Striden om de norske ELTE-studentene: Dette sier Efta-domstolen

Brussel/Ulsteinvik (Khrono): Har den norske staten brutt EØS-retten i striden rundt de norske psykologistudentene som er utdannet ved ELTE-universitetet i Budapest?

Problemstillingen er bakteppe for et knippe spørsmål som Efta-domstolen har hatt på sitt bord de siste månedene.

Der har de ligget helt siden Borgarting lagmannsrett i mai for snart et år siden sendte brev til domstolen i Luxemburg og ba om en rådgivende uttalelse før ankesaken skal opp for lagmannsretten. Borgarting ba om tolkingen av det såkalte yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

I dag, torsdag, kom svaret fra domstolen.

Les også fra 2019

Alexander er en av 163 norske studenter i Ungarn som går til sak mot staten: — De har dratt ryktet vårt gjennom søla

Alexander Lundgreen, som er en av de 163 psykologistudentene som har gått til sak mot staten, mener det er for tidlig å si hva slags betydning dagens rådgivende uttalelsen får.

— Den skal gås grundig gjennom av advokatene og deretter blir det opp til lagmannsretten å vurdere bevisene i saken, skriver han i en mail til Khrono og viser til at saken skal opp i lagmannsretten i Norge fra den 13. april.

Regjeringsadvokat Torje Sunde, som representerer Helse- og omsorgsdepartementet i saken, sier dette til Khrono om uttalelsen fra domstolen:

— Vi er særlig godt fornøyd med at Efta-domstolen følger staten fullt ut i tolkningen av yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

Dette vil lagmannsretten ha svar på

Et av de store stridspunktene i saken har vært hvorvidt ELTE-studentene er utdannet til samme yrke som en norskutdannet psykolog. Det var steile fronter rundt spørsmålet da saken var oppe i Oslo tingrett.

Les også:

• Norsk dekan: — ELTE-studentane er lite reflekterte og lite modne
• Ungarsk dekan: — Har studenter fra 47 land, bare Norge vi opplever problemer med

I brevet til Efta-domstolen stilte blant annet lagmannsretten disse spørsmålene om vurderingen av «samme yrke».

• Hva er det rettslige vurderingstemaet, og hva vil utgjøre de rettslig relevante momentene, ved vurderingen av om et yrke i utdanningsstaten og vertsstaten utgjør «samme yrke»?
• Skal vertsstaten i vurderingen av «samme yrke» ta hensyn til yrkesaktiviteter som den aktuelle søkeren i utdanningsstaten bare kan utøve under veiledning og forutsatt at søkeren har påbegynt et videreutdanningsløp eller forpliktet seg til å påbegynne et slikt løp innen to år?
• Har det i så fall noen betydning dersom søkeren har valgt å ikke påbegynne eller forplikte seg til en slik videreutdanning? Hvilken betydning har forskjeller i graden av selvstendighet ved yrkesutøvelsen og pasientansvaret i vurderingen av «samme yrke»?

De ville også blant annet ha svar på om «muligheten for å pålegge kompenserende tiltak» har betydning for tolkningen av hva som utgjør «samme yrke», og betydningen av det.

Uttalelsen fra Efta-domstolen gir ikke et glassklart svar på spørsmålene.

«Det må vurderes fra sak til sak»

Til det første spørsmålet svarer de at «det må vurderes fra sak til sak». De skriver videre at «den vurdering må bygge på en sammenligning mellom den virksomhet som omfattes av yrket i hjemstaten og den virksomhet som omfattes av det yrke søkeren ønsker å utøve i vertsstaten».

Om virksomheten de to yrkene omfatter «er sammenlignbare i den forstand at de er jevngode ut i fra den virksomhet de omfatter, under hensyn til mulig relevante forskjeller i virksomhetenes omfang og art, må de anses som samme yrke» etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet, skriver de.

Efta-domstolen gir Borgarting lagmannsrett makt til å vurdere om ELTE-studentene er utdannet til det samme yrket eller ei.

I uttalelsen skriver de at «i denne sak er det den anmodende domstol som må ta hensyn til den virksomhet som omfattes av yrket i hjemstaten, sammenlignet med virksomheten i vertsstaten, for å kunne vurdere om søkere med tittelen 'okleveles pszichológus' er kvalifisert i hjemstaten til samme yrke som 'psykolog' i Norge».

Lundgreen: — Oslo tingrett tok feil

Tidligere ELTE-student Alexander Lundgreen sier at uttalelsen spriker litt i begge retninger. Han viser til at Efta-domstolen blant annet sier at utøvelse av yrkesaktiviteter i en begrenset tidsperiode med vilkår om å begynne på spesialisering, ikke kan regnes som yrkesutøvelse i henhold til direktivet.

— Det refereres da til at vi i Ungarn må begynne på spesialisering til psykologspesialist i løpet av to år. Domstolen ser ut til å tro at vi bare kan jobbe i helsevesenet i Ungarn i løpet av disse to årene (begrenset tidsperiode) uavhengig av spesialiseringsløpet, og jeg regner med det er staten som her har lykkes i å skape forvirring om faktum i saken, skriver han.

Lundgreen peker videre på et brev fra Ungarn til ESA for noen måneder siden, der de ifølge Lundgreen bekrefter at ungarske psykologer kan fortsette å jobbe i helsevesenet i Ungarn dersom de skulle avslutte spesialiseringløpet.

— Det er ikke i en begrenset tidsperiode slik EFTA-domstolen legger som premiss for den konklusjonen. Det er uansett lagmannsretten som skal ta stilling til hva som er faktum i saken og jeg tror vi skal få belyst dette når saken skal opp der i april, skriver han og legger til:

— På den positive siden konkluderer EFTA-domstolen med at autorisasjonssøkere uansett kan lene seg på primærretten i tilfeller der direktivet ikke kommer til anvendelse. Det innebærer at Oslo tingrett tok feil da den konkluderte med at vi ikke kan utlede rettigheter til godkjenning under EØS-avtalen. ESA har i sin parallelle sak allerede konkludert med at vi hele tiden har hatt rett på godkjenning etter primærretten.

Mener store deler av saken til studentene kan falle

Regjeringsadvokat Torje Sunde mener at de aller fleste uttalelsene fra Efta-domstolen går i statens favør.

— Vi forventet at vi skulle få uttalelser som kom oss mye i møte. Det forventet vi allerede under høringen i Efta-domstolen, sier Sunde.

Som Borgarting lagmannsrett stiller spørsmål om, så er det ikke klart hvilke rettslige momenter som er relevante i saken.

Det er to lovverk i spill i denne saken. Det er EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv og EØS-avtalens artikler 28 og 31.

Kontrollorganet ESA har tidligere støttet ELTE-studentene og har lansert muligheten for å ta ut et eget traktatsbruddssøksmål mot Norge, da organet mener Norge har brutt EØS-avtalen i sin behandling av studentene.

— Det som skjer under høringen i domstolen, var at EU-kommisjonen støttet Norges syn på direktivet – og ikke ESAs. Det er viktig, fordi EU-kommisjonen forvalter og håndhever yrkeskvalifikasjonsdirektivet i EU. Deres synspunkt veier derfor tungt i prosessen for EFTA-domstolen, sier Sunde.

Regjeringsadvokaten forklarer at kommisjonen gikk mot ESA og sa at direktivet ikke er relevant i denne saken.

— Kommisjonen sier rett ut at ELTE-studentene ikke har en utdanning som ligger under direktivet. Efta-domstolen tar ikke fullt ut stilling til dette, ettersom domstolen i denne typen saker bare skal fortolke EØS-retten og ikke bedømme faktum. Den endelig vurderingen må derfor lagmannsretten ta. Men er lagmannsretten enig med kommisjonen og Norge, faller store deler av saken til studentene og ESA, sier Sunde.

Efta-domstolen skriver følgende i sin uttalelse:

«Det er den anmodende domstol (Borgarting lagmannsrett, journ. anm.) som må vurdere om en MA i psykologi fra Ungarn kan anses som en yrkeskvalifikasjon, og dermed om direktivet kommer til anvendelse. Som Kommisjonen har påpekt, synes den ungarske MA i psykologi å være en generell akademisk grad innen psykologifeltet som gjør en person kvalifisert for spesialisert videreutdanning til et yrke, men den synes ikke i seg selv å utgjøre en yrkeskvalifikasjon. Det at personer som har kvalifikasjonen har rett til å bruke tittelen «okleveles pszichológus», er ikke avgjørende i denne sammenheng.»

Står igjen med artiklene i EØS-avtalen

Hvis yrkeskvalifikasjonsdirektivet ikke får anvendelse, vil det ifølge regjeringsadvokat Sunde ikke være nødvendig å gå inn på det store stridstemaet om ELTE-studentene er utdannet til det samme yrket eller ei.

Men dette er det opp til Borgarting lagmannsrett å vurdere, noe som også Efta-domstolen er tydelige på.

Men ifølge Sunde, som også Lundgreen påpeker, så står man igjen med primærretten, artiklene 28 og 31 i EØS-avtalen.

De to artiklene stiller krav til Norge om å sammenligne søkerens diplomer, attester, andre kvalifikasjonsbevis og yrkeserfaring med sine egne krav for å utøve psykologyrket.

Og her kommer en vending fra Efta-domstolen:

«Dersom søkerens kunnskap og kvalifikasjoner som dokumentert ved diplomet og relevant yrkeserfaring, ikke tilsvarer eller bare delvis tilsvarer det som kreves, må vertsstaten angi hva slags utdanning som mangler slik at søkeren skal kunne fullføre eller supplere utdanningen».

Partene i saken har hele vegen vært enige om at ELTE-studentene mangler praksis i utdanningen.

ELTE-studentene og deres advokater har ment at den gamle ordningen med lisens og veiledet praksis har vært et helt naturlig og godt supplerende tiltak.

Staten har ment at manglene, som de mener også dreier seg om klinisk teori og ferdighetstrening, ikke har latt seg reparere i tilstrekkelig grad med den gamle lisensordningen.

— Hvis godkjenningsmyndighetene etter en slik sammenligning finner at søkerens diplomer ikke tilsvarer de kvalifikasjonene som kreves i Norge for psykologyrket, kan det gis et avslag. Da må man begrunne avslaget med å angi hva slags utdanning søkeren mangler, og så får søkerne finne ut hva de ønsker å gjøre med det. Efta-domstolen sier ikke noe om at staten har plikt til å tilrettelegge for dette gjennom å gi lisens, sier Sunde.

Nyanser kan bli avgjørende

Om EUs yrkekvalifikasjonsdirektiv skal anvendes eller ikke i denne saken, er opp til Borgarting lagmannsrett.

Om de velger å gå videre med det, gir Efta-domstolen lagmannsretten noen spor å gå etter, i sin vurdering av om ELTE-studentene er utdannet til det samme yrket som en norsk psykolog eller ei.

Graden av selvstendighet og ansvar i yrket som norsk psykolog var et stridstema også i tingretten, og noe lagmannsretten har stilt Efta-domstolen spørsmål om.

Den norske stat var tydelige på at en norsk psykolog må kunne diagnostisere pasienter.

Som Efta-domstolen skriver i sin uttalelse, så har Ungarns regjering påpekt i sin muntlige høring i saken, at en psykolog i Ungarn, med samme utdanning som ELTE-studentene, ikke har rett til å stille diagnoser. De kan bare foreslå en diagnose, som deretter må godkjennes.

«Følgelig er det i prinsippet mulig å skille mellom oppgaven med å foreslå en diagnose og oppgaven med å stille en endelig diagnose. På samme måte kan direkte ansvar for pasienter skilles fra underordnet ansvar for pasienter, særlig i en situasjon der det for et yrke bare er tillatt å delta i slik virksomhet under et annet yrkes ansvar og ledelse», skriver domstolen.

Les også

Psykologistudentene i Ungarn gir ikke opp kampen for å få utdanningen godkjent i Norge. Nå er de klare for å ta saken helt til Høyesterett.

Dermed gir Efta-domstolen lagmannsretten adgang til å vurdere om ELTE-studentene har utdannet seg til samme yrke basert på disse nyansene i arbeidsoppgavene.

Men, en viktig detalj som kom frem i tingrettssaken, er at også norskutdannede psykologer trenger kvalitetssikring av en psykologspesialist (som har videreutdanning) for foreslåtte behandlinger til sine pasienter.

Christian Zimmermann, forhandlingssjef i Norsk psykologforening, som vitnet på vegne av staten, sa dette om saken i tingretten:

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— Selv om psykologspesialisten skal sjekke, så fjerner ikke det ansvaret til psykologen. Psykolog må kunne beskrive pasienten og symptomene, slik at spesialisten kan ta vurderingen av behandlingsløpet. Spesialistene ser ikke alle pasientene, sa Zimmermann.

Disse små nyansene vil trolig kunne bli avgjørende for lagmannsretten når de skal vurdere det grunnleggende i saken, nemlig om ELTE-studentene er utdannet til det samme yrket som en norsk utdannet psykolog eller ikke.

Foreløpig siste kapittel i striden

Litt bakgrunn om saken til slutt:

Uttalelsen fra Efta-domstolen er foreløpig siste kapittel i en langvarig strid. I sentrum for striden står altså 163 tidligere studenter ved Eötvös Loránd University (ELTE), det eldste og største universitetet i Ungarn, som gikk til gruppesøksmål mot staten etter at de hadde fått avslag på søknader om lisens og autorisasjon i Norge.

Praksisen ble endret over natta i 2016, uten forvarsel, etter at norske psykologer utdannet i Budapest i tretten år hadde kunnet jobbe i Norge på lisens ett år eller to før de fikk autorisasjon.

Studentene ville nå ha slått fast at avslagsvedtakene var ugyldige.

Saken har vært oppe i Oslo tingrett. Der tapte studentene, men saken ble anket og skal nå opp for Borgarting lagmannsrett.

I et annet løp i saken har studentene fått støtte fra Eftas overvåkingsorgan ESA, som gikk inn i sakene allerede i 2018. I april i fjor sendte ESA en såkalte grunngitt uttalelse om saken, som er andre steg i en såkalt traktatsbruddsprosedyre fra ESA. Der ga de klar beskjed om at de mener Norge bryter EØS-retten i saken.

ESA kan gå til Efta-domstolen

I sitt svar avviste den norske staten at de hadde brutt EØS-retten. De anklaget også ESA for å ha konkludert på feil grunnlag, og for å ha en «uriktig forståelse av hvordan psykologyrket er regulert og blir utøvd i henholdsvis Norge og Ungarn».

ESA kan som neste steg trekke saken inn for Efta-domstolen.

Da Khrono møtte flere av de norske psykologistudentene i Budapest høsten 2019, sa de at de ikke ville gi opp kampen om å få utdanningen godkjent i Norge, og at de var klare for å ta saken helt til Høyesterett.

• Se også: Khronos samleside om ELTE-studentene

(Saken er oppdatert 26.03 kl. 12.08 med flere kommentarer fra regjeringsadvokat Torje Sunde. Den vil bli ytterligere oppdatert med kommentarer fra ELTE-studentenes advokat Per Andreas Bjørgan)