til Lundgreen og de andre fikk stor oppmerksomhet i norske medier. Studenter fortalte om knuste drømmer. Fortvilelse over å få livet snudd på hodet.

Nå, noen år senere, er de klare for å sette den på dagsorden igjen. Våren 2018 ble det kjent at EFTAs overvåkingsorgan ESA innledet sak mot Norge, fordi de mente norske myndigheter hadde brutt EØS-reglene ved å nekte psykologistudentene fra Ungarn autorisasjon. Samtidig gikk tidligere studenter ved ELTE til gruppesøksmål mot staten.

Mandag neste uke starter rettssaken. Til sammen står 163 studenter bak søksmålet, og det er satt av sju dager til behandling i Oslo tingrett.

504 søknader om autorisasjon

Målet er å få retten til å slå fast at avslagsvedtakene er ugyldige. Samtidig håper Lundgreen på en dom som får konsekvenser ikke bare for ham selv og medstudentene.

— Jeg håper en dom kan bidra til en opprydning i norsk godkjenningspraksis, sier han.

Det er ikke bare studenter fra ELTE som søker om autorisasjon som psykolog i Norge. Tall Khrono har fått fra Helsedirektoratet viser at de fra 1. januar 2018 til 27. september 2019 mottok 504 søknader om autorisasjon som psykolog fra personer som gjennomførte utdanningen utenfor Norge.

Søknadene sprer seg over 32 land. Over halvparten av dem kommer fra søkere som har studert i Danmark. Ungarn er neste land på lista, med 106 søknader.

Av alle de 504 som søkte disse fikk bare 36,35 prosent innvilget autorisasjon. 32,12 prosent fikk avslag på autorisasjon med innvilgelse av lisens, 31,54 prosent fikk bare avslag.

Spørsmålet er om en dom i favør av Lundgreen og de andre studentene kan få konsekvenser for flere enn dem selv. Advokat Per Andreas Bjørgan, som representerer de 163 studentene, mener den har kraft i seg til det. Han mener myndighetene må gå gjennom sin praksis dersom studentene vinner fram.

— Jeg håper på en opprydning i forvaltningspraksisen, men da må de ta inn over seg at vi er en del av et stort arbeidsmarked. Vi kan ikke lage vansker for alle som ikke har identisk utdanning. Vi har fagmiljøer og en forvaltning som lever med en oppfatning av at norske utdanninger er de beste i verden, vi hører det til stadighet, uten at jeg har sett noen norsk utdanning på topp i internasjonale rankinger, sier Bjørgan til Khrono.

Saken som nå skal opp i retten angår langt flere enn de 163, understreker han. Ifølge advokaten er det kun personer som er ferdig med å studere, har søkt om autorisasjon og fått avslag, som er med på søksmålet.

Trodde det var en feil

Alexander Lundgreen sier Helsedirektoratets praksisendring satte ham i en svært vanskelig situasjon.

— Saken min ble ikke behandlet i henhold til reglene for saksbehandling, jeg tror det tok sju eller åtte måneder før den ble behandlet. I mellomtiden kunne jeg ikke vente, jeg begynte å søke jobber og fikk en jobb i påvente av lisens. Vi ante jo fred og ingen fare, de hadde godkjent denne utdanningen i tretten år på rad. En måned etter at jeg begynte å jobbe kom avslagene.

Han måtte reorganisere livet, sier han, finne nye planer for framtida.

— Vi trodde det bare var en feil, vi ventet ikke at de bare kunne endre det slik over natta, uten en overgangsordning. Vi trodde ikke helt på det, tenkte det ville ordne seg. Arbeidsplassen holdt på meg i ett og halvt år i håp om at det skulle løse seg. Så gjorde det ikke det, og jeg måtte finne noe annet å gjøre.

Lundgreen er nå tilbake i Ungarn, ved et annet universitet, der han har begynt på en ny mastergrad, i kommunikasjon og medievitenskap.

Han har ikke bestemt seg for et annet livsløp, sier han, men «livet ble satt på vent», og han kunne ikke vente med å se etter alternativer.

Vil ha anerkjent utdanningen

Studentene vil som sagt ha retten til å slå fast at vedtakene om avslag er ugyldige.

— Vi er over 200 som er blitt satt i usikkerhet i tre år fordi staten har brutt våre EØS-rettigheter. De har dratt ryktet vårt gjennom søla i mediene. Det vil vi ha gjenoppretta med en dom i vår favør, sier han.

Advokat Bjørgan sier det slik:

— Målet er en dom som sier at disse studentene har rett til å få anerkjent sine kvalifikasjoner, at de kvalifiserer til å virke som psykologer i Norge.

I tillegg mener advokaten at det vil være grunnlag for erstatning, fordi studentene er blitt forsinket i sin yrkeskarriere. Vinner de ikke fram i første runde, kan det gå mot anke.

Advokat Bjørgan mener at de har en god sak.

— Vi mener at staten har bommet i sin tolkning av direktivet om gjensidig anerkjennelse og at de uriktig har lagt til grunn at disse ikke er utdannet til psykologer. Om staten har tatt feil der må alle vedtak og saksbehandlingen settes til side, da faller alt sammen, sier han.

Det er en del av EØS-avtalen om anerkjenning av kompetanse i andre EØS-land, de mener er brutt.

Etter at saken fikk oppmerksomhet både på Stortinget og i mediene, kom Helsedirektoratet med kompenserende tiltak for de som hadde fått avslag. Studenter som var ferdig med mastergraden, eller et stykke på vei, fikk tilbud om et 2,5 års program.

Ifølge psykologisk.no skulle dette løfte kompetansen nok til autorisasjon. Helseminister Bent Høie fulgte opp og slo fast at det ikke skulle være lenger enn tolv måneder. Men, skriver psykologisk.no, programmet gjaldt ikke alle, og mange var misfornøyd med kompensasjonen.

• Les også fra 2017: Skal ha klar tiltak for autorisasjon før jul

Vil ha forhåndsavklaring

Bjørgan mener altså at en dom må få konsekvenser ut over den konkrete saken som nå skal for retten.

— Det må føre til en grundig gjennomgang og en erkjennelse av at vi har forpliktet oss til å anerkjenne kvalifikasjoner opparbeidet i andre EØS-land, sier han.

Det er ikke snakk om å godkjenne alt, ifølge advokaten, det skal fortsatt stilles nasjonale krav, mener han.

— Det kommer an på type utdanning. For tannleger er det ikke en vurdering, det er totalharmonisert etter direktivet om gjensidig anerkjennelse. For psykologer er det ikke det samme, der kan alle land pålegge såkalte kompenserende tiltak.

At studenter som tok utdanning ved ELTE tidligere måtte jobbe ett år eller to i Norge før de fikk autorisasjon, omtaler han som et «vanlig og aksepetabelt kompenserende tiltak».

— Det er noe vesentlig annet å stille tilleggskrav og hjelpe en kandidat enn å slenge døra i trynet på folk og si at det femårige løpet deres er helt irrelevant. Det er ganske drøyt, og det mener vi staten skal få en tøff jobb med å dokumentere i rettssaken

— Tror du vi kan få flere lignende saker i kjølvannet av denne?

— Ja , det er flere lignende som verserer. Jeg vil tro at om folk ser at det nytter å kjempe mot, da kan det lett føre til flere saker. Vi har allerede hatt mange andre på vårt kontor, klagesaker hvor det har løst seg.

• Les også: Ap mener regjeringen må ta Ungarn-studentene på alvor

Bjørgan etterlyser en bedre forhåndsavklaring på hva som godkjennes.

— Vi oppfordrer alle til å reise ut og studere og gir dem lån, da kan vi ikke endre praksis plutselig eter tolv år og ramme ungdom som har studert i fem år. Det må bli mer forutsigbart, vi må være klare på hva vi forplikter oss til å godkjenne før de kaster bort så viktige år og ressurser.

Helsedirektoratet: Har ikke endret vurdering

På spørsmål om hvorfor de endret praksis for psykologistudentene ved ELTE, svarer avdelingsdirektør Anne Farseth slik:

— Helsedirektoratets tidligere praksis bygget på at en ungarsk masterutdanning i psykologi kvalifiserte til et lovregulert yrke som psykolog som kunne arbeide selvstendig med klinisk psykologarbeid i ungarsk helsevesen.

I slutten av april 2016 mottok de ifølge Farseth nye opplysninger fra ungarske myndigheter som viste at dette ikke var riktig.

— Den ungarske masterutdanningen gir ikke anledning til å yte helsehjelp overhodet. Det er først, som ledd i et er videreutdanningsløp, at man på bestemte vilkår og under tilsyn kan delta i det å yte helsehjelp. Helsedirektoratet endret derfor praksis fra september 2016 etter å ha undersøkt informasjonen nærmere, sier hun.

Helsedirektoratet har ikke endret vurdering siden da, sier hun.

Farseth vil ikke si noe om hvilke konsekvenser en dom kan få, før dommen faktisk har falt. Hun vil heller ikke si noe om hvorvidt det kan få konsekvenser for praksisen rundt autorisasjoner.

På spørsmål om den lange saksbehandlingstiden svarer Helsedirektoratet at de har «plikt til å utrede saken tilstrekkelig».

— Hvis vi har behov for slik innhenting av flere opplysninger, kan det bety at saksbehandlingstiden blir lengre enn opprinnelig oppgitt, sier Farseth.

De avviser at det har vært en praksisendring med tilbakevirkende kraft.

— Alle som har fått autorisasjon på tidspunktet for praksisendringen, har beholdt denne. Det er korrekt at de som har søkt om autorisasjon etter praksisendringen, har fått avslag. Det er fordi helsepersonelloven ikke gir krav på autorisasjon til noen som ikke er kvalifisert for dette. Det sentrale her er hensynet til pasientsikkerhet, sier Farseth.

Vil gå i gang som psykolog

Alexander Lundgreen har ikke lagt fra seg pyskologiplanene, etter striden de siste årene, og selv om han er i gang med andre studier.

Når Khrono spør om han fortsatt vil gå i gang som psykolog om de vinner fram i retten, kommer svaret kontant.

— Ja, jeg vil det.

Oppdatert med kommentarer fra Helsedirektoratet tirsdag klokka 1056.