ELTE-studentene anker dommen til Høyesterett

Brussel (Khrono): De har allerede tapt i to rettsinstanser, først i Oslo tingrett og deretter i Borgarting lagmannsrett. Nå har de 163 psykologistudentene som gikk til gruppesøksmål mot staten bestemt seg for å ta saken videre.

Dommen fra lagmannsretten ankes til Høyesterett.

— Det gjenstår å se hvor gode sjansene våre er, vedgår Alexander Lundgreen overfor Khrono.

Lundgreen legger samtidig til at de mener dommen lider av svakheter.

Praksis ble endret over natta

Det er en langvarig strid det nå skal skrives et nytt kapittel i. De 163 studentene er utdannet ved Eötvös Loránd University (ELTE), det eldste og største universitetet i Ungarn. De gikk til sak mot staten etter å ha fått avslag på søknader om lisens og autorisasjon som psykologer i Norge.

Før dette hadde psykologer utdannet i Budapest blitt innvilget lisens for å jobbe i Norge i tretten år. Praksisen ble endret over natta.

I likhet med tingretten kom lagmannsretten fram til at avslagene på lisens og autorisasjon var gyldige.

Domstolen hadde forelagt flere av de EØS-rettslige spørsmålene i saken for EFTA-domstolen, men mente blant annet at et av de mest sentrale lovverkene i saken, det såkalte yrkeskvalifikasjonsdirektivet, ikke var relevant i saken.

• Les hele Khronos gjennomgang av dommen fra Borgarting lagmannsrett: ELTE-studentene tapte i retten igjen

Her mener de dommen lider av svakheter

Lagmannsretten mener dessuten at det ikke foreligger brudd på EØS-rettslig begrunnelseskrav eller EØS-avtalens artikler 28 og 31, som også var sentrale i rettssaken.

Det er her studentene mener lagmannsrettens dom lider av svakheter.

Lundgreen forteller at anken særlig vil være rettet mot at lagmannsretten valgte å ikke følge EFTA-domstolens uttalelse knyttet til den såkalte begrunnelsesplikten.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— EFTA-domstolen var helt tydelig på at staten, etter EØS-avtalens artikkel 28 og 31, plikter å spesifisere nøyaktig hva søkeren mangler slik at manglene kan kompenseres for. Lagmannsretten kom til at staten ikke har gjort dette i vårt tilfelle, men de lar likevel staten slippe unna med de, skriver han i en mail til Khrono.

Lundgreen mener sjansene deres bør være styrket av at EFTA-domstolen har gitt dem støtte på dette punktet.

— Har måttet delta på en gjettelek

Det er viktig å få klarhet i dette, mener han.

— Hvis staten bare hadde spesifisert nøyaktig hvilke fag vi mangler, kunne de uten noen løsning selv skaffet seg disse fagene uten noen kostnader for staten. I stedet har folk måttet delta på en gjettelek og tatt opp en rekke ekstrafag i blinde, i et forsøk på å kompensere. Og de finner selvsagt alltid noe galt med ekstrafagene, skriver han.

Lundgreen skriver videre at de opplever det slik at staten ikke ønsker å si hvilke fag de mangler nettopp fordi de ikke ønsker at de skal kompensere for manglene.

— En annen ting er at det ville gitt oss mulighet til å tilbakevise universitetenes påstander om mangler vi har. Det tror jeg nok staten også vet. Men når det skal holdes hemmelig hvilke konkrete fag vi mangler, har vi jo heller ingen mulighet til å tilbakevise påstandene om at de ikke er dekket i utdanningen vår, skriver han.