Glasnost i Forskningsrådet?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Områdedirektør Unanders siste innlegg i vinterens debatt om evalueringsrutiner er mer imøtekommende mot kritikken som har blitt reist enn det første. Innlegget handler om litt av hvert, men dessverre er kun et fåtall av de konkrete spørsmålene som er reist om evalueringsprosedyrene forsøkt besvart. Men innlegget avsluttes i alle fall positivt med setningen «Vi ønsker å ha en god dialog med forskningsmiljøene og dette vil vi ytterligere vektlegge fremover». Konkret inviteres det også til et dialogmøte med forskere og deres institusjoner i mars.

Men en god dialog med forskere vil kreve mye mer enn et dialogmøte. I disse dager følger nordmenn pressekonferansene med andre viktige samfunnsinstitusjoner som Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet med stor interesse. Her svarer toppledelsene på detaljerte spørsmål fra journalister om den aktuelle koronasituasjonen, strategiene som er valgt, og ikke minst den faglige begrunnelsen for disse. Dette gir tillit og legitimitet til vanskelige beslutninger som må tas. Kontrasten til Forskningsrådets kommunikasjon med omverdenen, som til og med nektet å stille i intervju med Khrono, kunne knapt vært større.

Hvis Forskningsrådet mener alvor med ønsket om å ha en god dialog med forskerne, kan de ikke begrense seg til bare å skrive innlegg om det de har lyst til å fortelle om. Som Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet må de svare detaljert på konkrete spørsmål fra journalister og forskere. Som for lederne i disse institusjonene, må topplederne i Forskningsrådet vise at de er innforstått med valgene de har gjort og gjør, dvs. tar ansvar og er «accountable». Fra Forskningsrådets web-sider ser vi at hele 18 personer jobber med kommunikasjon i institusjonen, så dette er mulig å få til hvis viljen er til stede.

Med håp om en slik økt åpenhet, glasnost som det het så fint på 80-tallet i øst, ber jeg om konkrete svar fra Forskningsrådet på følgende spørsmål her på Khrono. De har alle blitt stilt i innlegg på Khrono tidligere i debatten, for eksempel mitt, men har så langt ikke blitt besvart av Forskningsrådet så langt jeg har kunnet se. Spørsmålene er nummerert, slik at det skal være mulig å huske på alle:

1. Stiftelsen Dam, som fordeler nesten 400 millioner kroner årlig, har utarbeidet rapporten «Bedre søknadsbehandling» som i detalj beskriver hvordan søknadsvurderingene gjøres hos dem. Med utgangspunkt i forskning på feltet, forklarer rapporten videre hvorfor vurderingsprosedyrene er valgt som de er. I et nylig innlegg i Khrono har de også beskrevet interessante funn fra forskning de har gjort på sin egen søknadsevaluering. Har Forskningsrådet tilvarende offentlig tilgjengelige dokumenter som beskriver begrunnelsene for hvorfor søknadsbehandlingene gjøres som den gjør? Hvis ikke, er dette noe som det jobbes med?
2. Når man søker European Research Council, kan man selv bestemme hvilket fagpanel som skal vurdere sin søknad. I Forskningsrådet har søkerne i dag ikke denne muligheten. Der plasseres søknadene i panel basert på en kombinasjon av AI-programmer (kunstig intelligens, red.anm.) og saksbehandlerskjønn. Hva er begrunnelsen for at Forskningsrådet har valgt en annen ordning enn European Research Council? Er det aktuelt å endre denne ordningen slik at søkerne selv kan få velge panel?
3. Er det mulig å få tilgang til AI-programmet som brukes til å plassere søknader i paneler i årets søknadsrunde, eventuelt det som ble brukt i 2020?
4. Unander nevner i sitt siste innlegg at «alle søknader vil bli kommentert av et samlet panel i 2021». Det er et skritt i riktig retning, men hva innebærer det konkret? Vil hver enkelt paneldeltager gi sine karakterer og skriftlige vurderinger uavhengig av hverandre før panelmøtet? Forskning på panelbeslutninger har fremhevet at en slik uavhengighet av fageksperter er avgjørende for å hindre uheldig paneldynamikk. Vil karakterer og skriftlige vurderinger fra hver enkelt paneldeltager bli gjort tilgjengelig for søkerne?
5. Fra saksbehandlere i Forskningsrådet har jeg fått inntrykk av at essensielt alle søknadsvurderinger fra paneler i dag godkjennes uten videre. Er det vurdert å innføre en ordning hvor søkerne kan komme med kommentarer til panelvurderingene (som eventuelt igjen kan bli kommentert av panelet) før de eventuelt videresendes videre til porteføljestyrene?

Forskningsrådet har en stor og kompetent stab, og det virker unødvendig at de har havnet så bakpå når det gjelder søknadsevaluering og kommunikasjonen rundt denne. Dette er jo også et styreansvar, og personlig har jeg her savnet et synlig engasjement fra dette. De burde være aktivt med i debatten, og i alle fall påse at ledelsen ikke sover i timen.

På hjemmesiden til Forskningsrådet står det «vi har eit styre som har brei innsikt i forsking, innovasjon, næringsliv og andre samfunnsspørsmål. Medlemmane i styret representerer alle delar av landet gjennom ei god geografisk spreiing.» Jeg vet ingenting om styrets arbeidsform eller kultur, eller i hvilken grad de har diskutert Forskningsrådets evalueringsprosedyrer. Det vet vel nesten ingen andre heller siden de oppsiktsvekkende nok har valgt å ha lukkede styremøter.

Uansett, kan det være at styremedlemmene har hatt litt for mye fokus på interessene til egen institusjon, bedrift eller landsdel og har forsømt interessene til de tusenvis av forskerne landet rundt som søker om forskningsmidler?