FINALIST I Årets navn i akademia

Inger Skjelsbæk: — Å søke penger på universitetet er mer en elitesport

Hun stilte noen velrettede spørsmål rundt søknadsregimet, mener juryen. Nå kan Inger Skjelsbæk bli Årets navn i akademia.

Hun fikk bunnkarakter hos Forskningsrådet, men fikk prestisjestipend fra EU-systemet. Inger Skjelsbæks historie utløste en stor debatt om forskningsfinansiering.
Hun fikk bunnkarakter hos Forskningsrådet, men fikk prestisjestipend fra EU-systemet. Inger Skjelsbæks historie utløste en stor debatt om forskningsfinansiering.
Publisert

Årets navn i akademia skal kåres. Juryen har valgt ut tre finalister til prisen — en av dem er Inger Skjelsbæk.

Som juryen skriver utløste hun en etterlengtet debatt om forskningsfinansieringen da hun fortalte hvordan hun hadde fått bunnkarakter fra Norges Forskningsråd, på en søknad som førte til prestisjestipend fra Det europeiske forskningsrådet.

Fakta

Årets navn i akademia

Årets navn i akademia
  • For andre gang deler Khrono i år ut prisen Årets navn i akademia.
  • Prisen skal gå til en eller flere personer som i kraft av sine meninger eller handlinger har reist eller formet viktige debatter i og utenfor akademia, eller på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet.
  • Prisen deles ut av en jury bestående av Khrono-redaktør Tove Lie, professor emeritus Rune Slagstad, Nupi-forsker Minda Holm, Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås og førsteamanuensis og leder i Akademiet for yngre forskere Jonas Stein.
  • Juryen har plukket ut tre kandidater til prisen. Disse blir presentert hver for seg før prisen offentliggjøres 17. desember.

«Debatten har gått helt siden Skjelsbæk sto fram i januar, og den har fått ringvirkninger etter at en rekke forskere har fortalt om egne nederlag og kritisert et søknadsregime Skjelsbæk stilte noen velrettede spørsmål rundt,» skriver juryen i sin begrunnelse.

Praksisen hos Forskningsrådet har vært en av de store debattene i Khrono det siste året. Mange har stått fram og fortalt sine historier, og Forskningsrådet meldte nylig at de gjør endringer i søknadsbehandlingen.

Du er ikke alene

Skjelsbæk syns det er hyggelig å være finalist.

— Det er ekstra hyggelig og fint at så mange har engasjert seg rundt forskningsfinansiering. Mange investerer jo veldig mye i det — og det fører både til store skuffelser og seire.

Skjelsbæk sier hun er mest opptatt av unge forskere som er på vei inn i denne verdenen.

— Å være ung og få avslag kan være veldig tungt hvis man er alene og ikke forstår avslagene. Derfor er jeg opptatt av å formidle at man ikke er alene om å ha sånne erfaringer. Det er om å gjøre å holde ut i denne veldig konkurranseorienterte forskningsverdenen.

— Dette ble en av de største debattene i Khrono i 2021, med over 40 innlegg. Hva sier det deg?

— Det virker som om det har vært et trykk. Det handler nok om at veldig mange søker midler, og presset om å søke har økt, sier Skjelsbæk.

Skjelsbæk jobbet i instituttsektoren i 20 år og har derfor fått mengdetrening i det å søke om forskningsmidler.

— Jeg søkte om 100 prosent av egen lønn i 20 år. Jeg ser at mange har begynt å søke eksterne midler ved universitetene også, men der synes mange det er tungt og vanskelig. Det er nok en forskjell her på instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. Det å søke penger på universitetet er mer en elitesport, mens på instituttene er det en lagidrett. Med den ene modellen tar du oppturer og nedturer i fellesskap. Med den andre er det ikke slik.

Dette er alle sakene og innleggene i debatten

Har engasjert mange

— Hvilken respons har du fått etter at du sto fram med dette?

— Jeg har fått masse respons. Veldig mange ukjente mennesker har tatt kontakt, delt sine historier og sagt at de satte pris på at jeg fortalte. Jeg har ikke selv tenkt på det som spesielt modig. Jeg husker jeg satt og grublet med en kollega, og lurte på om jeg skulle si noe om dette på Facebook. Hun sa «Gjør det! Det er sikkert mange som syns det er ok å høre».

Og det stemte! Skjelsbæk fikk masse respons.

— Det er så fint at denne diskusjonen faktisk har kommet inn på et veldig konstruktivt spor. Blant annet inviterte Forskningsrådet i fjor vår til et stort møte om hvordan de kan gi bedre tilbakemeldinger. Det er veldig flott, sier hun.

— De har fått klager før, og mange har brukt veldig mye tid på å forstå avslagene man har fått, sier Inger Skjelsbæk.
— De har fått klager før, og mange har brukt veldig mye tid på å forstå avslagene man har fått, sier Inger Skjelsbæk.

— Ja, hva tenker du om at denne debatten faktisk har fått konsekvenser hos Forskningsrådet?

— Det er fint. Det er litt leit at det måtte en Facebook-post og en stor mediedebatt til for at det skulle skje. De har fått klager før, og mange har brukt veldig mye tid på å forstå avslagene man har fått. Egentlig burde de jo tatt initiativ til det selv. Likevel er det prisverdig at de nå tar tak i det! Dette handler om respekt for forskernes tid — og særlig yngre forskere. De trenger litt mer enn tre standardiserte setninger for å vite hvordan de skal forbedre seg, sier hun.

— Hva tenker du om framtiden for forskningssøkning?

— Dette er jo en skikkelig tøff konkurransearena. Det vil ikke bli mindre tøft. Man kan kanskje bli bedre på arbeidsplassene til å ta bedre vare på folk i prosessen. Det er viktig med gode administrativt ansatte som kan hjelpe til underveis. Jeg har hatt veldig stor nytte av slike flinke folk! Dette må dessuten være litt lagidrett. Flere hjerner er bedre enn en. Det bør man anerkjenne og bygge opp under.

Powered by Labrador CMS