Fortviler over snuoperasjon fra helseministeren

Brussel (Khrono): I juni 2021, noen måneder før stortingsvalget, tikket det inn en melding til Olaf Torvik fra Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol.

«(...) vi skal og må finne en løsning sånn at disse får godkjent sin kompetanse. Vi har ikke alle svarene — men de skal vi finne», skriver Kjerkol i meldingen, som Khrono sitter med en kopi av.

Meldingen var et svar til Torvik, som er far til en av flere titalls ferdigutdannede psykologer utdannet i Budapest som ikke får godkjent kompetansen i Norge. Da han så svaret fra Kjerkol kunne han puste litt lettere. Meningsmålingene pekte mot regjeringsskifte, Torvik så en løsning for sønnen.

— Jeg tenkte at nå kommer Ap, SV og Sp i posisjon, nå kommer det en løsning, sier Torvik til Khrono.

Ble overrasket over svar

Det var før han fikk kalddusjen. Noen måneder etter valget er tonen en annen fra Kjerkol, som nå er blitt helse- og omsorgsminister. I et skriftlig svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Abid Raja (V) gjør hun det klart at politikken fra forgjenger Bent Høie (H) ligger fast.

— Svaret var en kopi av det Høie har sagt tidligere. Hvorfor vil de ikke ha disse ferdigutdannede psykologene, spør Torvik og legger til at han ble veldig overrasket:

— Det var ikke noe som tilsa at det skulle bli svaret, hun har støttet fullt ut at en skulle finne en ordning for disse studentene. Svaret kom ut av det blå. Jeg skjønner at mange av dem det gjelder har gått ned i en mørk kjeller og fortviler over at fem år med studier kastes ut av vinduet.

At de tidligere studentene fortviler kan Maria Skarpaas Andersen bekrefte. Hun er en av de det gjelder.

— Jeg ble utrolig skuffet. Jeg hadde håp om at de skulle komme med en rettferdig løsning og holde det de lovte. Så det var overraskende, lufta gikk ut av meg, sier hun til Khrono.

Tapte to runder i retten

La oss skru tida litt tilbake.

I 2016 endret Helsedirektoratet praksis for norske psykologer utdannet ved ELTE-universitetet i Budapest. De fikk ikke lenger lisens og autorisasjon for å jobbe i Norge. 163 studenter gikk til sak mot staten, men de tapte, først i tingretten, så i lagmannsretten. I høst avviste også Høyesterett å ta anken deres.

I 2018 kom det et lyspunkt for studentene. Helse- og omsorgsdepartementet fikk på plass kompletterende tiltak, et eget kvalifiseringsprogram som skulle sikre dem autorisasjon og mulighet til å jobbe som psykologer i Norge.

Men dette gjaldt ikke alle.

Maria Skarpaas Andersen er en av 65 norske studenter som var i gang med å ta en bachelor i psykologi ved ELTE da praksisen ble endret. Disse er utelukket fra de kompletterende tiltakene, de gjelder bare de som allerede var i gang med masterutdanningen. Også en gruppe studenter som tok bachelor andre steder og begynte på master i Budapest etter praksis ble endret, er utelukket.

Mente Høie kunne ha skåret gjennom

Dette var bakgrunnen for at Torvik tok kontakt med Kjerkol i juni i fjor. Spørsmålet han sende gjaldt nettopp disse studentene.

Tidligere samme år, da Lagmannsretten startet sin sak om ELTE-studentene i april, hadde han også vært i kontakt med stortingsrepresentanten. Han viste til at Ap, Sp og SV lenge hadde støttet studentene og lurte på om de ville godkjenne utdanningen til de ferdigutdannede psykologene fra Budapest i en ny regjering.

«Vi kommer ikke til å endre det standpunktet vi har — målet er å godkjenne disse kandidatene for den norske helsetjenesten på egnet måte. Detaljene har vi ikke nå — men vi må løse dette når vi vinner valget», var den klare beskjeden fra Kjerkol.

To måneder senere tar han altså kontakt igjen, om sin egen sønn og de andre som ikke får noe tilleggsutdanning fra Høie.

Det er da Kjerkol sender svaret, da hun sier at hun ikke har sagt noe om hvilken godkjenning de skal få, men lover at de «skal og må finne en løsning».

«Her kunne Høie ha skåret gjennom», legger hun til.

Sier svaret ga håp om løsning

Meldingene spredte håp blant de 65 studentene. Det bekrefter svarene Andersen fikk da de tok kontakt med alle tidligere medstudenter som står uten kompletterende tiltak for å høre hvordan det sto til med med og hva de tenkte om situasjonen.

Av de 26 som har svart så langt sier 21 at svarene fra Kjerkol ga håp om en løsning.

— Mange trodde de ville holde ord, sier Andersen og forteller om studenter som droppet andre planer eller tilbud i påvente av en løsning.

Noen sa også nei til jobbtilbud. Andersen er en av dem.

— Jeg følte at jeg ikke kunne gå inn i et engasjement over flere når jeg kunne få tilbud om kompletterende tiltak om noen måneder, sier hun.

Opplever det som et løftebrudd

I slutten av januar sendte Abid Raja spørsmål til helseministeren:

«Vil statsråden og regjeringen sørge for at de opp imot 70 studenter som har fullført utdanningen ifra Elte i klinisk psykologi, får tilsvarende tiltak som de tidligere studentene har fått, og slik kan oppnå en autorisasjon i Norge og begynne å praktisere som psykologer?»

Svaret fra Kjerkol er ikke til å misforstå:

«Regjeringen har ikke til hensikt å etablere et nytt kvalifiseringsprogram, eller forlenge det eksisterende kvalifiseringsprogrammet for de studentene som startet på masterutdanningen i psykologi ved ELTE etter at Helsedirektoratet endret praksis», skriver hun.

I november ga hun et lignende svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Morten Wold (Frp).

Det oppleves som et klart løftebrudd, sier både Torvik og Andersen til Khrono. Torvik sier han ikke klarer å se det som noe annet.

— Hun har vært klar over at det var noen som trengte påfyll og skriver selv, når vi snakker om dem som var på bachelor i 2016, at Høie kunne ha skåret gjennom. Alt hun skrev forsterket inntrykket av at det kom en løsning, sier Torvik.

Han viser også til et vedtak fra Stortinget under debatten om stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» i 2017, der det heter at «Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av mulige kompenserende tiltak som kan bidra til at studenter som har avsluttet profesjonsstudier i utlandet, men som ikke får autorisasjon i Norge som følge av endret praksis i Helsedirektoratet etter at de har påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen, kan oppnå autorisasjon i Norge».

— Det står ingenting i vedtaket om at tiltakene skulle begrenses til de som var på master, sier Torvik.

Måtte ut i sykemelding

Andersen sier hun tok det tungt da svaret kom.

— Jeg hadde jo sagt nei til en fin jobb fordi jeg hadde tro på dette, men så fikk vi den tonen tilbake. Da måtte jeg ut i sykemelding, sier hun.

Andersen forteller at svarene de har fått inn fra medstudentene viser at de aller fleste er bekymret for framtida.

— Det slår ut på mange måter. Folk sliter med å få fast jobb, de sjonglerer mellom ulike vikariater og jobber for lav lønn. Vi har en som har søkt 35 jobber uten å få napp. Da han søkte støtte fra NAV fikk han som svar at han var så godt kvalifisert at det ikke skulle være noe problem å få jobb. Det er en gjenganger at folk sliter med økonomien.

Hun legger til at flere gjerne skulle ha etablert seg og fått barn, men at ting er for usikkert for å ta opp lån eller etablere familie når de kanskje ender med å måtte reise til Sverige eller Danmark for å få seg autorisasjon.

— Det tynger mange og oppleves som sårt og vanskelig. Flere sier de har vært deprimert i perioder, folk kjenner på mangel av mening og retning i hverdagen, og svekket selvfølelse. Flere har vært ute i sykemelding.

Noen vurderer ifølge Andersen ytterligere to år i utlandet, men for mange er det et tungt valg, de har behov for å etablere seg i Norge etter fem år ute, sier hun.

— Det er håpløst, en har brukt fem år av lånekassen, vi har ikke mulighet til å omskolere oss, ta en lignende grad på et annet felt. Vi faller mellom alle stoler, vi hører ikke hjemme i noen yrkesgruppe, vi blir kalt psykologer av kolleger, men jobber med en annen stillingstittel og til lavere lønn, selv om belastningen er den samme som for psykologer. Det som går igjen er at folk sier at de ikke får jobbet med det yrket de er utdannet til, det er sårt.

Mener det handler om flere enn de 65

Kjerkol viser til at det fra tid til annen, av ulike grunner, vil forekomme endringer i godkjenningspraksisen, med konsekvenser for enkeltgrupper.

«Studenter som velger helsefaglig utdanning i utlandet, har et selvstendig ansvar for å vurdere og holde seg oppdatert om utdanningen de tar vil kvalifisere til autorisasjon i Norge», skriver Kjerkol.

— Jeg skal love deg at jeg har brukt tid på å vurdere dette. ELTE var det som hadde kortet tid med lisens, det var anbefalt av ANSA som det sikreste alternativet og var allerede blitt godkjent i 13 år. Ingen skal komme her og si vi ikke har sjekket dette.

Andersen sier det ikke bare handler om de de 65, men hvordan en behandler studenter som reiser ut.

— Regjeringen oppfordrer unge til å reise ut, du gjør som de sier og velger et studie som på gjeldende tidspunkt fører til godkjennelse av lisens ved hjemkomst. Dersom studenter har fulgt reglene og retningslinjene gitt fra ANSA, Lånekassen og Helsedirektoratet, og tatt en beslutning basert på disse i tidsrommet de var gjeldende, fremstår det objektivt sett uriktig at de samme studentene må lide konsekvensene dersom Helsedirektoratet senere endrer spillereglene uten å gi en overgangsløsning til de rammede, sier hun.

Utenlandsstudenter som følger politikernes oppfordring og retningslinjer ved utreise må bli ivaretatt ved hjemkomst dersom premissene har blitt endret underveis, mener Andersen.

— Om ikke mener jeg utenlandsstudier er et for risikabelt valg å ta, i mangel på forutsigbarhet. En realitet der alle parter taper. Derfor er det en prinsipiell kamp vi nå kjemper, ikke bare for oss, men for dagens og fremtidens utenlandsstudenter, sier hun.

Dette svarer Kjerkol

Khrono har stilt en rekke spørsmål til Kjerkol om både meldingene hun sendte til Torvik og svaret hun ga Raja. I svaret til Raja viser hun også til masterstudenter ved ELTE som har tatt bachelor i andre land. Men det store flertallet, 65 personer, var altså i gang med psykologistudier på bachelornivå i Budapest da praksisen ble endret. Vi vil vite hvorfor disse, som var ved samme universitet, ikke omfattes av ordningen og om Kjerkol har endret standpunkt etter valget.

Vi spurte også om det kommer en annen løsning for disse, eller om hun går bort fra det hun skrev i juni. Vi ville også vite hva hun har å si til de som opplever svaret til Raja som et løftebrudd og spør om hun ikke hun selv kunne ha skåret gjennom når hun mente Høie kunne ha gjort det.

De fleste av disse spørsmålene har hun ikke svart på.

I et samlesvar skriver departementet dette:

«Deltakelsen i kvalifiseringsprogrammet ble avgrenset til de som hadde startet masterutdanning i psykologi ved ELTE før praksisendringen fordi det ikke er slik at den aktuelle bachelorutdanningen og masterutdanningen i psykologi ved ELTE samlet sett er å anse som et profesjonsprogram. Årsaken til at de andre gruppene med bachelor-studenter er nevnt i svaret, er fordi også studenter ved andre institusjoner kunne ha samme plan og forventning om å gjennomføre det aktuelle masterstudiet som bachelorstudentene ved ELTE. Det vil følgelig være urettferdig å kun vurdere at bachelorstudentene ved ELTE skulle kunne ha tilgang til kvalifiseringsprogrammet, dersom det skulle etableres et slikt også for bachelorstudenter.»

I tillegg svarer departementet på et spørsmål som ikke omhandler de kompletterende tiltakene, men rettsprosessen.

«Jeg minner om at to rettsinstanser, samt EFTA-domstolen, har bekreftet at de ELTE-utdannede er utdannet til et annet yrke enn den norske psykologutdanningen», skriver Kjerkol i svaret til Raja. Vi viser til at EFTA-domstolen har kommet med en rådgivende uttalelse om de EØS-rettslige forholdene, på spørsmål fra lagmannsretten, og at de skal ta stilling til fakta i saken bare dersom EFTAs overvåkingsorgan tar saken til domstolen i Luxemburg. Til dette svarer de med å vise til dette utdraget fra den rådgivende uttalelsen:

«Det er den anmodende domstol som må vurdere om en MA i psykologi fra Ungarn kan anses som en yrkeskvalifikasjon, og dermed om direktivet kommer til anvendelse. Som Kommisjonen har påpekt, synes den ungarske MA i psykologi å være en generell akademisk grad innen psykologifeltet som gjør en person kvalifisert for spesialisert videreutdanning til et yrke, men den synes ikke i seg selv å utgjøre en yrkeskvalifikasjon. Det at personer som har kvalifikasjonen har rett til å bruke tittelen «okleveles pszichológus», er ikke avgjørende i denne sammenheng.»