Tapte i lagmannsretten

ELTE-studentene anker dommen til Høyesterett

Psykologistudentene fra ELTE bestemt seg for å anke lagmannsrettens dom.

Tor-Arne Haugland (t.v.) og Alexander Lundgreen i dialog med advokat og rettslig medhjelper Hilde Kristin Ellingsen da saken var oppe i Oslo tingrett.
Tor-Arne Haugland (t.v.) og Alexander Lundgreen i dialog med advokat og rettslig medhjelper Hilde Kristin Ellingsen da saken var oppe i Oslo tingrett.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): De har allerede tapt i to rettsinstanser, først i Oslo tingrett og deretter i Borgarting lagmannsrett. Nå har de 163 psykologistudentene som gikk til gruppesøksmål mot staten bestemt seg for å ta saken videre.

Fakta

ELTE-saken

  • I juni 2018 gikk tidligere psykologistudenter ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn til gruppesøksmål mot staten etter å ha fått avslag på søknader om lisens og autorisasjon i Norge.
  • Det skjedde etter at Helsedirektoratet i 2016 endret praksis og ga psykologer utdannet ved universitetet avslag på søknader om lisens. Før dette hadde en master i klinisk- og helsepsykologi fra ELTE gitt rett til å jobbe på lisens ett til to år i Norge, for deretter kunne søke og få innvilget autorisasjon.
  • Våren 2018 ble det også kjent at Eftas overvåkingsorgan ESA innledet sak mot Norge, fordi de mente norske myndigheter hadde brutt EØS-reglene ved å nekte studentene fra Ungarn autorisasjon.
  • 163 tidligere ELTE-studenter står bak gruppesøksmålet. De tapte da saken var oppe i Oslo tingrett i 2019, men anket saken. De tapte også ankesaken i Borgarting lagmannsrett, men har bestemt seg for å anke dommen.

Dommen fra lagmannsretten ankes til Høyesterett.

— Det gjenstår å se hvor gode sjansene våre er, vedgår Alexander Lundgreen overfor Khrono.

Lundgreen legger samtidig til at de mener dommen lider av svakheter.

Praksis ble endret over natta

Det er en langvarig strid det nå skal skrives et nytt kapittel i. De 163 studentene er utdannet ved Eötvös Loránd University (ELTE), det eldste og største universitetet i Ungarn. De gikk til sak mot staten etter å ha fått avslag på søknader om lisens og autorisasjon som psykologer i Norge.

Før dette hadde psykologer utdannet i Budapest blitt innvilget lisens for å jobbe i Norge i tretten år. Praksisen ble endret over natta.

I likhet med tingretten kom lagmannsretten fram til at avslagene på lisens og autorisasjon var gyldige.

Domstolen hadde forelagt flere av de EØS-rettslige spørsmålene i saken for EFTA-domstolen, men mente blant annet at et av de mest sentrale lovverkene i saken, det såkalte yrkeskvalifikasjonsdirektivet, ikke var relevant i saken.

Her mener de dommen lider av svakheter

Lagmannsretten mener dessuten at det ikke foreligger brudd på EØS-rettslig begrunnelseskrav eller EØS-avtalens artikler 28 og 31, som også var sentrale i rettssaken.

Det er her studentene mener lagmannsrettens dom lider av svakheter.

Lundgreen forteller at anken særlig vil være rettet mot at lagmannsretten valgte å ikke følge EFTA-domstolens uttalelse knyttet til den såkalte begrunnelsesplikten.

— EFTA-domstolen var helt tydelig på at staten, etter EØS-avtalens artikkel 28 og 31, plikter å spesifisere nøyaktig hva søkeren mangler slik at manglene kan kompenseres for. Lagmannsretten kom til at staten ikke har gjort dette i vårt tilfelle, men de lar likevel staten slippe unna med de, skriver han i en mail til Khrono.

Lundgreen mener sjansene deres bør være styrket av at EFTA-domstolen har gitt dem støtte på dette punktet.

— Har måttet delta på en gjettelek

Det er viktig å få klarhet i dette, mener han.

— Hvis staten bare hadde spesifisert nøyaktig hvilke fag vi mangler, kunne de uten noen løsning selv skaffet seg disse fagene uten noen kostnader for staten. I stedet har folk måttet delta på en gjettelek og tatt opp en rekke ekstrafag i blinde, i et forsøk på å kompensere. Og de finner selvsagt alltid noe galt med ekstrafagene, skriver han.

Lundgreen skriver videre at de opplever det slik at staten ikke ønsker å si hvilke fag de mangler nettopp fordi de ikke ønsker at de skal kompensere for manglene.

— En annen ting er at det ville gitt oss mulighet til å tilbakevise universitetenes påstander om mangler vi har. Det tror jeg nok staten også vet. Men når det skal holdes hemmelig hvilke konkrete fag vi mangler, har vi jo heller ingen mulighet til å tilbakevise påstandene om at de ikke er dekket i utdanningen vår, skriver han.

Powered by Labrador CMS