Psykologistudentene anket
163 studenter mot staten: Slik blir skjebnesaken
En rådgivende uttalelse fra Efta-domstolen, mye dokumentasjon og 16 vitner. I dag starter ankesaken mellom staten og de norske psykologistudentene i Ungarn.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er nå rundt ett og et halvt år siden 163 studenter fra Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn tapte mot den norske stat i søksmålssaken i Oslo tingrett.
Etter å ha brukt tre uker på å vurdere alle bevis i den åtte dager lange tingretssaken, konkluderte dommer Sven Olav Solberg i november 2019.
Avslagsvedtakene de 163 studentene hadde fått på sine søknader om lisens eller autorisasjon for å kunne arbeide som psykologer i Norge var gyldige, lød dommen.
Studentene fulgte deres advokat Per Andreas Bjørgans klare råd om å anke dommen fra tingretten.
Nå er det satt av hele syv dager for å få belyst saken på nytt i Borgarting lagmannsrett.
Inger-Lise Bråthen er en av de 163 studentene som har gått til sak mot staten. Hun er spent på ankesaken.
— Jeg har hatt litt dårligere søvn de siste nettene og kjent på en del følelser det er lenge siden jeg har kjent på. Samtidig så har vi ventet lenge på det her nå, så det skal bli godt å komme i gang, man er vel så klar som man kan få blitt, skriver Bråthen i en SMS.
Bare et begrenset antall får følge den sju dager lange rettssaken digitalt.
De to første dagene, og muligens også starten av tredje dagen, går til saksfremstilling fra de ulike partene.
Deretter følger tre fulle dager med parts- og vitneforklaringer, før de to siste dagene går til prosedyrer.
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Nye vitner
Partene vil føre mer eller mindre de samme vitnene som i tingrettssaken, men ankende part har føyet til to nye vitner, og staten har frafalt ett vitne fra tingrettssaken.
Per-Einar Binder, som er professor og visedekan for profesjons- og masterutdanning i psykologi ved Universitetet i Bergen, vitnet under tingrettssaken. Professoren er nå tatt bort fra vitnelisten.
På vegne av ELTE-studentene, vil advokat Bjørgan denne gangen også føre Máté Kapitány-Fövény, som er ass. professor ved Semmelweis universitetet i Budapest og klinisk psykologspesialist, som vitne.
I tillegg står også Katalin Szíjjártó, som er representant for ungarske myndigheter og som er Ungarns agent for EFTA-domstolen i nettopp denne saken, oppført som vitne.
Staten fornøyd med EFTA-uttalelse
For flere spørsmål i saken har vært oppe i nettopp EFTA-domstolen.
I motsetning til Oslo tingrett, har nemlig Borgarting lagmannsrett bedt domstolen i Luxemburg om en rådgivende uttalelse om hvordan tolke flere EØS-rettslige spørsmål som er kjernen i denne saken.
Det er to lovverk i spill; EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv og EØS-avtalens artikler 28 og 31.
EFTA-domstolens uttalelse var klar i slutten av mars. Den var ikke glassklar, men statens advokat, regjeringsadvokat Torje Sunde var godt fornøyd med det han kunne lese:
— Vi er særlig godt fornøyd med at EFTA-domstolen følger staten fullt ut i tolkningen av yrkeskvalifikasjonsdirektivet, sa Sunde til Khrono den gang.
Håpte EFTA-domstolen skulle stake ut klar kurs
ELTE-studentenes advokat, Per Andreas Bjørgan, sier på sin side at den rådgivende uttalelsen ikke bringer så mye nytt til saken.
— Vi hadde håpet på mer inngående veiledning. EFTA-domstolen slår fast ting som det ikke har vært uklarheter om, sier Bjørgan.
Advokaten opplever at det har blitt skapt mye forvirring under behandlingen av saken.
— Håpet var at EFTA-domstolen skulle stake ut en klar kurs, men det er dessverre lite matnyttig veiledning i deres uttalelse, sier Bjørgan.
Bjørgan sier de nå vil gripe fatt i EFTA-domstolens uttalelse og gi deres oppfatning av det som står og ikke står der, undervegs i ankesaken.
Som også ELTE-student Alexander Flottorp Lundgreen uttalte til Khrono i forbindelse med EFTA-domstolens uttalelse, er også Bjørgan positiv til at domstolen har gjort det tydelig at studentene har rettigheter etter EØS-avtalens artikler 28 og 31.
— Der er svarene ganske klare og domstolen går her i rette med statens syn. Det har medført at staten har justert sin argumentasjon på dette punktet. De erkjenner nå at studentene har rettigheter etter EØS-avtalen, sier Bjørgan.
Selv om EFTA-domstolens uttalelse tilsynelatende, ifølge Bjørgan, gir staten mye støtte, er han klinkende klar i sin sak:
— Vi har fortsatt troa på at dette skal gå vår veg, sier Bjørgan.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024