Psykologistudenter
ELTE-saken: Staten holder e-poster mellom Oslo og Brussel hemmelig
— Mye tyder på at de har forsøkt å få kommisjonen til å uttale seg basert på statens faktaforståelse, mener student. Regjeringsadvokaten avviser både dette og krav om innsyn.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel/Ulsteinvik (Khrono): Har staten påvirket EU-kommisjonen og lagt premisser for rettssaken rundt de norske ELTE-studentene som startet i Borgarting Lagmannsrett denne uka?
Spørsmålet stilles av Alexander Lundgreen, en av de 163 psykologistudentene utdannet ved ELTE-universitetet i Budapest som har gått til sak mot staten for å få godkjent utdanningen i Norge.
De gikk til sak etter at Helsedirektoratet i 2016 endret praksis brått og uten forvarsel. Før dette hadde psykologer utdannet ved universitetet fått lisens for å jobbe i Norge. Nå fikk de avslag. De tapte da saken var oppe i tingretten, men anket.
— Det er vanskelig å si om staten har forsøkt å påvirke EU-kommisjonen når det ikke gis innsyn i kommunikasjonen de hadde om saken vår i forkant av høringen, men mye tyder på at de har forsøkt å få kommisjonen til å uttale seg basert på statens faktaforståelse i saken, sier Lundgreen til Khrono når ankesaken nå starter.
Lundgreen ber regjeringsadvokaten om å offentliggjøre all kommunikasjon de har hatt med EU-kommisjonen i saken.
— Om de ikke har forsøkt å legge premisser for EU-kommisjonens svar ser jeg ikke noen grunn til å holde det hemmelig. EFTA-domstolen har uansett levert sin rådgivende uttalelse, den vil ikke endres av dette, sier han.
Fire e-poster mellom Oslo og Brussel
Det dreier seg konkret om e-poster som ble sendt mellom regjeringsadvokaten og EU-kommisjonen i forkant av at EFTA-domstolen skulle komme med en rådgivende uttalelse i saken, etter forespørsel fra Borgarting lagmannsrett.
Lagmannsretten stilte flere spørsmål om hvordan EØS-retten skal tolkes i saken. I forbindelse med dette har både EU-kommisjonen, Eftas overvåkingsorgan ESA og enkelte medlemsland levert inn skriftlige innlegg til Efta-domstolen med sitt syn på spørsmålene fra den norske lagmannsretten.
Lundgreen reagerte på det EU-kommisjonen skrev.
— Da jeg leste kommisjonens innlegg første gang forsto jeg med en gang at de hadde vært i kontakt med regjeringsadvokaten, sier han.
Lundgreen mente kommisjonens uttalelse og statens syn var så lik at han søkte om innsyn i all kommunikasjon mellom statens advokater og EU-kommisjonens «legal service».
I svaret fra EU-kommisjonen får han bekreftet at det har vært slik kommunikasjon. Der skriver de at det skal ha gått fire e-poster mellom Oslo og Brussel fra tidlig september til sent oktober 2020.
I e-postene skal den norske regjeringen og kommisjonens «legal service» ha utvekslet syn på tolkning av yrkeskvalifikasjonsdirektivet i to saker som EFTA-domstolen skulle uttale seg om. Den ene gjaldt ELTE-studentene, den andre gjaldt autorisasjon for norske tannleger utdannet i Danmark.
Efta-domstolen kom nylig med sin uttalelse i begge de to sakene.
Avslag på innsyn
EU-kommisjonen har ikke gitt innsyn i epostene. Lundgreen fikk også avslag da han søkte regjeringsadvokaten om innsyn i det samme. I sitt avslag til Lundgreen skriver også regjeringsadvokaten at det kun gjelder saken om tannlegene.
Khrono har søkt om innsyn i den samme kommunikasjonen, men har i likhet med Lundgreen fått avslag. Ifølge avslaget gjelder det begge de to sakene.
Avslaget begrunnes med at e-postene er «utarbeidet og mottatt som part i rettssak for norsk domstol». Det heter også at «diskusjoner om prosesstandpunkt mellom EØS-statene og overvåkingsorganene skjer (...) under forutsetning av at de ikke offentliggjøres».
Khrono har klaget på avslaget, blant annet med henvisning til at dette gjaldt behandlingen i Efta-domstolen, som nå er ferdig.
Lundgreen mener som sagt det, uten å få innsyn, er vanskelig å si om staten har forsøkt å påvirke kommisjonen.
— EU-kommisjonen går i sitt innlegg veldig langt i å konkludere hva som er fakta rundt kvalifikasjonen vår i Ungarn, uten at de faktiske premissene for det kan utledes av foreleggelsesskrivet fra Borgarting lagmannsrett. Det er tydelig at de heller ikke har fått forståelsen av kvalifikasjonen fra ungarske myndigheter, for de gir et helt annet bilde, sier han.
Ifølge den tidligere ELTE-studenten legger EU-kommisjonen til grunn at de har en generell grad i psykologi som er ment å gi mulighet til å utdanne seg videre.
— Det er derfor de konkluderer med at vi ikke har en profesjonsutdanning, de ser ut til å tro at utdanningen bare er ment å gi adgang til en spesialistutdanning. Den konklusjonen kan man ikke få ut av skrivet fra Borgarting, de skriver at det er uenighet om dette og presenterer begge sider.
Efta-domstolen viser til kommisjonen
Staten har i denne saken argumentert for at ELTE-studentene har en akademisk grad, en humanistisk mastergrad fra Ungarn, som kan sammenlignes med mastergradene man kan ta i psykologi i Norge.
Ut i fra Efta-domstolens rådgivende uttalelse og svar på Borgarting lagmannsretts spørsmål, kan man se at domstolen viser spesifikt til EU-kommisjonens uttalelser når det kommer til nettopp dette.
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Domstolen skriver: «Som Kommisjonen har påpekt, synes den ungarske MA i psykologi å være en generell akademisk grad innen psykologifeltet som gjør en person kvalifisert for spesialisert videreutdanning til et yrke, men den synes ikke i seg selv å utgjøre en yrkeskvalifikasjon.»
— EU-kommisjonen støttet Norges syn
Ifølge regjeringsadvokat Torje Sunde, som viste til nettopp EU-kommisjonens uttalelse i saken da Efta-domstolens uttalelse var klar, er dette helt avgjørende for den videre rettsbehandlingen av saken.
— Det som skjer under høringen i domstolen, var at EU-kommisjonen støttet Norges syn på direktivet – og ikke ESAs. Det er viktig, fordi EU-kommisjonen forvalter og håndhever yrkeskvalifikasjonsdirektivet i EU. Deres synspunkt veier derfor tungt i prosessen for Efta-domstolen, sa Sunde til Khrono.
Han slo fast at kommisjonen gikk mot ESA, som har støttet ELTE-studentene og lansert muligheten for å ta ut et eget traktatsbruddssøksmål mot Norge, da de mener Norge har brutt EØS-avtalen i sin behandling av studentene.
— Kommisjonen sier rett ut at ELTE-studentene ikke har en utdanning som ligger under direktivet. Efta-domstolen tar ikke fullt ut stilling til dette, ettersom domstolen i denne typen saker bare skal fortolke EØS-retten og ikke bedømme faktum. Den endelig vurderingen må derfor lagmannsretten ta. Men er lagmannsretten enig med kommisjonen og Norge, faller store deler av saken til studentene og ESA, fortsatte regjeringsadvokaten.
Og Efta-domstolen er i sin uttalelse tydelig på at det er lagmannsretten som må vurdere akkurat dette:
«Det er den anmodende domstol (Borgarting lagmannsrett, journ. anm.) som må vurdere om en MA i psykologi fra Ungarn kan anses som en yrkeskvalifikasjon, og dermed om direktivet kommer til anvendelse.»
— Virker å ha vært avgjørende
Lundgreen er ikke i tvil om at kommisjonens uttalelse hadde stor betydning da Efta-domstolen kom med sin uttalelse.
— Det virker å ha vært avgjørende. EFTA-domstolen har på en del av spørsmålene lagt seg på kommisjonens linje, sier han og viser til uttalelsene fra Sunde.
— Hva er i såfall problemet? Er det ikke naturlig at staten gjør klart sitt syn?
— Det kommer litt an på innholdet i kommunikasjonen. Hvis de har forsøkt å påvirke EU-kommisjonen synes jeg det potensielt kan være problematisk, vi er en langt svakere part som ikke har samme mulighet til å påvirke slike store aktører. Det kan forstyrre balansen, sier Lundgreen.
Studentenes advokat Per Andreas Bjørgan skriver dette i en melding til Khrono:
— Det er vanskelig å forstå hvorfor ikke staten umiddelbart gir fullt innsyn. Alt annet skaper grobunn for spekulasjoner.
— Det kan jeg avkrefte
Regjeringsadvokat Torje Sunde avviser at de skal ha forsøkt å påvirke eller legge premisser for kommisjonens syn.
— Det kan jeg avkrefte. Kommisjonen har avgitt sitt innlegg på selvstendig grunnlag, basert på foreleggelsesskrivet fra lagmannsretten. I den muntlige høringen opplyste Kommisjonen at de også hadde gjort egne undersøkelser av de innrapporteringer som Ungarn hadde gjort til Kommisjonen. Basert på dette, var det Kommisjonens mening at ELTE-studentene ikke omfattes av yrkeskvalifikasjonsdirektivet, skriver Sunde i en mail til Khrono.
På spørsmål om de vil offentliggjøre kommunikasjonen svarer Sunde slik:
— Det er helt normalt å ha kommunikasjon mellom parter i forkant av en rettssak. Skriftlig kommunikasjon som staten har hatt, blir journalført. Det kan imidlertid av flere grunner ikke gis innsyn i kommunikasjonen på nåværende tidspunkt. For det første omfattes dokumentene av rettssaksunntaket i offentlighetsloven, og for det annet skjer diskusjon med Kommisjonen og ESA under forutsetning av at kommunikasjonen ikke gis ut. Dette er det opplyst om i avslaget på innsyn.
- Les også: Khronos samlesider om Elte-saken
