forskningsrådet

Forskningsrådet lover bedre tilbakemeldinger

Bedre kvalitet i ekspertpanelenes vurderinger, en tilbakemelding på søknaden som begrunner søknadsresultatet på en god måte og bedre informasjon. Det skal søkere kunne forvente av tilbakemeldingene de får fra Forskningsrådet.

Forskningsdirektør Mari Sundli Tveit gjøre grep når det gjelder søknadsbehandlinger.
Publisert

I innledningen av 2021 var det stor debatt rundt Forskningsrådets søknadsbehandlinger i Khrono.

Fakta

Behandlingsprosedyre for forskerprosjekt-søknader i 2022

  • Først behandles søknadene i en felles prosess, i et sett av paneler som er inndelt etter søknadenes forskningsinnhold. Søknadene blir vurdert uavhengig av hvilket tema i utlysningen søkeren har valgt. Deretter vurderes søknadens relevans for valgt tema.
  • Søknader som i utgangspunktet er rettet mot andre temaer enn Banebrytende forskning (FRIPRO), men ikke får bevilgning, vil konkurrere om midlene til Banebrytende forskning dersom de oppfyller kvalifiseringskravet: karakter 6 eller 7 på alle kriteriene som panelet vurderer.
  • Administrasjonen legger fram alternative rangerte lister til porteføljestyrene, som beslutter hvilke søknader som får bevilgning.

Se mer info her.

Kilde: Forskningsrådet

Forskere fortalte om sine historier og opplevelser, og mange husker kanskje spesielt historien om professor Inger Skjelsbæk, som fikk bunnkarakter av Forskningsrådet, samtidig som hun fikk prestisjestipend fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).

Les mer om hva Skjelsbæk opplevde i denne Khrono-artikkelen fra januar.

— Har fått en rekke gode innspill

I midten av mars stilte Forskningsrådets nye direktør, Mari Sundli Tveit, omsider opp til intervju med Khrono, og fortalte at hun hadde lyttet til og notert alle tilbakemeldingene som var kommet om forksningsbehandling.

Hun uttalte blant annet at fokuset hennes fremover skulle være å gjøre de riktige grepene før utlysningene i 2022.

— Nå skal vi forbedre oss videre. Det viktigste for meg er å sikre at vi har så gode prosesser som mulig. Så en best mulig evaluering av søknadene er ett av de viktigste anliggendene for meg, slo den nye direktøren fast.

Tirsdag denne uken meldte Forskningsrådet at de gjør endringer i søknadsbehandlingen.

— Neste års utlysninger for forskningsorganisasjoner er publisert. Vi har fått en rekke gode innspill til søknadsprosessen, og har nå gjort flere endringer i behandlingen av Forskerprosjekt-søknader, skriver Forskningsrådet på sin hjemmeside.

Videre står det:

— Siden forrige søknadsfrist har søkere og andre interessenter svart på flere spørreundersøkelser gjennom året og gitt oss mange forslag til hvordan vi kan forbedre søknadsprosessen. Vi har planlagt en rekke endringer i 2022.

Endringene skal blant annet gi bedre kvalitet i ekspertpanelenes vurderinger, en tilbakemelding på søknaden som begrunner søknadsresultatet på en god måte og bedre informasjon om hva som skjer i de ulike trinnene av søknadsbehandlingen.

— Gradvis utvikling

— Blant annet har vi jobbet for å sikre at den enkelte søker får et godt svar på sin søknad og har bedre mulighet til å sette seg inn i hvordan den er vurdert, uttaler administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

Tiltak som forutsetter større omlegginger av prosessen eller teknisk utvikling blir vurdert fram mot senere utlysninger. Det gjelder for eksempel forslagene om stående paneler som søker selv kan velge blant, og ulike former for å begrense antall søknader som gis full behandling, som totrinns søknadsprosess.

— Dette er starten på et arbeid som vil gi store endringer fremover. Utviklingen vil skje gradvis, med utgangspunkt i et godt kunnskapsgrunnlag, og i dialog med forskningsmiljøene. Det er viktig at søkerne skal ha forutsigbare rammer, og at alle endringer vi gjør står seg godt over tid, sier Sundli Tveit.

Det informeres ellers om at det i slutten av november og starten av desember skal arrangeres webinar for alle som skal søke forskerprosjekt i februar.

Powered by Labrador CMS