Kritikken mot Forskningsrådet

Forskningsråds­direktøren: — Best mulig evaluering av søknadene er viktigste anliggende for meg

Ny direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, har lyttet og notert alle tilbakemeldinger, og sier at fokus nå er å gjøre de riktige grepene før utlysningene i 2022.

Fra et hjemmekontor til et annet fikk Khrono endelig et intervju med Forskingsrådets nye direktør, Mari Sundli Tveit, om kritikken som har rast mot rådets søknadsbehandling den siste tiden.
Fra et hjemmekontor til et annet fikk Khrono endelig et intervju med Forskingsrådets nye direktør, Mari Sundli Tveit, om kritikken som har rast mot rådets søknadsbehandling den siste tiden.
Publisert Oppdatert

Debatten rundt Forskningsrådets søknadsbehandling og rolle har gått varmt i Khronos spalter siden starten av året.

Professor Inger Skjelsbæks historie om hvordan en og samme prosjektsøknad fikk toppscore i det europeiske forskningsrådet (ERC) og 19 millioner kroner i støtte, mens den ble vurdert som ikke støtteverdig i Forskningsrådet, startet det hele.

Siden har flere historier og opplevelser rullet inn.

Hele vegen har Forskningsrådet, institusjonen med mest makt i forskings-Norge, ikke ønsket å stille til intervju, men bare ønsket å svare Khrono på skriftlige spørsmål på e-post eller svart på kritikken i debattinnlegg.

Helt til nå.

— Nå skal vi forbedre oss videre

— Som du selv sa innledningsvis under rundebordskonferansen om tematikken tirsdag, så har du jo selv erfaring både med å søke, få tilslag og avslag fra Forskingsrådet. Det har jo selvfølgelig også tidligere kommet kritikk mot Forskningsrådets søknadsbehandling, men kanskje ikke i like stor grad i offentligheten som den siste tiden. Så du dette komme?

— Det blir feil å sammenligne dette med mine erfaringer, som nå er blitt ganske gamle. Og det er klart at det er gjort endringer i vårt system de siste årene. Vi er veldig opptatt av å hele tiden forbedre oss, være nøye på å utvikle våre kvalitetssikringssystemer og sikre at vi finansierer de riktige prosjektene, sett opp mot resursene som skal brukes på dette. Det vil alltid være en viktig balanse.

Det sier fersk direktør Mari Sundli Tveit.

— Men vi har hatt og har en spesiell årvåkenhet rundt hvordan endringene som har blitt gjort de siste årene har fungert. Forskningsrådet var allerede i gang med prosessen med å se nærmere på dette før jeg kom inn og som skal gå i retning av at det skal gjøres grep frem mot neste års utlysninger, sier Sundli Tveit.

Derfor er hun glad for alle de gode innspillene som kom inn under rundebordskonferansen og understreker at dette var tydelige råd som de nå tar med seg i arbeidet med endringene til utlysningene i 2022.

— Nå skal vi forbedre oss videre. Det viktigste for meg er å sikre at vi har så gode prosesser som mulig. Så en best mulig evaluering av søknadene er ett av de viktigste anliggendene for meg, slår den nye direktøren fast.

Sundli Tveit sier de lener seg på forskning, erfaringer fra andre aktører internasjonalt og tilbakemeldinger fra søkerne, som var bedre i 2020 enn i 2019, i prosessen fremover.

Sundli Tveit sier systemet for søknadsbehandling er basert på forskning, erfaringer fra andre aktører internasjonalt og tilbakemeldinger fra søkerne i de årlige søkerundersøkelsene, der tilbakemeldingene var bedre i 2020 enn i 2019, i prosessen fremover.

Kritikken mot Forskningsrådet

Riktige grep mot riktig administrasjonskostnad

— Det virker som at det er bred enighet i at det er flere åpenbare problemer med søknadsbehandlingen av forskerprosjekt. Og mange har kommet med helt konkrete tiltak som ikke virker å ha nevneverdige kostnader. Hvordan kan det ha seg at Forskningsrådet ikke har tatt dette innover seg tidligere og innarbeidet disse forslagene i sine prosesser?

— Vi gjør alltid mest mulig kunnskapsbaserte vurderinger ut i fra et helhetsbilde og til riktig administrasjonskostnad. Det er en balanse man må finne. Det aller viktigste for meg nå er å se fremover. Jeg både lyttet til og skrevet ned alt som kom frem under rundebordkonferansen, sier Sundli Tveit. Hun legger til:

— Jeg fikk med meg de tydelige signalene om panelsammensetningene, hvordan man velger ut fagekspertene, om ekspertene skal lese utlysningstekstene og hvem som skal vurdere relevans, hvordan tilbakemeldingene gis og om dette med transparens. Transparens er opplagt veldig viktig for både tillit og legitimitet. Nå er det viktig å få gjort de riktige grepene før neste runde.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-

BLI VARSLET OM SISTE NYTTLast ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg-

På spørsmål om hvilke av de konkrete forslagene som har kommet frem, som blant annet muligheten for å gi panelene tilsvar før endelig avgjørelse, sikre at ekspertene kommenterer et minimum antall ord eller rangering av støtteverdige prosjekt, som er aktuelle å ta tak i med det samme, svarer Sundli Tveit:

— Det er ikke riktig for meg å konkludere på dette etter bare noen dager etter rundebordkonferansen. Jeg tror jeg skal la den planlagte prosessen gå sin gang. Noen av forslagene er det ikke knyttet store kostnader til, mens andre vil ta mer tid og ressurser i systemet, så vi må finne ut hva som er riktig og ikke å gjøre. Om vi nå skal ha grep klare til neste runde, så har vi ikke så lang tid. Men vi har et godt grunnlag for å gjøre endringer nå, sier Sundli Tveit.

Hun understreker også at dette er noe hver eneste medarbeider i Forskningsrådet er opptatt av.

— Det er et stort engasjement i hele organisasjonen om å gjøre dette på den riktige måten, sier Sundli Tveit.

Helt sentralt med riktig ekspertise

— Det har vært mye fokus på dette med utvelgelsen av eksperter. Hva er denne kunstige intelligensen som brukes og hvordan fungerer den? Hvorfor går ikke Forskningsrådet i større grad inn for å velge de ekspertene som søkerne selv har foreslått?

— Den kunstige intelligensen brukes først og fremst til å plassere søknader i ulike fagområder. Men det er viktig å si at den bare fungerer som beslutningsstøtte, den tar aldri beslutninger alene. Det er utrolig viktig og helt sentralt at man får gode fageksperter og paneler for å få en riktig vurdering av søknadene. Og det er en kjempekrevende jobb å få på plass over 700 fageksperter, sier Tveit. Hun legger til:

— At man ikke får ekspertene man selv har foreslått kan rett og slett være fordi noen sier nei. Når vi spør er det ikke alltid vi får ja. Vi gjør virkelig en veldig stor innsats for å få riktig ekspertise inn i disse panelene. Og vi ferdigstiller ikke den jobben før vi kjenner til søkermassen. Men vi lytter til de tilbakemeldingene som har kommet rundt dette og merker oss det.

— Dette står høyt på min agenda

Mange spørsmål sto fremdeles på Khronos liste da vår tilmålte tid på 30 minutter gikk mot slutten.

Likevel rakk vi et kort svar på spørsmålet om hva den ferske direktøren tenker rundt innspillene fra de unge forskerne.

Om de vil gjøre noe med tilbakemeldingen om at det er krevende med bare én stor søknadsfrist i året. Om de vil se nærmere på å få på plass flere søknadstyper. Og om de vil kutte ut karantenen på to år for alle som er ferdig med doktorgrad før de kan søke som prosjektledere.

— Det å legge til rette for unge talenter vil helt klart være viktig for meg som leder. Hva vi skal gjøre i denne prosessen er et større spørsmål. Men jeg kan garantere at dette står høyt på min agenda, sier Sundli Tveit.

Powered by Labrador CMS