ESA-sjefen om dommen mot psykologi-studentene: — Ikke avgjørende for hva vi gjør

Brussel (Khrono): — Vår sak er ikke helt den samme som saken i Norge. Vi har vektlagt andre sider ved dette, som avspeiler ESAs rolle og mandat. ESA undersøker om den underliggende nasjonale lovgivningen og forvaltningspraksis av et visst omfang er i tråd med EØS-retten. Vi vil selvsagt lese dommen med stor interesse, men det betyr ikke at den er avgjørende for hvordan vi vil følge opp den studentsaken.

Dette sier Bente Angell-Hansen til Khrono. Presidenten for EFTAs overvåkingsorgan ESA tar imot oss på kontoret i EU-kvarteret i Brussel bare timer etter at Oslo tingrett har offentliggjort sin dom i den såkalte ELTE-saken.

Under et maleri av den ungarske kunstneren István Szőnyi gjør hun det altså klart at de vil gjøre sin egen vurdering av saken med de norske psykologistudentene ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn.

— Ikke lagt til side

163 norske psykologistudenter fra ELTE-universitetet gikk til sak mot den norske staten etter å ha fått avslag på søknader om lisens og autorisasjon i Norge. Dommeren konkluderte etter å ha vurdert bevisene i saken i tre uker. Studentene tapte. Retten slår fast at avslagsvedtakene var gyldige.

Det betyr ikke at saken er over. Studentenes advokat Per Andreas Bjørgan var i går rask ikke bare med å anbefale studentene å anke saken, han peker også mot ESA.

— Vi forventer at ESA tar opp igjen denne saken med det samme, sa Bjørgan til Khrono i går.

Angell-Hansen svarer tydelig på direkte spørsmål fra Khrono om hun vil svare på bønnen fra Bjørgan.

— Vil dere ta opp igjen saken?

— Det er ikke noe å ta opp igjen, vi har jo ikke lagt denne saken til side, vi jobber med den. Og det vet de veldig godt i Norge.

Har ikke konkludert

Angell-Hansen understreker at hun fortsatt ikke har lest dommen. Siden det er en pågående sak vil hun heller ikke gå inn i detaljer rundt den. ESA-sjefen kan heller ikke gi noe klart svar på når vi får vite hva neste steg blir fra den kanten.

ESA har allerede åpnet sak mot Norge. I juni 2018 sendte de et formelt åpningsbrev der de fulgte opp klagene fra studentene og de nyutdannede. De ga i praksis studentene støtte, mens norske myndigheter fikk mulighet til å svare for seg. I fjor høst fikk de svar fra myndighetene i Norge.

Et slikt åpningsbrev er et av tre steg i en ESA-sak. Om den ikke lukkes etter dette kan ESA gå videre med en såkalt grunngitt uttalelse, der landet det gjelder blir bedt om å rette seg etter EØS-reglene. Skjer ikke det kan ESA trekke saken inn for EFTA-domstolen.

— Vi har ikke konkludert ennå, saken er jo fortsatt åpen fra vår side, sier Angell-Hansen. Det er med andre ord ikke klart om de vil gå videre, eller om de vil lukke saken. Det har allerede gått mer enn ett år siden ESA fikk svarene fra Norge, og det kan ta måneder før vi får vite hva neste steg blir.

— Vi legger jo ikke opp til at det skal gå vinter og vår, sier ESA-sjefen men gjør det samtidig klart at det kan ta tid.

Det er andre saker som tar mye krefter, ikke minst Nav-skandalen.

Derfor åpnet de sak

ESA har hatt saken på sitt bord fra før Angell-Hansen overtok som sjef fra januar 2018. Allerede i 2017 sendte de det første brevet med spørsmål til Norge. Dette var året etter at Helsedirektoratet endret sin praksis, og bestemte at studiene fra Ungarn ikke skulle gi rett til autorisasjon i Norge. Brevet kom etter klager fra studenter fra ELTE-universitetet.

I juni 2018 sendte ESA ut en pressemelding der de forteller at de åpner sak etter at halvannet år med uformell dialog ikke har ført fram. De har nå mottatt klager fra flere som har fått avslag på søknaden i Norge om å få godkjent utdanningen fra ELTE.

— ESA anser Norges nye fremgangsmåte som et brudd på EØS-reglene som innskrenker studentenes rettigheter, sa Angell-Hansen den gang.

I åpningsbrevet viser ESA både til yrkeskvalifikasjonsdirektivet og til tjenestedirektivet, samt artikler i EØS-avtalen om fri bevegelse av arbeidskraft og etableringsfrihet.

Drøftes med Norge

I åpningsbrevet argumenterer også ESA mot et sentralt argument fra norske myndigheter om at studentene ved ELTE var utdannet til et annet yrke enn yrket psykolog i Norge. ESA argumenterer for at det skal sees som det samme.

— Vi stiller spørsmål ved det, ja, bekrefter Angell-Hansen i dag, men vil ikke si mer om det nå, siden saken er åpen.

ESA-presidenten forteller at de har vært i kontakter med både universiteter og de ulike landene som ledd i en egen kartlegging av saken.

— Dette er saker vi også drøftet med norske myndigheter for ikke lenge siden, sier hun.

— Dere har også vært i kontakt med ELTE-universitetet og ungarske myndigheter?

— Det er jo slik vi jobber, ja. Så jobber vi selvsagt med norske myndigheter. Men vi går ikke inn i detaljer når vi har en pågående sak. Det sentrale er at vi gjør vurderinger på selvstendig grunnlag, sier hun.

— Har vært ganske tydelige

Vurderingene gjøres også i samarbeid med EU-kommisjonen, sier hun.

— Dette er jo et felles EØS-område, med godkjennelse av utdannelser fra ulike EØS-land. Da kan det ikke være slik at vi skal tolke dette i ESA på en helt annen måte enn det man legger til grunn på EU-siden.

— Har det kommet noe ny informasjon siden dere fikk svar fra norske myndigheter i fjor høst, som gjør at dere hart skiftet mening?

— Vi har fått en god del informasjon og vi har dialog med norske myndigheter, men vi har ikke konkludert om videre oppfølging.

— Er det noe som tilsier at dere skal endre standpunkt? Dere var jo veldig tydelige i brevet?

— Jeg tror vi har vært ganske tydelige i møtene også, sier Angell-Hansen.

Klager fra flere land

Advokat Per Andreas Bjørgan viste i Khrono til at norske domstoler kan legge saker fram for EFTA-domstolen for tolking av EØS-reglene. Han mener det er spesielt at det ikke skjedde, og viste til at ESA hadde åpnet sak.

Også Angell-Hansen viser til dette.

— Jeg har notert at man ikke har brukt anledningen til å la EFTA-domstolen uttale seg om enkeltsider ved en sak som gjelder EØS-retten, det skjer jo av og til. Dette er helt opp til domstolen, men jeg sier det, for det er relevant. Vi vurderer jo saken ut fra de felles EØS-reglene. Målet må være at det skal være en forutsigbarhet for ungdom som begynner på et studium.

I åpningsbrevet fra 2018 skrev ESA også at de vurderte andre, lignende klager, fra personer som hadde fått psykologiutdannelse fra Polen, Spania, Litauen og Nederland.

— Vi har dialog om disse sakene. De fleste gjelder jo Ungarn, men vi ser på alle klagene vi har fått som berører norsk ungdom, innenfor ESAs mandat.

ELTE-saken er den eneste av disse der det er åpnet en formell sak. I de andre sakene samles det fortsatt inn informasjon, forteller ESA til Khrono.

Angell-Hansen forteller at det i tillegg har vært et tilfelle fra Danmark.

• Se også: Khronos samlesider fra ELTE-saken