Avslo innsyn for Khrono i e-post... fra Khrono selv

Brussel (Khrono): I april i fjor dukket det opp over hundre dokumenter i en felles mappe i de offentlige postjournalene.

De var publisert samme dag. Men noen av dem var gamle, det eldste var datert ti måneder tidligere. Av titlene går det fram at dette gjelder to saker Khrono har skrevet mye om, det handler om psykologer utdannet i Ungarn og en tannlege utdannet i Danmark, som har gått til sak mot staten etter avslag på søknader om autorisasjon.

• Les Khronos sak om de 113 dokumentene her: Holdt dokumenter skjult i månedsvis, journalførte over hundre på en dag

De 113 dokumentene som ble publisert denne dagen hadde også en annen ting felles: Samtlige var unntatt offentlighet, med hjemmel i paragraf 18 i offentlighetsloven, som gjelder «unntak for rettssaksdokument».

Det gjaldt også dokument nummer 5, datert 25. september 2020, publisert sju måneder senere. Dokumentet bærer tittelen «Journalist i Khrono».

«Meroffentlighet er vurdert»

Vi er ikke mindre selvsentrerte enn at vi lurer på hva dette er. Et dokument om en journalist i Khrono? Unntatt offentlighet?

Vi ber Helse- og omsorgsdepartementet om innsyn.

Svaret kommer ganske raskt. Innsyn avslås med hjemmel i paragraf 18. Ikke nok med det, de skriver at «meroffentlighet er vurdert».

Det er ingen begrunnelse for avslaget. Før vi klager ber vi derfor om en nærmere begrunnelse og viser til at dette gjelder en sak som ikke lenger går for retten og at tittelen antyder at det gjelder vår egen avis.

Etter å ha purret får vi svar noen dager senere.

«Departementet har etter ny vurdering, kommet til at det kan gis innsyn i det aktuelle dokumentet. Dette ligger derfor vedlagt», skriver de.

E-post fra oss selv

Så hva i alle dager var det de hadde unntatt offentlighet og først nektet Khrono innsyn i?

Det viser seg å være en e-post... fra undertegnede journalist i Khrono, som også først ba om innsyn i dokumentet.

Det gjelder en e-post til advokat Kaija Bjelland hos regjeringsadvokaten med spørsmål rundt saken der en norsk tannlege utdannet i Danmark hadde gått til sak mot staten. Saken skal opp for Høyesterett og vi ber om kommentarer, blant annet rundt statens vurdering av saken opp mot yrkeskvalifikasjonsdirektivet i EØS-avtalen.

Svarene fra Bjelland ble senere referert i denne saken: Nå skal Høyesterett bore i norsk autorisasjonspine

Saken kom forøvrig aldri til Høyesterett. Kort tid før den skulle opp ble det inngått forlik. Da hadde allerede Helsedirektoratet snudd og gitt vedkommende autorisasjon. Med forliket fikk hun også erstatning.

Innsyn unntatt offentlighet

Men tilbake til e-posten.

Det er ikke helt riktig at dette var hele dokumentet, det omfatter også tre setninger fra Bjelland, som har videresendt e-posten til en seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Hun skriver at hun er kontaktet av en journalist i Khrono som vil skrive om saken.

Hun mener de bør kommentere det før saken publiseres og varsler at hun tar kontakt igjen senere.

Var det alt?

Hvorfor ble det i utgangspunktet unntatt offentlighet? Vi sender departementet noen enkle spørsmål. For det første var dette altså en e-post med spørsmål som ble referert i en sak som er publisert, sammen med svar fra advokat Bjelland. Hvorfor ble denne i utgangspunktet unntatt offentlighet med hjemmel i paragraf 18 i offentlighetsloven?

I avslaget står det som sagt at «meroffentlighet er vurdert», vi skulle derfor gjerne en begrunnelse for det opprinnelige avslaget.

Og: Er det en automatikk i at dokumenter som berører en rettssak unntas med hjemmel i paragraf 18?

Følgebrevet om at det likevel er gitt innsyn er forøvrig også merket med «unntatt offentlighet». Hvorfor?

Slik svarer departementet

Etter noen dager kommer dette svaret fra departementet:

«Offentleglova gir rett til dokumentinnsyn. Når departementet nå etter en ny vurdering har kommet til at det nå kan gis innsyn i dokumentet, har departementet ingen plikt til å gi en nærmere begrunnelse for sitt opprinnelige avslag.

Generelt kan det sies at alle innsynsbegjæringer blir vurdert konkret, men at det ikke er uvanlig at dokumenter som departementet har utarbeidet eller mottatt som ledd i en rettssak blir unntatt etter offl. § 18. Samtidig vil dette åpenbart kunne være forskjellig bl.a. om det er en pågående rettssak eller om saken er rettskraftig avgjort.

Dokumentet var merket uoff, fordi den overordnede saken var merket uoff, og da blir alle de underliggende dokumentene tilsvarende merket i departementets saksbehandlersystem. Departementets anbefaling til saksbehandlerne er at dokumenter helt unntaksvis merkes uoff, men vi vil samtidig understreke at vurderingen av innsyn etter offentleglova, skjer uavhengig av om et dokument er merket unntatt offentlighet.»