helsedirektoratet
Staten endrer praksis etter strid om autorisasjon for studenter fra EØS-land
Ny praksis er godt nytt for tannlegen som gikk til sak mot staten etter utdanning i Danmark. For norske psykologistudenter i Ungarn er det ikke like klart.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): Hva skal til for å få autorisasjon i Norge om du har helsefaglig utdanning fra et annet EØS-land?
Spørsmålet har stått i sentrum for to saker som er på vei til Høyesterett.
Nå varsler Helsedirektoratet at de endrer praksis nettopp på grunn av striden rundt disse to sakene.
I en melding lagt ut torsdag skriver direktoratet at «personer med helsefaglig utdanning fra et EØS-land kan nå søke om autorisasjon selv om de ikke har full rett til å utøve yrket i utdanningslandet og selv om de ikke har rett til yrkesgodkjenning etter EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv».
De legger til at «søkere som ikke har fulle yrkesrettigheter i utdanningslandet kan få autorisasjon».
To saker på vei til Høyesterett
Det gjøres samtidig klart at endringen kommer som en direkte følge av uttalelser fra Efta-domstolen i to saker:
- Elte-saken: 163 tidligere psykologistudenter gikk til gruppesøksmål mot staten, etter at Helsedirektoratet i 2016 endret praksis slik at de ikke lenger fikk lisens og autorisasjon i Norge. Studentene tapte i både tingretten og lagmannsretten. Den er nå anket til Høyesterett.
- Tannlegesaken: Samme år ble også praksis endret for tannleger utdannet i Danmark, til tross for at studiene er finansiert av Norge og tidligere har gitt rett til å jobbe som tannlege i Norge. En tannlege utdannet i Danmark gikk til sak mot staten etter å ha fått norsk avslag på søknaden om lisens. Hun tapte i tingretten, men vant i lagmannsretten. Staten anket dommen til Høyesterett.
Helsedirektoratet viser til at Efta-domstolen i sine uttalelser om de to sakene slår fast at yrkeskvalifikasjonene skal vurderes etter artikkel 28 og 31 i EØS-avtalen når det såkalte yrkeskvalifikasjonsdirektivet ikke gir rett til godkjenning.
Som de skriver stiller disse to artiklene krav om at alle søkerens kvalifikasjoner skal vurderes opp mot «kunnskap og kvalifikasjoner som kreves for å oppnå autorisasjon for det aktuelle yrket i Norge».
Tannlegen har nå fått autorisasjon
— Det er jo et prinsipp om at dersom du har jevngode kvalifikasjoner, så skal du uansett få tiltre i yrket. For lege og tannlege vil det normalt ikke være noe tvil om det, fordi det er utdanninger som er harmonisert etter direktivet.
Det sier advokat Per Andreas Bjørgan. Han representerer studentene i begge de to sakene, i tannlegesaken sammen med advokat Tone Galaasen.
Bjørgan mener tannlegen som gikk til sak mot staten skulle ha fått autorisasjon på rappen for fem år siden, fordi «du har en like god tannlegeutdanning om du er utdannet i Danmark».
Praksisendringen har allerede fått betydning i denne saken. Samtidig med at Helsedirektoratet endrer praksis har de fattet et nytt vedtak i saken til tannlegestudenten som gikk til sak mot staten. I tråd med endringen har hun nå fått innvilget autorisasjon.
- Les hele historien her: Nå skal Høyesterett bore i norsk autorisasjonspine
Striden i denne saken har ikke handlet om kvaliteten på utdanningen. I begge de to landene får du autorisasjon for å jobbe som tannlege etter fem år med tannlegestudier. Kjernen i striden har vært en ordning danskene har om at du må ha en egen attest for å kunne åpne egen tannlegepraksis, for å få den må du jobbe i ett år under en annen tannlege.
Dette er et krav Norge ikke stiller, men staten har argumentert med at du ikke er ferdig med den danske utdanningen om du ikke har den danske attesten, selv om den femårige utdanningen der er på nivå med den norske.
Men nå slår altså Helsedirektoratet fast at «det er ikke lenger et krav om å ha rett til full yrkesutøvelse i utdanningslandet».
— Størst praktisk betydning for søkere med lege- eller tannlegeutdanning
Selv om begge sakene har handlet om hva som skal til for å få autorisasjon, er det forskjeller på sakene.
Helsedirektoratet gjør det også klart at praksisendringen ikke har like stor betydning for alle.
— Dette vil få størst praktisk betydning for søkere med lege- eller tannlegeutdanning fra de europeiske landene som ikke gir fulle yrkesrettigheter før kandidaten har gjennomført en praksisperiode eller statseksamen etter at den teoretiske delen av utdanningen er fullført, skriver de i pressemeldingen.
En viktig forskjell er at i motsetning til lege- og tannlegeutdanningen er ikke psykologiutdanningen harmonisert.
— For yrker hvor det ikke nødvendigvis er så stor grad av likhet mellom utdanningene i Norge og i andre land, blir det en vanskeligere vurdering, for da er det ikke like åpenbart at kvalifikasjonene er jevngode. Men de må nå ta i betraktning alle kvalifikasjoner, de kan ikke bare sitte og sammenligne utdanninger, slik de har gjort opp til nå. De må se på alt, også praksis og annen utdanning, sier Bjørgan.
Han viser også til et annet punkt i uttalelsen fra Efta-domstolen, der det heter at «dersom søkerens kunnskap og kvalifikasjoner som dokumentert ved diplomet og relevant yrkeserfaring, ikke tilsvarer eller bare delvis tilsvarer det som kreves, må vertsstaten angi hva slags utdanning som mangler slik at søkeren skal kunne fullføre eller supplere utdanningen».
— Det er det punktet i Efta-domstolens avgjørelse som nå er brakt inn for høyesterett i Elte-saken. Lagmannsretten forstår det ikke på den måten, så nå får vi håpe Høyesterett avklarer dette, for det er utrolig viktig for alle, mener han.
Da det ble kjent at Elte-studentene anker saken til Høyesterett, pekte også Alexander Lundgreen, en av de 163 studentene bak gruppesøksmålet, på at de fikk støtte fra Efta-domstolen om den såkalte begrunnelsesplikten.
- Les mer om begrunnelsen for å anke saken til Høyesterett: Elte-studentene anker dommen
Avviser betydning for Elte-saken
Selv om tannlegen som gikk til sak nå har fått autorisasjon, er ikke saken over, om vi skal tro Bjørgan. Ifølge advokaten er det fortsatt et spørsmål av interesse når tannlegesaken går mot Høyesterett.
— Det spørsmålet som har interesse der er om staten er erstatningsansvarlig eller ikke. For det er ikke tvil etter denne behandlingen om at hun er og hele tiden har vært fullt ut kvalifisert som tannlege i Norge, sier han.
Regjeringsadvokat Torje Sunde bekrefter overfor Khrono at det er erstatningsspørsmålet som gjenstår i denne saken. For den andre saken er situasjonen en helt annen, mener han.
— I Elte-saken vil ikke dette få noen betydning. Det er en helt annen problemstilling. Det Helsedirektoratet gjør nå er bare en oppfølging av det Efta-domstolen har sagt at man skal gjøre i tannlegesaken, sier han.
Oppdatering, tirsdag 6/7: Etter at denne saken ble publisert ble meldingen hos Helsedirektoratet endret. Setningen om at «dette vil få størst praktisk betydning for søkere med lege- eller tannlegeutdanning» er tatt bort. På spørsmål om hvorfor, svarer Helsedirektoratet dette i en mail til Khrono: «Vi oppdaget at det dukket opp enkelte misforståelser av teksten vi publiserte, så vi forsøkte å endre den så det ble klarere, men vi mener fortsatt at praksisendringen trolig vil ha størst betydning for leger og tannleger.»
