forskningsrådet

— Frigi vurderingene som blir gjort i Forskningsrådet

Direktør i NTNU Energi Johan Hustad mener Forskningsrådet må bli bedre på tilbakemeldinger og anbefaler at vurderinger blir frigitt.

Johan Hustad, direktør NTNU Energi.
Johan Hustad, direktør NTNU Energi.
Publisert Oppdatert

Johan Hustad er i dag direktør ved NTNU Energi. Han har blant annet også fartstid som prorektor for innovasjon ved NTNU.

De siste 20 årene har Hustad sittet i forskjellige programstyrer, det som nå heter porteføljestyrer i Forskningsrådet, og han sitter i et slikt styre nå. Han er med andre ord en av de som har hatt det endelige ordet når penger skal fordeles.

— Etter mitt syn har det vært en betydelig forbedring av søknadsvurderingene, sier Johan Hustad, til Universitetsavisa.

Anbefaler god tilbakemelding

Reaksjonene til Hustad kommer i kjølvannet av Khrono sin omtale av forskere som ble avvist av Forskningsrådet i Norge, men fikk tilslag i EU. Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, har deretter tatt til ordet for å få en internasjonal vurdering av søknadsbehandlingen i forskningsrådet.

— Jeg synes at forskerne skal få en god skriftlig tilbakemelding på søknadene, noe som ikke er tilstrekkelig godt ivaretatt i dag. Det beste ville etter mitt syn være å frigi alle fagfellenes vurderinger og karakterer anonymt, sier Hustad til Universitetsavisa.

Han trekker fram at det vil gi forskerne bedre innsikt og muligheter til forbedringer av søknader før neste runde.

Etterlyser dialog

Tor Grande er prorektor for forskning ved NTNU. Han forteller til Universitetsavisa at han selv som forsker har erfart å få ulik skår på likelydende søknad.

Grande sier at han er enig i at en internasjonal evaluering av Forskningsrådet kan være et viktig tiltak, men spør hvor ofte dette skal gjøres.

Grande forteller at NTNU har vært opptatt av dialogen mellom universitetet og rådet, og at de har registrert at denne dialogen ikke er like god som før.

— Det er mulig at en bedre dialog hadde redusert den tilsynelatende konflikten omkring evaluering og behandling av søknader, sier han til Universitetsavisa.

Han trekker også fram overfor Universitetsavisa at han opplever at debatten blir litt feil. Selv om fagfellevurdering kanskje ikke er perfekt, sier han at mener det er det beste man har.

— Når bare fem til ti prosent får godkjent søknaden er nåløyet trangt, og da er det mange gode søknader som ikke får finansiering. Budsjettet til Norges forskningsråd har ikke økt i takt med den økende grunnfinansieringen av sektoren, og noe som betyr at flere forskere søker om de samme midlene, sier Grande til Universitetsavisa.

Powered by Labrador CMS