Psykologistudier

Ble presset om psykologi­studenter, svarte med ny kalddusj

Helse- og omsorgsministeren ble presset på eget løfte under spørretimen.

— Det er viktig for meg å si at disse kandidatene er ønsket og har en kompetanse helsetjenesten vår trenger, og de kan jobbe i helsetjenesten i Norge i dag, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) i Stortinget.
— Det er viktig for meg å si at disse kandidatene er ønsket og har en kompetanse helsetjenesten vår trenger, og de kan jobbe i helsetjenesten i Norge i dag, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) i Stortinget.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): — I sum handler dette om at statsråd Kjerkol ikke vil bruke mer penger på å få de 70 psykologistudentene autorisert.

Ordene falt under spørretimen i Stortinget onsdag formiddag. Stortingsrepresentant André N. Skjelstad (V) mente helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) «ikke står bak sin lovnad».

— Dette er en stråmannsargumentasjon, da prøver man å lage en forestillinger og argumentere for den, men det er jo ikke tilfelle at den er riktig, svarte Kjerkol.

Det såkalte «mulighetsrommet» var utforsket, la hun til.

Falt utenfor kvalifiseringsprogram

Fakta

ELTE-saken

  • I juni 2018 gikk tidligere psykologistudenter ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn til gruppesøksmål mot staten etter å ha fått avslag på søknader om lisens og autorisasjon i Norge.
  • Det skjedde etter at Helsedirektoratet i 2016 endret praksis og ga psykologer utdannet ved universitetet avslag på søknader om lisens. Før dette hadde en master i klinisk- og helsepsykologi fra ELTE gitt rett til å jobbe på lisens ett til to år i Norge, for deretter kunne søke og få innvilget autorisasjon.
  • Våren 2018 ble det også kjent at Eftas overvåkingsorgan ESA innledet sak mot Norge, fordi de mente norske myndigheter hadde brutt EØS-reglene ved å nekte studentene fra Ungarn autorisasjon.
  • 163 tidligere ELTE-studenter står bak gruppesøksmålet. De tapte da saken var oppe i Oslo tingrett i 2019, men anket saken. De tapte også ankesaken i Borgarting lagmannsrett, men anket dommen til Høyesterett. I september ble det klart at Høyesterett ikke tar anken.

Utvekslingen kom etter at Khrono tidligere i år skrev om 65 ferdigutdannede psykologer uten autorisasjon i Norge, som fortviler over det de mener er en politisk snuoperasjon fra helse- og omsorgsministeren.

Studentene det gjelder er utdannet ved ELTE-universitetet i Budapest.

Saken strekker seg tilbake til 2016, da Helsedirektoratet over natta endret praksis, slik psykologer utdannet ved universitetet ikke lenger får lisens og autorisasjon for å jobbe i Norge. 163 studenter gikk til sak mot Norge, men tapte i både tingretten og lagmannsretten.

I 2018 varslet regjeringen et eget kvalifiseringsprogram for de som ble berørt av praksisendringen, slik at de likevel kunne få autorisasjon. Men dette gjaldt bare de som var i gang med masterutdanningen ved ELTE da praksisen ble endret. Det gjaldt ikke 65 personer som var i gang med bachelor ved ELTE og deretter tok mastergrad samme sted.

— De har ikke noe yrkesforbud

Khrono kunne i februar avdekke private meldinger Kjerkol sendte faren til en av de 65 før stortingsvalget i 2021, da hun var stortingsrepresentant.

«(...) vi skal og må finne en løsning sånn at disse får godkjent sin kompetanse. Vi har ikke alle svarene — men de skal vi finne», skrev hun i en av disse.

Meldingene spredte seg blant de 65 studentene, en av dem fortalte i Khrono hvordan flere av dem droppet andre planer eller tilbud i påvente av en løsning.

Så kom kalddusjen, i form av skriftlig svar på et spørsmål fra stortingsrepresentant Abid Raja (V), der hun skriver at «Regjeringen har ikke til hensikt å etablere et nytt kvalifiseringsprogram, eller forlenge det eksisterende kvalifiseringsprogrammet for de studentene som startet på masterutdanningen i psykologi ved ELTE etter at Helsedirektoratet endret praksis».

— Det er synd om Kjerkols løfte til ELTE-studentene bare var valgflesk, sa Raja etter Khronos avsløring. Ansa ba ministeren rydde opp.

Når Skjelstad etter Khronos sak onsdag spurte om Kjerkol nå vil sørge for at de oppimot 70 studentene «får tilsvarende kvalifisering som den studentene som tok masterprogrammet, har fått», viste hun til det forrige svaret. Hun fortalte at «til sammen har ca 200 gjennomført kvalifiseringsprogrammet til en samlet kostnad på ca 200 millioner kroner», og gjorde det klart at de ikke vil utvide ordningen.

Hun la til at «de har ikke noe yrkesforbud eller må ha psykologtittel for å kunne jobbe innen psykisk helse».

— Det finnes et stort antall bachelor- og masterutdanninger i psykologi også i Norge, som ikke kvalifiserer til en konkret yrkestittel. De som blir uteksaminert fra disse ulike utdanningene, gir et veldig viktig bidrag til norske helse- og omsorgstjeneste, på linje med veldig mange andre yrkesutøvere, uten en beskyttet tittel, sa Kjerkol.

Fulgte debatten i Stortinget

I argumentasjonen for hvorfor ordningen ikke utvides sa Kjerkol at «det kan ha vært langt flere enn de som tok bachelorstudiet ved ELTE som hadde planer om å fullføre masterutdanningen i psykologi ved ELTE».

— For eksempel hadde de fleste kandidatene som har deltatt i kvalifiseringsprogrammet gjennomført bachelorutdanning ved andre institusjoner enn ELTE. En stor andel har bachelorutdanning fra Norge. Det vil være urettferdig overfor de som har fullført masterutdanningen i psykologi i andre land, og som har innrettet seg etter helsedirektoratets praksisendring, dersom de 70 som valgte å starte på masterutdanningen ved ELTE etter praksisendringen, skal få tilbud om et eget kvalifiseringsprogram, sa Kjerkol.

Alexander Lundgreen, en av de 163 som gikk til sak mot staten, fulgte debatten i spørretimen. Han mener det skapes et inntrykk av at det kan være flere kandidater fra norske bachelorgrader, som aldri begynte på ELTE, som også kan gjøre krav på kompletterende tiltak dersom de som hadde påbegynt bachelorutdanningen på ELTE skulle få kompletterende tiltak.

— Meg bekjent er dette feil. De som på tidspunktet var på norske bachelorgrader og hadde planer om å studere i utlandet, valgte naturligvis å søke seg inn i Danmark, Polen og Spania i stedet, da utdanningen fra disse landene enda godkjennes i Norge. En liten gruppe søkte seg likevel inn på ELTE etter praksisendringen, men disse er inkludert i tallene vi har gitt på hvor mange kandidater som enda ikke har fått løsning. Det vil altså ikke være flere igjen som kan gjøre krav på samme kompletterende tiltak hvis man også velger å utvide det til dem som hadde påbegynt bachelorgraden før praksisendringen i 2016, skriver han i en e-post til Khrono.

— Har en kompetanse helsetjenesten vår trenger

Skjelstad viste i spørretimen til de private meldingene fra Kjerkol, som Khrono hadde avdekt, og spurte om statsråden vil «gjøre ting rett igjen, for å gjøre opp for de falske forhåpningene».

— Det er viktig for meg å si at disse kandidatene er ønsket og har en kompetanse helsetjenesten vår trenger, og de kan jobbe i helsetjenesten i Norge i dag, svarte Kjerkol.

Også dette reagerer Lundgreen på. Han mener det skapes et inntrykk av at de det gjelder «har samme kompetansen som de med en norsk mastergrad i psykologi og uten videre bare kan ta opp de samme jobbene».

— Men kandidatene det er snakk om har studert klinisk psykologi. Det finnes ingen norske mastergrader i klinisk psykologi. Det de har opparbeidet seg kompetanse på er å diagnostisere og behandle psykiske lidelser. For å jobbe med det må man ha autorisasjon som psykolog, skriver han.

Han mener konklusjonene i det norske rettsvesenet om at de ikke er utdannet til samme yrke, ikke handler om at de har opparbeidet en annen kompetanse, men om krav til veiledning. Det er uansett en logisk brist å bruke argumentet om et «annet yrke» i denne sammenhengen, mener han.

— Hvis disse ikke kan kvalifiseres på grunn av annet yrke, hvordan har man klart å kvalifisere de andre som fikk løsning, spør Lundgreen.

Kan fortsatt bli tatt til EFTA-domstolen

Ifølge Kjerkol har de altså «utforsket det mulighetsrommet som finnes»

— Det er avklart i to rettsinstanser, samt EFTA-domstolen, at disse kandidatene har en annen kompetanse enn den norske psykologutdanning. Det er noe som er besluttet utenfor statsråden sin myndighet, sa hun i Stortinget.

Studentene tapte riktignok i tingretten og lagmannsretten, Høyesterett har avvist anken. Det betyr ikke at siste ord er sagt.

Det eneste EFTA-domstolen har kommet med er en rådgivende uttalelse om de EØS-rettslige forholdene i saken, på spørsmål fra lagmannsretten, de har så langt ikke tatt stilling til fakta i saken. Men i 2018 innledet EFTAs overvåkingsorgan ESA sak mot Norge, fordi de mente Norge hadde brutt EØS-reglene da de nektet ELTE-studentene autorisasjon. Denne saken kan ende i EFTA-domstolen.

Powered by Labrador CMS