Gode innspill om vurdering av forskningsprosjekter

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fagekspert i Europakommisjonen Friederike U. Hoffmann har i sitt innlegg i Khrono 12.2 flere gode betraktninger om hvordan Forskningsrådet kan videreutvikle søknadsbehandlingen etter mal av søknadsbehandlingsprosessene på EU-nivå. Hoffmanns betraktninger resonnerer godt med pågående interne utviklingsprosjekter i Forskningsrådet.

Forskningsrådet jobber kontinuerlig med å forbedre og videreutvikle søknadsbehandlingen vår og vi henter informasjon både fra forskningen på feltet, fra bred innsikt i internasjonal praksis og gjennom søkerundersøkelser. Da vi i 2019 la om søknadsbehandlingsrutinene våre hadde vi et godt kunnskapsgrunnlag for omleggingen. Blant annet ba vi NIFU gjøre en systematisk sammenligning av våre og andre forskningsfinansiørers støtteordninger og vurderingskriterier. Vi gjennomførte også en sammenligning av våre og EUs søknadsbehandlingsrutiner for forskerprosjekt/Research and Innovation projects (RIAs). Derfor har vi nå søknadstyper og søknadskriterier som ligger tett opp EU, og dette gir oss et godt grunnlag for videreutvikling av våre prosesser.

Forskningsrådet finansierer også et offentlig sektor-ph.d. prosjekt som systematisk sammenligner EUs og Forskningsrådets panelbehandling av søknader. Vi er også i dialog med andre forskningsmiljøer om disse spørsmålene, herunder pearlaborotory som ser systematisk på hvordan tilbakemeldinger til søkere kan forbedres. Vi bruker også innsikt og tilbakemeldinger fra søkerundersøkelser til systematisk forbedring, og ser at vi har fått signifikant bedre evaluering fra 2019 til 2020.

Selv om Forskningsrådet kan lære av EUs søknadsbehandlingsrutiner er det ikke sikkert at en direkte kopiering av EUs rutiner vil være mulig. Kan hende er det heller ikke ønskelig. Mens én enkelt RIA- tildeling på EU-nivå ofte beløper seg til langt over hundre millioner kroner, ligger et forskerprosjekt fra Forskningsrådet mellom 4 og 12 millioner kroner. Det er ikke uvanlig å bruke en hel dag per RIA-søknad for å utarbeide og kvalitetssikre tilbakemeldinger til søkerne, og panelene sitter ofte sammen en hel uke i strekk. Dette gjør det blant annet enklere å gjennomføre løpende kvalitetskontroll av panelrapportene og sikre dialog mellom kvalitetskontrollører og panel, som Hoffman viser til. Slik sett er det mer relevant å sammenligne Forskningsrådets søknadsbehandling av forskerprosjektsøknader med EUs behandling av søknader til ERC og MSCA.

Gjennom digitaliseringen av panelmøtene våre og utviklingen av systemer som legger bedre til rette for digital samhandling ser vi at vi har potensial for å få til enda mer effektiv dialog om og kvalitetssikring av søknadene. Slik arbeider vi for å få til enda bedre søknadsbehandling uten å måtte øke ressursene som går med til behandlingen.

Hoffmann hevder også at «Det er tydelig at det mangler klare og enhetlige retningslinjer og definisjoner for bruk av karakterskala» i Forskningsrådets panelvurdering av søknadene. Hun mener også at porteføljestyrenes bevilgningsvedtak ikke er basert på tydelige og bindende kriterier for rangering mellom støtteverdige søknader. Dette stemmer ikke. Alle ekspertpanel blir bedt om å sette karakterer basert på definerte kriterier. Og så er det som vi har påpekt i tidligere innlegg at det i enhver fagfellevurdering vil være innebygget en menneskelig vurdering.

Når det gjelder bevilgninger gjort av porteføljestyrene, tas det kun hensyn til ekspertpanelenes vurdering og kriteriene i utlysningen for bevilgninger til Banebrytende forskning - FRIPRO (Forskningsrådets direkte nasjonale parallell til EUs ERC/MSCA). For bevilgninger til spesifikke tema tas det i tillegg hensyn til søknadens relevans for temaet.

Forskningsrådet ønsker å forbedre og videreutvikle vår søknadsbehandling og har også signalisert dette tydelig i tidligere innlegg. Selv om det er noen av de generaliserende beskrivelsene Hoffmann gir av Forskningsrådets søknadsbehandling som vi ikke kjenner oss igjen i, resonerer flere av hennes betraktninger godt med pågående utviklingsprosjekter i Forskningsrådet.