Psykologiutdanning

Nektes tiltak som kan gi ham rett til å jobbe som psykolog: Bare for norske

Han jobber og skatter i Norge. Men han får nei til å delta på tiltak som gis norske studenter. — Ekstremt diskriminerende, mener Krisztían Rózsa.

— De trengte vel en syndebukk, en ungarer, for å vise at ikke bare norske studenter var rammet av dette, sier Krisztían Rózsa.
— De trengte vel en syndebukk, en ungarer, for å vise at ikke bare norske studenter var rammet av dette, sier Krisztían Rózsa.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): — Det har vært ekstremt frustrerende.

Krisztían Rózsa stanser opp et øyeblikk. Det er gått over seks år siden han kom til Norge, med en psykologiutdanning fra hjemlandet Ungarn i bagasjen.

Lite ante han den gang at det skulle bli starten på en lang kamp for å få godkjent utdanning i Norge. I en en zoom-samtale med Khrono forteller Rózsa om eposter og telefoner som ikke blir besvart. En følelse av å stange hodet inn i en vegg av taushet.

Han forteller at han har vært nær ved å gi opp. Nå øyner han et slags håp igjen.

Bakteppet er en praksisendring fra Helsedirektoratet høsten 2016. Som Khrono har skrevet om i flere saker hadde studenter fra ungarske universiteter tidligere fått lisens og senere autorisasjon som psykolog i Norge. Så ble praksis endret over natta, uten forvarsel.

Fikk først lisens, men aldri autorisasjon

Fra og med 2016 og fram til i dag har 395 personer utdannet i Ungarn søkt om lisens og autorisasjon som psykolog i Norge. Av disse har 205 fått avslag, mens 179 har fått innvilget autorisasjon, de fleste av disse er gitt de siste to årene, etter at det ble innført kompletterende tiltak for psykologer utdannet i Ungarn.

For Rózsa starter historien før praksisendringen.

Han kom til Norge allerede i 2014. Da han tidlig året etter søkte om autorisasjon endte det med at han fikk lisens.

Som han selv sier det kunne han ha blitt den siste fra Ungarn som fikk lisens til å jobbe som psykolog. Nå kan han bli den eneste som ikke får det.

For til tross for lisensen fikk aldri Rózsa autorisasjon. Ting ble satt på vent da Helsedirektoratet endret sin praksis. Da avslaget til slutt kom øynet han likevel et håp. 163 studenter hadde gått til gruppesøksmål mot staten, norske studenter utdannet ved ELTE-universitetet, i tillegg til Rózsa. Det var varslet kompletterende tiltak for de ELTE-utdannede psykologene, for å sikre at de likevel kunne få autorisasjon. Alle som var uteksaminert ved ELTE i 2016, 2017 og 2018 fikk tilbud.

Noen dager etter at han fikk endelig vedtak på autorisasjonssøknaden sendte Rózsa en epost til saksbehandleren i Helsedirektoratet for å høre om han kunne delta på de varslede tiltakene.

Svaret ble en kalddusj:

— Det kompletterende tiltaket er rettet mot norske utenlandsstudenter som ble omfattet av praksisendringen. Budsjettbevilgningen for å dekke kostnadene til dette gir dessverre ikke rom for å tilby dette programmet for andre.

— De trengte ved en syndebukk

Rózsa rister på hodet når han forteller om det i dag.

— Det er seriøst ekstremt diskriminerende, sier han.

Han snakker godt norsk. Har fast jobb, betaler skatt til Norge. Han er utdannet ved et annet universitet i Ungarn, men ble rammet av den samme praksisendringen som de norske ELTE-studentene og er en del av samme gruppesøksmål.

Så hvorfor fikk han ikke ta del i et tiltak som kunne sikret også ham autorisasjon?

Rózsa sier han føler seg brukt av norske myndigheter.

— De trengte vel en syndebukk, en ungarer, for å vise at ikke bare norske studenter var rammet av dette. At det det var den ungarske utdanningen de var misfornøyd med. Og når de tilrettelegger med et slikt tiltak kaster de meg ut av gjengen, på grunn av min etnisitet, selv om jeg bor og jobber i Norge, sier han.

Svaret fra Helsedirektoratet var ikke den første kalddusjen for Rózsa. Det skulle heller ikke bli den siste.

Så la oss skru tida litt tilbake.

Skulle ta to kurs, men fikk nei fra universitetet

Rózsa sendte inn søknaden om autorisasjon allerede i januar 2015. Med søknaden la han ved bekreftelse på masterudanningen i klinisk- og helsepsykologi ved Universitetet i Pecs, samt dokumentasjon på videreutdanning og praksis som psykolog/terapeut.

Mer enn ett år senere kommer det første vedtaket fra Helsedirektoratet, som nettopp har overtatt søknadsbehandlingen fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). Direktoratet avslår søknaden om autorisasjon, men innvilger lisens.

Krístian Rózsa kom til Norge i 2014 og søkte om autorisasjon som psykolog året etter.
Krístian Rózsa kom til Norge i 2014 og søkte om autorisasjon som psykolog året etter.

I vedtaket heter det at han vil kunne få autorisasjon etter å ha dokumentert seks måneder med veiledet praksis innen pasientrettet arbeid som psykolog. Han må også ta to kurs ved Universitetet i Oslo.

Den ungarske psykologen er uenig i begrunnelsen, men tar det til etterretning. Han tar kontakt med UiO for å melde seg på kurset.

Det er lettere sagt enn gjort.

— Jeg fikk beskjed om at dersom de sa ja til meg måtte de også si ja til 200 norske studenter som da studerte i Budapest. Universitetet hadde derfor bestemt seg for ikke å tilby ekstra fag for studenter som ikke tok seks års profesjonsstudie. Jeg var den første som fikk et slikt nei.

Stanset behandling av saker fra Ungarn

Rózsa tok igjen kontakt med Helsedirektoratet. Han fortalte at universitetet ikke kunne tilrettelegge, men at han hadde fått tips om at han hadde så mye videreutdanning at vedtaket kanskje kunne omgjøres, at det holdt med veiledet praksis.

Første april ble det fattet et nytt vedtak. Og det var ingen spøk.

De to kursene kunne dekkes inn ved at praksisperioden ble doblet til ett år, hvorav seks måneder måtte ha fokus på utredning og behandling av barn. Den nye lisensen ble gitt med to års varighet.

— Jeg hadde allerede jobbet en stund med en spesiell målgruppe, flyktninger og LHBT, og ville gjøre noe som passet med dette, sier Rózsa og forteller at han fant et familievernkontor og en helsestasjon for kjønn og seksualitetsmangfold. Begge steder hadde hatt studenter på praksis tidligere, men for å være sikker tok han kontakt med Helsedirektoratet for å få avklart hvor han kunne ta lisensperioden.

Etter flere eposter fikk han svar i mars 2017:

«Dessverre er behandlingen av alle psykologsaker fra Ungarn stanset inntil videre».

Helsdirektoratet mente det var nødvendig med en ny vurdering av Rózsas utdanning «ettersom hans utdanning så ut til å være sammenliknbar med utdanningen fra ELTE», slik det ble formulert i det endelige avslaget.

— Jeg hadde håpet at de ville innse at min utdanning er jevngod med en norsk, sier han.

Uenighet om utdanningen

Det hører med til historien at det er uenighet om begrunnelsen for Helsedirektoratets opprinnelige avslag på søknaden om autorisasjon. Og det er uenighet om hvorvidt utdanningene er jevngode.

I en klage fra høsten 2018 argumenterer rettshjelper Lars Swanstrøm, som har bakgrunn fra ledelsen av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, for at direktoratet i sitt første avslag la feil fakta til grunn da de konkluderte med at Rózsa ikke hadde dokumentert rett til å utøve yrket som klinisk psykolog selvstendig i Ungarn, noe direktoratet forøvrig fastholder i sitt svar på klagen. Swanstrøm mener derimot det var dokumentert, og at feilen hadde ført til feil resultat.

Han mente også at det var brukt feil lovanvendelse og at vedtaket var ugyldig.

Swanstrøm stilte også spørsmål ved en saksbehandling som gikk langt over en absolutt saksbehandlingsfrist på fire måneder.

I klagen vises det også til at Rózsa i april 2017 opplyste direktoratet om at han hadde vært på intervju for lisensstilling ved et familievernkontor. Dagen etterpå svarer direktoratets saksbehandler at det «godtas dessverre ikke som praksis i dag».

Rettshjelperen mener de i realiteten har endret forvaltningspraksis, og viser til at norske psykologistudenter fortsatt hadde lov til å gjennomføre sin hovedpraksis ved familievernkontor. Han mener begrunnelsen «fremstår som ubegrunnet og som usaklig forskjellsbehandling».

Fikk nytt avslag, nå også for lisens

Vi skal la detaljene og striden om utdanningen ligge her. Rettshjelperen anmoder uansett Helsedirektoratet om å omgjøre tidligere vedtak og innvilge autorisasjon som psykolog «så raskt som mulig».

Det skjer ikke.

I mars fattes endelig vedtak. Direktoratet beklager at det tok ett år fra han søkte til han fikk lisens. De holder samtidig fast på at «det er ikke godgjort at utdanningen fra Ungarn oppfyller vilkårene for å være faglig jevngod med tilsvarende norsk utdanning».

De avslår nok en gang søknaden om autorisasjon. Nå slår de dessuten fast at «søkeren fyller heller ikke vilkårene for lisens i henhold til helsepersonelloven».

— Det lå alltid i lufta at jeg kunne bli påvirket av ELTE-studentenes sak. Men i starten så det ut til at jeg kunne bli den siste fra Ungarn som fikk autorisasjon, nå ser det ut til at jeg blir den eneste som ikke får det, fordi jeg også ble fratatt muligheten til kompletterende tiltak, sier han i dag.

— Det kjennes ekstremt urettferdig, legger han til.

I starten av april sendte advokaten en klage på vedtaket. Han får svar et halvt år senere, etter purring fra advokaten. Nytt avslag.

Kun for ELTE-utdannede

ELTE-studentene tapte første runde i Oslo tingrett. Da ankesaken startet i Borgarting lagmannsrett tidligere denne måneden sendte Rózsa en ny epost til samme saksbehandler i Helsedirektoratet.

«Jeg tar kontakt med dere igjen i forbindelse med kompletterende tiltak», skriver Rózsa og fortsetter:

«Jeg ble fortalt at dette ble tatt opp i tingretten og at statens advokat der ga uttrykk for at det måtte være en misforståelse at jeg ikke hadde fått deltatt tidligere. Ville dobbeltsjekke om dere ser mulighet til at jeg blir med i neste runde sammen med Elte-studentene.»

Svaret kommer samme dag. Det vises til svaret som ble gitt første gang han spurte, høsten 2019:

«Det ble åpnet for at du kunne delta i gruppesøksmålet, men vi har ikke sagt noe om kompletteringsprogrammet for andre enn ELTE-utdannede».

Denne gangen vises det altså til utdanningssted, ikke bakgrunn.

Tall Khrono har fått fra Helsedirektoratet viser som sagt at det de siste to årene har vært en kraftig økning i innvilgelser av autorisasjon for psykologer utdannet i Ungarn. På spørsmål om dette skyldes de kompletterende tiltakene svarer avdelingsdirektør Anne Farseth bekreftende:

— Det er vel korrekt at økningen skyldes kandidater som har gjennomført kvalifiseringsprogrammet og fått autorisasjon.

Vi har stilt Helsedirektoratet flere spørsmål rundt begrunnelsen for at Rozsa ikke kan delta i de kompletterende tiltakene. Helsedirektoratet ønsker ikke å kommentere denne konkrete saken. Farseth skriver at de ikke har noen kommentarer til Rózsas sak «så lenge rettsprosessen han deltar i pågår». Rettsprosessen er ELTE-studentenes gruppesøksmål.

Farseth har derimot svart på flere spørsmål rundt utviklingen for søknader om lisens og autorisasjon i Norge for psykologer utdannet i andre land.

Holder kurs for psykologer

Rózsa beskriver prosessen som frustrerende.

— Det er ekstremt vanskelig å stå i det når du sender en epost og de aldri svarer, eller ringer og legger igjen beskjed uten at de ringer tilbake.

Han forteller at han har femti-seksti eposter han har sendt til Helsedirektoratet.

— Svarene starter alltid med at de beklager at de ikke har kunnet kommet tilbake tidligere. Jeg har vært heldig nok til å ha jobb, å være avhengig av svar fra dem for å kunne gå ut i arbeidsmarkedet og så vente i månedsvis på at de skal svare, er uholdbart.

Det føles som om de har trenert saken, sier han.

Rózsa jobber i dag som fagleder og assisterende generalsekretær i Skeiv Verden, en interesseorganisasjon for LHBTIQ+ personer med minoritetsbakgrunn. Han sier de tilbyr terapi, veiledning og støttesamtaler til en sårbar gruppe mens de venter på å få hjelp fra det offentlige.

Mye av jobben består også i å holde kurs for studenter, psykologer, ansatte ved asylmottak og i barnevernet.

— Mange av dem er psykologer, men Helsedirektoratet ser meg ikke som det. Det er bisart. Jeg har en spisskompetanse, kunnskap og erfaring jeg opplever at det er behov for. Men jeg er ungarsk psykolog, ikke norsk psykolog, jeg snakker for kollegaer som en fagperson uten psykologtittel. Det er litt mindfuck.

Utmattende og frustrerende

Etter det han selv vet er Rózsa den eneste fra Ungarn som nå står uten tilbud om kompletterende tiltak. At det ikke skal være budsjett for å inkludere ham, rister han på hodet av.

— Det gir ingen mening, sier han.

Det som har gjort det ekstra tungt, i tillegg til at det dro ut i tid, er alle gangene det gikk fra «ja» til «nei», sier han. Som da saken ble sendt til et fagpanel for ny vurdering og saksbehandleren i Helsedirektoratet i 2018 meldte tilbake at de fagpanelet skrev at «utdanningen din synes å være mer integrert enn det de har sett hos en del andre søkere med utdanning i Ungarn».

Det hjalp altså ikke.

Dragkampen har vært utmattende og frustrerende, forteller han. Etter at studentene tapte i Oslo tingrett var han i ferd med å gi opp. Men han gjorde det ikke. Dommen ble dessuten anket.

— Nå er jeg mer motivert igjen for å kjempe, sier han.

Powered by Labrador CMS