Startet underskriftskampanje etter tilbakemelding fra Forskningsrådet

Tilbakemeldingene fra ekspertene til Forskningsrådet i avslagsrunden som var i desember, har skapt mye frustrasjon og fortvilelse.

Da et retorikk-prosjekt, ledet av professor Johan Tønnesson og med professor Kjell Lars Berge som deltaker, ble avslått av et panel av europeiske medieforskere som ingen av dem i det nordiske retoriske forskningsmiljøet hadde hørt om, rant begeret over.

Ingen i panelet skal heller ha publisert noe som helst innenfor retorisk forskning, ifølge Tønnesson og Berge.

Sammen med blant andre professor Jens Elmelund Kjeldsen, mener de at noe nå må gjøres for fagområdet retorikk- og tekstforskning, som de tre mener i lang tid har falt mellom alle stoler i systemet.

— Det er en dyp bekymring. Problemet er at tellekantsystemet er skrudd sammen for naturvitere, medisinere og teknologer. Det er ikke tilpasset oss humanister eller jurister som forsker på lokalt forankrede kulturer og institusjoner der fagfellene må ha et minstemål av innsikt i den ytringskulturen det forskes på, og det forskningen forsøker å avdekke. Vi kan selvsagt ikke akseptere at vi ikke blir vurdert av forskere som ikke er fagfellekompetente, sier Berge til Khrono.

Samlet 85 underskrifter

Nå har de både startet en uformell dialog med Forskningsrådet om problemstillingen og samlet hele 85 underskrifter fra forskere på feltet fra hele landet, for å be Universitets- og høgskolerådet (UHR) om å opprette et eget fagorgan på feltet.

For i Norsk senter for forskningsdata (NSD) klassifiseres retorikerne og tekstforskerne helst som medieforskere, lingvister eller litteraturvitere - eventuelt noe annet man antar kan passe med publikasjon eller prosjekt.

Med andre ord klassifiseres tekst- og retorikkforskning vilkårlig, ifølge Berge.

— Vi ble bedømt av et panel av tvers gjennom ikke-retorikere. Som da kom med kritikk som ikke kjentes treffende, sier Tønnesson og beskriver det som flere andre har opplevd fra Forskningsrådets eksperter.

— Står man et annet sted, da har man en annen tenkemåte. Da blir man rett og slett ikke peer-reviewed. Jeg bruker vanligvis, slik vi inviteres til i søknadsskjemaet, å anbefale fagfeller jeg mener hadde vært fornuftige å bruke for å vurdere prosjektene jeg sender inn, men opplever gang på gang at de ikke benyttes, legger Tønnesson til.

Berge er enig og understreker alvoret rundt at fagfeller er nødt til å kjenne sine egne begrensninger.

— Kjenner du ikke området må du si nei takk til å fagfellevurdere. Vi må sikres at dette blir gjort på en ordentlig måte. Her må det ryddes opp, sier Berge.

Ønsker representasjon

De er alle tre enige i at noe må gjøres for å sikre fagfeltets fremtid for kommende generasjoner. De ønsker representasjon.

— Vi opplever at vi har vind i seilene på noen områder, og at det virkelig er behov for vår kunnskap i samfunnet. Men vi får ikke forskningsmidler til å forske på genuint retoriske prosjekter og slik kan det ikke være, sier Tønnesson.

Professor Jens Elmelund Kjeldsen opplyser at de opplever at UHR så langt har vært lydhøre etter at de sendte inn de rundt 85 underskriftene og et ønske om å opprette et fagorgan.

Henvendelsen rettet de til UHR ikke bare for problemene de opplever i Forskningsrådet, men også for å få mer innflytelse over rangeringen av retorikk- og teksttidsskrifter som nivå 1 og 2 i norsk sammenheng.

Ønsket om et eget fagorgan skal tas opp på et møte i UHR sit arbeidsutvalg for humaniora onsdag 10. februar - så nå venter de tre retorikk- og tekstforskerne på hva utfallet blir.

Debatt ● Gaute Einevoll

Forskningsrådet kan ikke begrense seg til å skrive innlegg om det de har lyst til å fortelle om

Har mistenkt Forskningsrådets kunstige intelligens

De håper også den uformelle kontakten med Forskningsrådet vil skape økt bevissthet rundt problemet deres fag opplever.

— Det som har blitt bekreftet i Khrono, er at Forskingsrådet har bygget opp et system de er ganske fornøyde med, og dersom det er ting som ikke fungerer — noe som er rimelig godt dokumentert nå — så er det å anse som særskilt uheldige omstendigheter, sier Tønnesson og håper oppmerksomheten som har vært rundt Forskingsrådet den siste tiden vil gjøre at han og hans kollegaer vil få mer kompetent behandling i kommende runde.

Professor Kjeldsen legger til:

— Vi forsker jo midt i krysningsfeltet av humaniora og samfunnsvitenskap ofte. Det er veldig vanskelig å krysse av på hvilket felt søknadene havner innunder. Enten blir det å krysse av for en veldig snever forståelse av språk innenfor humaniora, eller så er det medieforskning liksom. Da får vi ofte eksperter som ikke kan noe om feltet vårt, sier Kjeldsen.

En av tingene som de har mistenkt kunne være årsaken til at nettopp deres fagfelt har falt mellom alle stoler hos Forskingsrådet, er rådets bruk av kunstig intelligens for å peke ut ekspertpanelene.

I kontakten med Forskningsrådet, ble dette med kunstig intelligens nevnt, ifølge Tønnesson.

— De sier at det ikke er avgjørende hva du kategoriserer forskningen som, men at den kunstige intelligensen skal lese hele søknaden. Men det er jo tegn på at dette ikke fungerer, sier Tønnesson.