Professor om Forsknings­rådet: «Døv på begge ører og blind på begge øyne»

Forskningsrådets tildelinger og avslag i desember, og snarlige nye søknadsfrist for forskerprosjekter i februar, sitter langt framme i pannebrasken på flere forskere om dagen.

Også hos Morgenbladet-spaltist, jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg.

I en kommentar langer hun ut og gir både insentiv- og styringsmodellen i akademia og Forskningsrådet ramsalt kritikk.

Da vi spurte om hun ville skrive et lignende innlegg til Khronos spalter, svarte hun følgende:

«Akkurat nå har jeg dessverre ikke kapasitet til å skrive enda et innlegg om NFR (Norges forskningsråd, journ. anm.). Det er bortkastet tid - dette er en institusjon og et system fullstendig blottet for selvinnsikt.»

I resten av e-posten hun sender Khrono, som hun lar oss sitere i sin helhet, legger hun ingenting imellom.

«De har tilranet seg makten til å evaluere andre»

I e-posten skriver Høgberg:

«Man kan rope så høyt man bare vil, men de som styrer pengesekken lever i den villfarelse at det de gjør er utmerket. De har tilranet seg makten til å evaluere andre, men er uforstående til å bli evaluert selv. Systemet er med andre ord døv på begge ører og blind på begge øyne, men har grådige, sterke hender overalt. I møte med en slik makt er kritikk nytteløst. Det beste man kan gjøre er å gjøre seg mest mulig uavhengig av systemet og ikke bruke tid og energi på det, men bruke tiden på forskning. Ikke pynte på prosjektsøknader for å temmes vilkårlige prosesser. Jeg tar imidlertid gjerne opp tråden, dersom dette systemet er villig til å gå i seriøs dialog om egen rolle og gjøre noe med problemet, men det har jeg foreløpig ikke sett det minste anstrøk til».

Og med det tar hun kritikken mot Forskningsrådet og systemet enda et hakk lenger.

Til Høgbergs påstander i e-posten til Khrono, har områdedirektør Fridtjof Fossum Unander i Forskningsrådet, følgende kommentar:

— Det er vanskelig å forstå en del av påstandene Høgberg kommer med, for eksempel det at vi ikke vil bli evaluert selv. Forskningsrådet sender hvert år ut undersøkelser til våre søkere og andre interessenter og ber om tilbakemeldinger på hvordan vi kan bli bedre. I tillegg har vi kontinuerlig dialog med forskningsinstitusjonene, og vi gjennomfører en rekke eksterne evalueringer av våre virkemidler.

Alle mot alle

I sin kommentar i Morgenbladet, gikk Høgberg løs på det hun mener er et svindyrt byråkrati basert på Hobbes' naturtilstand. Forskere «kastes ut i en alles kamp mot alle i jakten på forskningsmidler», og det er de som er best på å bygge nettverk som får størst uttelling, skriver Høgberg.

Denne naturtilstanden kunne kanskje fungert om kriteriene for å oppnå forskningsmidler var gode, men det mener Høgberg at de ikke er.

Alt i alt mener hun at det systemet som er bygget opp er med å bygge elite, «der forskere i økende utstrekning og med eskalerende fart oppmuntres til å fjerne seg fra folks hverdag og virkelighet».

Til dette svarer Forskningsrådet at de har sendt inn et svar til Høgberg som vil stå på trykk i fredagens Morgenbladet.

— Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen som Høgberg gir i Morgenbladet av tilstanden ved norske forskningsinstitusjoner og i det norske forskningssystemet generelt, skriver områdedirektør Fridtjof Fossum Unander, i en e-post.

les også

Jussprofessorer etter Nav-skandalen: Mener Forskningsrådet har sviktet

Kritisk til for mye fokus på det internasjonale

Høgberg er ikke den første juristen som kritiserer Forskningsrådet.

Etter Nav-skandalen var et faktum i 2019 kritiserte Alf Petter Høgberg, Ingunn Ikdahl og Malcolm Langford Forskningsrådet for å ikke ta juridisk forskning alvorlig nok.

Teoretisk sett, hevdet de, kunne man avdekket feiltolkning av reglene dersom man hadde fått ja og ikke nei til forskningssøknader på området for fem år siden.

Den samme kritikken kommer fra Høgberg: Juridiske prosjekter når aldri opp i konkurranse, med mindre de handler om internasjonale organer eller historiske epoker.

«Selv etter Nav-skandalen har søknader relatert til EØS-direktivenes virkning fått tommel ned. Begrunnelse? For juridisk og med begrenset betydning utenfor Norge. Juristene blir altså for nasjonale selv når EØS-avtalen legges i potten,» skriver hun i Morgenbladet.

Flere støtter Forskningsrådet-kritikk

Men det er ikke bare jussforskere som har ristet på hodet over Forskningsrådet den siste tiden.

Flere har tatt tastaturet fatt, etter å ha lest historien til professor Inger Skjelsbæk i Khrono, hun som fikk bunnkarakter fra Forskningsrådet, men tildelt et ERC Consolidator Grant gjennom EU, etter å ha sendt inn samme søknad begge steder.

Skjelsbæk har sagt til Khrono at folk ikke bør legge så mye arbeid i slike søknader:

— For det er litt lotto dette her.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Forskningsdirektør ved fredsforskningsinstituttet PRIO, Håvard M. Nygård, er blant annet skuffet over Forskningsrådets defensive holdning.

Professor ved Universitetet i Oslo, Benedicte Bull, gir også sin støtte til Skjelsbæks kritikk på Twitter.

Også utenfor landegrensene har folk fattet interesse for Skjelsbæks historie. Filosof og postdoktor ved Göteborgs universitet skriver på Twitter at historien er fryktelig interessant.

Sendte same søknad

I Noreg fekk ho stryk, i EU fekk ho 19 millionar i stjernestipend