Evaluering av forskningssøknader er en av våre viktigste oppgaver

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De første ukene av 2021 har det vært flere oppslag i mediene som har satt fokus på evalueringer av forskningssøknader. Dette er et viktig tema, og det er en diskusjon som vi ønsker velkommen. For Forskningsrådet er gode prosesser, transparente og kvalitetssikrede vurderinger av søknader en av våre viktigste oppgaver, og vi arbeider kontinuerlig med å utvikle dette i tråd med beste internasjonale praksis.

Forskningsrådet har ordninger og virkemidler for ulike formål, men på grunn av at den pågående diskusjonen omhandler søknadstypen forskerprosjekter vil vi i dette innlegget konsertere oss om hvordan vi behandler disse søknadene.

Våren 2020 mottok vi nesten 2400 forskerprosjektsøknader, men på grunn av budsjettrammen finansierte vi kun 256 av disse prosjektene. Alle søknadene ble lest og vurdert av alle ekspertene i våre paneler. Til sammen har nesten 460 fageksperter deltatt som medlemmer i 90 paneler. I tillegg innhentet panelene tilleggsvurderinger fra ytterligere cirka 260 eksterne eksperter. Når vi kun kan gi tilslag til 11,4 prosent av søkerne blir det dessverre mange gode søknader som ikke blir finansiert. Vi har selvsagt stor forståelse for at avslag fra Forskningsrådet er skuffende og vi skulle gjerne hatt midler til å finansiere flere prosjekter.

Fagfeller og begrunnelser

— Forskerne må sikres ordentlig behandling og tilbakemeldinger

Det finnes et omfattende kunnskapsgrunnlag rundt fagfellevurderinger. Det er bred enighet om at fagfellevurdering ikke er ufeilbart, men det er det beste alternativet for evaluering av forskerprosjekter. Vi arbeider kontinuerlig med hvordan vi kan forbedre våre søknadsvurderingsrutiner. Hvert år sender vi ut undersøkelser til våre eksperter, til søkere og til andre interessenter og ber om tilbakemeldinger på prosessen og for å få innspill om forbedringer. I tillegg har vi kontinuerlig dialog med forskningsinstitusjonene, og vi gjennomfører en rekke eksterne evalueringer av våre virkemidler. Vi er også i tett interaksjon med forskningsfinansører som EU og andre forskningsråd blant annet i Norden om rutiner for søknadsbehandling. I tillegg har vi dialog med internasjonale organisasjoner som Global Research Council, OECD og Science Europe, samt nettverk som Research on Research Institute. Utfordringen med å utvikle gode evalueringsprosesser deler vi med forskningsråd og institusjoner verden over.

Det er viktig for oss at det er godt kvalifiserte eksperter som evaluerer prosjektene, og vi er nøye på hvilke eksperter som evaluerer søknadene. Ekspertene som gjør disse evalueringene er aktive forskere med en solid egenproduksjon, både med hensyn til kvantitet og kvalitet. De bør ha professorkompetanse, og minstekravet er førstestillingskompetanse eller tilsvarende. Når evalueringsprosessen starter, får ekspertene tilsendt søknadens tittel, navn på prosjektleder, samarbeidspartnere, mål og prosjektsammendrag. På grunnlag av dette oppgir ekspertene hvilken kompetanse de har på hver søknad, og om de er inhabile for noen av søknadene. I de tilfellene hvor vi ikke har tilstrekkelig med kompetanse på en søknad i panelet, henter vi inn ytterligere eksterne eksperter med faglig spisskompetanse.

Sende same søknad

I Noreg fekk ho stryk, i EU fekk ho 19 millionar i stjernestipend

I sum mener vi at Forskningsrådet har gode systemer for å sikre at vi har eksperter med høy kompetanse og for å hindre at eksperter med interessekonflikter deltar i søknadsvurderingene.

Forskningsrådet arbeider kontinuerlig med å videreutvikle søknadsbehandlingen. I dette arbeidet vil vi vektlegge tydeligere kommunikasjon om våre evalueringsprosesser og ytterligere forsterke dialogen med forskningsmiljøene.