Staten anklager ESA for faktafeil og misforståelse om ELTE-studentene

Brussel (Khrono): Helse- og omsorgsdepartementet avviser at Norge har brutt EØS-retten i striden rundt norske psykologistudenter utdannet i Budapest.

Det går fram av et svar de har sendt til ESA etter at de i slutten av april fikk en såkalt grunngitt uttalelse i fanget fra EFTAs overvåkingsorgan. Der slo ESA fast at EØS-retten er brutt, og de ba Norge om å rydde opp innen fire måneder.

Departementet nøyer seg ikke med å avvise dette, de anklager ESA for å ha konkludert på feil grunnlag, og for å ha en «uriktig forståelse av hvordan psykologyrket er regulert og blir utøvd i henholdsvis Norge og Ungarn».

Departementet argumentasjon og konklusjon er ikke overraskende, det er i tråd med det de har sagt tidligere. Brevet er likevel viktig. Om ESA ikke er fornøyd med dette svaret kan neste trekk fra overvåkingsorganet bli å trekke saken inn for EFTA-domstolen, ved å anlegge et traktatsbruddsøksmål.

Den grunngitte uttalelsen fra ESA «er bygd på flere feil både lovmessig og i fakta», skriver departementet i sitt forsvar og hevder at «mange av faktafeilene kunne ha vært unngått, dersom ESA hadde bedt om videre klargjøring eller dokumentasjon, spesielt om rollen til en psykolog i Norge».

163 studenter i gruppesøksmål

I sentrum for striden står 163 tidligere studenter ved Eötvös Loránd University (ELTE), det eldste og største universitetet i Ungarn, som gikk til gruppesøksmål mot staten etter at de hadde fått avslag på søknader om lisens og autorisasjon i Norge.

De norske studentene vil ha slått fast at avslagsvedtakene var ugyldige.

Saken har allerede vært oppe i Oslo tingrett. Studentene tapte, men saken ble anket og skal senere i år opp for Borgarting lagmannsrett.

ESA gikk inn i saken allerede tilbake i 2018, da de sendte et formelt åpningsbrev om saken. I brevet ga de i praksis studentene støtte.

Åpningsbrevet er første av tre steg i en ESA-sak. Det neste steget er en grunngitt uttalelse, og det var altså det ESA sendte i slutten av april. Løses det fortsatt ikke er altså EFTA-domstolen neste stopp.

Selv om ESA sendte sitt åpningsbrev til Norge tilbake i 2018, gikk det første brevet rundt saken fra ESA til norske myndigheter allerede i 2017. Det var året etter at Helsedirektoratet endret sin praksis, slik at psykologistudiene i Budapest ikke skulle gi rett til autorisasjon.

Advokat: — Ingenting nytt i svaret

Studentenes advokat, Per Andreas Bjørgan, er ikke overrasket over innholdet i brevet fra Helse- og omsorgsdepartementet.

— Det er ingenting nytt i svaret. Vi kan derfor ikke forstå hvorfor staten måtte ha så lang utsettelse for å svare, skriver han i en kommentar til Khrono torsdag formiddag.

Bjørgan peker mot EFTA-domstolen i Luxemburg:

— Saken vil nå måtte finne sin løsning i EFTA-domstolen. Først opp kommer foreleggelsen fra Borgarting lagmannsrett. Der er rettsmøtet berammet i november. Vi antar ESA deretter raskt også vil ta sin sak til EFTA-domstolen.

EFTA-domstolen får uansett saken på sitt bord, uavhengig av om ESA ender med å trekke saken inn for domstolen eller ikke, siden den er på vei dit som en foreleggelse fra Borgarting lagmannsrett i forbindelse med ankesaken.

Steile fronter om kvalifikasjon

Praksisen ble endret over natta, uten forvarsel, i 2016. Det skjedde etter at norske psykologer utdannet i Budapest i tretten år hadde kunnet jobbe i Norge på lisens ett år eller to før de fikk autorisasjon.

Et av hovedpunktene i uenighetene mellom ESA og Norge, som også var sentralt i tingrettssaken studentene tapte høsten 2019, er hvorvidt de er utdannet til det samme yrket.

I tingretten var det steile fronter rundt kvalifikasjonene til ELTE-studentene.

I brevet fra april, der de gir Norge en frist på fire måneder til å endre praksis, fastholder ESA at forskjellene mellom utdanningene ikke er vesentlige nok til å nekte studentene godkjennelse.

«Etter grundig undersøkelse konkluderte ESA i dag med at forskjellene mellom de to kvalifikasjonene ikke er vesentlige nok til at Norge kan nekte å anerkjenne den», skriver ESA i brevet.

«Flere faktafeil og misforståelser»

At ESA var så tydelige var en seier for studentene i den lange kampen for å få godkjent studiene.

I sitt svar fastholder imidlertid helse- og omsorgsdepartementet sitt syn. Store deler av det 25 sider lange brevet er argumentasjon rundt forskjeller på hvordan psykologyrket er regulert og utøvd i Norge og Ungarn.

De argumenterer for at ESAs beskrivelser og konklusjoner er «bygd på flere faktafeil og misforståelser», som det heter et sted.

I brevet viser de også til behandlingen i Oslo tingrett og skriver at «både faktiske omstendigheter og relevant EØS-lov ble behandlet grundig gjennom oppdatert skriftlig dokumentasjon og muntlige vitnesbyrd». De legger til at dommen i tingretten «bekreftet departementets syn» og skriver at «etter departementet syn ville det ha vært hensiktsmessig for ESA å be om oppdatert informasjon etter dommen».

Da Khrono møtte ESA-president Bente Angell-Hansen i Brussel bare timer etter at dommen var falt i Oslo Tingrett i november, slo hun imidlertid fast at dommen ikke var avgjørende for hvordan de konkluderte.

— Vår sak er ikke helt den samme som saken i Norge. Vi har vektlagt andre sider ved dette, som avspeiler ESAs rolle og mandat. ESA undersøker om den underliggende nasjonale lovgivningen og forvaltningspraksis av et visst omfang er i tråd med EØS-retten. Vi vil selvsagt lese dommen med stor interesse, men det betyr ikke at den er avgjørende for hvordan vi vil følge opp den studentsaken, sa Angell-Hansen den gang.

— Synd for alle tidligere studenter

Alexander Lundgreen, som er en av de 163 studentene som har gått til sak mot staten, mener brevet fra staten hovedsakelig er en repetisjon av argumenter som er avvist av ESA.

Han mener dessuten at informasjon fra ungarske myndigheter i etterkant av ESAs grungitte uttalelse «har vist at ESA har den riktige forståelsen av fakta knyttet til yrkesreguleringen i Ungarn».

— ESA har, i motsetning til Oslo tingrett, undersøkt faktagrunnlaget på selvstendig vis ved å selv gå i kontakt med ungarske myndigheter, sier han. Det «ser ikke ut til at staten har lagt mye energi i å prøve å overbevise ESA på nytt», mener Lundgreen.

— Jeg tolker derfor svaret slik at de heller ønsker å prøve saken mot ESA i EFTA-domstolen. Det er synd for alle tidligere studenter som må gå enda lengre uten å kunne skaffe seg relevant jobb, sier han.

Oppdatert 13.55 med kommentar fra tidligere student.